tirsdag 27. april 2010

Hvorfor?

Et par blogginnlegg har fått meg til å reflektere litt rundt motivasjonen min for å løpe - Siri tar opp treningens helsebringende egenskaper, og Maratonmormor snakker om hvordan man klarer å motivere seg til å ta på joggeskoene uansett form, vær og lyst. For det er jo ikke slik at trening alltid er gøy og lystbetont! Ikke for min del, i hvert fall. Så hva driver meg?

Da jeg startet å jogge i fjor sommer, slet jeg mye med stressrelaterte skulder- og armplager, og fikk streng beskjed fra legen om å trene regelmessig. Enda viktigere: De siste fem årene har jeg fått to barn og levd i et kaos av søvnmangel, slit, studier og kveldsjobbing, noe som gjorde meg mer og mer rastløs og ute av stand til å slappe av når anledningen bød seg. Da jeg begynte å trene for skuldrenes skyld, kjente jeg at gevinsten var dobbel: Endelig gikk det an å sette seg ned med en bok og en kopp te! Tre treningsøkter i uka holder både skuldre og rastløshet i sjakk - det er min motivasjon for å ikke sluntre unna! At det i tillegg er sosialt og hyggelig å delta på Treningscampen er et ekstra pluss. Jeg hadde vel neppe klart å komme meg ut i tyve kuldegrader denne vinteren hvis ikke en håndfull campere ventet i Frognerparken...

Løpekonkurranser er også en bonus. Det gjør treningen mer meningsfull, og det er gøy å løpe sammen med andre mosjonister. Kanskje klarer man å komme seg forbi et par stykker, også? Men jeg vokter meg vel for å stille for høye krav til "persing" og tider... Jeg synes det er nok som skal presteres på jobb og på hjemmebane. Jogging skal være en hobby, ikke mer. Og for å være helt ærlig: Å løpe 10 eller 21,1 km er da faktisk ikke så verst, uansett tid.

Dagens tall: Det ble en rask joggetur før middag. Den vanlige Bygdøyrunden, ca. 7 km, 40 min. Jeg økte farten i alle bakkene, noe som fikk pulsen godt opp. En fin økt med god musikk på øret, sol, seilbåter, blåklokker og hester.

lørdag 24. april 2010

Sentrumsløpet

Så har jeg deltatt på Sentrumsløpet også! Det var absolutt en positiv opplevelse. Etter en del stress på formiddagen (mye organisering og logistikk når man har to småunger som skal transporteres hit og dit og passes her og der - stor takk til tante Hanne som hadde dem når vi løp! :) - i tillegg til å sørge for seg selv og alt man trenger) sto jeg klar med både riktige sko og iPod i god tid før start. Løp i pulje 3, men var litt "frekk" og startet noe tidligere enn målsetningen på 56:30 skulle tilsi. Følte meg ikke frekk lenge - jeg løp forbi sikkert 1000 mennesker, så her er det mange som har lite selvinnsikt! Skal prøve å ikke være sur og grinete, men det var en smule slitsomt å springe så ujevnt - få farten bremset helt ned for så å måtte ta en spurt på fortauet for å komme seg forbi folk. Nåja. Hovedpoenget er - tata - at jeg perset! 55:04 ble den offisielle tiden, som stemmer med min egen (55:07 - se flere detaljer her). Det gir en snittid på 5:31, som er godt over forventet. Det beste var vel at jeg hadde mer å gå på, at komfortsonen min er utvidet :P, og at det gikk så greit hele løypa gjennom. God musikk (bl.a. mye Aha, Pulp, Rybak, Bowie), fint vær, lette ben, psykisk deilig å ha mange bak seg... Régis og Torfinn gjorde også gode løp (resultatliste her), og alle var enige om at det hadde vært en fin dag :) Den ble avsluttet på Santino's med Siri, Åshild, Ingunn osv. fra camp'en, og mange andre. Veldig hyggelig!

torsdag 22. april 2010

Rolig trening - altfor rolig musikk

Var litt spent på formen i dag, siden jeg for bare få dager siden følte meg døden nær der jeg lå og kaldsvettet i sengen. Dessverre tror jeg ikke jeg kan skylde alt for mye på sykdommen hvis det går dårlig på Sentrumsløpet lørdag - det blir nok heller et resultat av at jeg er så redd for å lide. Uansett; Sats sto for tur etter jobb i dag og jeg gledet meg veldig til litt trening etter så mange dager uten bevegelse. Tok det veldig rolig i begynnelsen, men økte farten etter hvert da jeg kjente at kroppen hang fint med. 5 km/29 min og 10 min romaskin. De nye Adizero Aegis'ene sitter perfekt! Derimot var musikken håpløs - jeg hørte på avslutningen av halvmaratonlista. Bare svisker, jo! Selv i mitt bedagelige tempo trenger man noe annet enn "Crying in the Rain" og "Exit Music", så 10 km-lista skal jeg definitivt jobbe mer med. Joda, "Shine On You Crazy Diamond" er fin, den. Men ikke i 5:00-tempo, kanskje...

tirsdag 20. april 2010

Syyyk!

Usj, så måtte jeg selvfølgelig bli syk igjen. Denne gangen av en skikkelig ekkel virusinfeksjon jeg ikke aner hvor kommer fra - ingen andre jeg har hatt nærkontakt med har i hvert fall lignende plager. All den nydelige søndagsmaten kom opp igjen, og de siste to dagene har jeg tilbrakt i sengen, med feber og vondt i hele kroppen. Herlig oppladning før Sentrumsløpet... Jaja, så har jeg i det minste noe å skylde på! Og siden sykdommen kom på et veldig ubeleilig tidspunkt jobbmessig (ph.d.-kurs hele uka, skulle hatt innlegg torsdag, må melde meg av hele greia og ta det på nytt neste år) får jeg nå heller bare være glad for at resten av uka blir litt roligere. I helgen fikk jeg låne Min Kamp 3 og 4, så kveldene framover skal brukes til å lese!

lørdag 17. april 2010

Morgentur på Bygdøy

Å, så glad jeg er for at våren har kommet til Bygdøy! Ingenting er som en rask morgentur langs stranden. Dvs., rask og rask. Jeg starter med en god nyhet: Låret er definitivt bedre! Det plaget meg ikke nevneverdig da jeg løp, så det har klart skjedd en fremgang de siste to ukene. I tillegg var bena lette og kjappe, så halvmaratonet forrige helg har tydeligvis bare virket positivt på formen. Kondisen, derimot! Jeg pruster som en blåhval og klarer bare ikke å få opp tempo. Ble faktisk forbiløpt av noen middelaldrende venninner som skravlet verre... Så nå må jeg visst bli flinkere med intervalltrening! Nåja, fordelen med å løpe rolig er at man får nytt synet av de vakre blåveisene som pynter opp langs skogsstiene på Bygdøy. For et paradis, to hundre meter fra hjemmet mitt!

Nå lukter leiligheten godt av Boeuf Bourgignon som putrer i jerngryta: oksekjøtt, løk, hele sjalottløk og hvitløksfedd, champignon, gulrot og bacon skal koke i timesvis i rødvin. Det er til i morgen, da kommer Torfinn og Hanne på middag. I kveld står ekte fransk choucroute på menyen. En ordentlig gourmethelg, med andre ord! Jammen godt jeg løper innimellom :)



torsdag 15. april 2010

Nye sko!


Etter søndagens personlige seier syntes jeg at jeg fortjente en belønning: Sko til konkurranser! Mizunoene har jo tydeligvis krympet, og to par sko bør man vel ha når man løper såpass som jeg gjør. Så da tenkte jeg at tiden var inne for noen lettvektere.
På forhånd hadde jeg sett meg ut Adizero Adios eller Nike Lunaracer+2. Jenta på Løplabbet var skeptisk siden jeg aldri har hatt lettvektssko, men mente at Lunaracer'ne ga tilstrekkelig støtte. Jeg ble for min del veldig skuffet over dem - de var ikke gode å ha på foten! Som harde pensko. Adios'ene var veldig gode, men da "knakk" høyreleggen innover. Adizero Aegis, derimot, støttet godt nok. I tillegg satt de fantastisk godt på foten, og er lette (238 gram). At de ser kule ut er heller ingen ulempe! Så nå er jeg klar for Sentrumsløpet...

- Såfremt høyre lår blir bedre. Jogget en kjapp tur i går kveld, og hadde tidligere i dag så vondt at jeg slepte benet etter meg. Fryktet at det skulle bære rett tilbake til gamle uvaner som sofa, portvin og potetgull! Men i kveld har jeg gått en 7 km lang tur på Bygdøy, uten store smerter. I morgen blir det treningsfri, så får jeg heller ta en lengre tur med godt dempede sko i løpet av helgen.

søndag 11. april 2010

Konge!


Bilde tyvlånt fra http://treningscamp.blogspot.com/ -
Siri, Torfinn, Régis og jeg før start!

Hvis jeg skal gjengi dagens halvmaratondebut med ett ord. Hvis jeg skal bruke noen flere: vonde ben, gode sko, kvalm av saft, bra musikk, strålende sol, fornøyd med tiden, kjempestolt!

Dagen startet noe dramatisk; 15 min før start får jeg råd fra Siri om at jeg bør skifte sko, da de gode gamle Mizuno'ene har krympet (? alternativt at føttene mine har vokst?) og jeg hadde vondt i tærne allerede da jeg gikk hjemmefra. De nye Saucony'ene var i Fredrikstad, men siden de er nye tok jeg ikke sjansen på å løpe med dem. Vel, jeg forsto at Siri hadde rett kl. 12.45. Pappa kaster seg i bilen som en annen James Bond, i farten presterer jeg å gi ham iPod'en min, og de neste fjorten minuttene er rimelig preget av panikk. Nåja; 10 sek. før start står jeg klar med større sko, fiklende med øretelefonene. Puh.

Jeg hadde bestemt meg for å starte i 6-tempo, og så heller øke halvveis. Første runde går på 5:48, deretter 5:55, 06:04 og 06:08. Det var liksom ikke mer å hente på slutten - jeg var stiv og vond i bena, og hadde nok med å holde stilen. Men jeg er strålende fornøyd med at snitttiden ble på 05:59 - akkurat etter planen! Det var aldri spesielt behagelig, men jeg måtte ikke gå i kjelleren heller. (Å løpe maraton, derimot, tenkte jeg underveis, må være like ille som å føde! Milde himmel.) Herlig å løpe i solen, og koselig å være på "hjemmebane". Det som var kjedelig, derimot, var at så få på mitt nivå deltok. Jeg løp alene stort sett hele veien, før jeg ble tatt igjen av resten fra midtveis og utover - det var ganske psykisk tungt. Da jeg passerte for 3. gang føltes det som en enorm befrielse at ingen kom til å løpe forbi meg mer, og da jeg faktisk tok igjen to stykker (og dermed unngikk sisteplassen!), følte jeg at avslutningen skulle bli et eneste paradeløp. Det ble det nesten, i hvert fall ;) Tid på egen klokke: 02:06:27.

Låret plaget meg ikke for mye, og de nye skoene var særdeles komfortable å løpe med (og ikke en millimeter for store! Fatter ikke hva som har skjedd med føttene mine...) Siri ga meg drahjelp til å fullføre med stil, og jeg fikk meg et etterlengted glass vann (ble så utrolig kvalm av all saften underveis!). Etterpå har jeg følt meg som en olding med revmatisme, men en veldig fornøyd en sådan. Gleder meg allerede til Göteborgsvarvet!

Garmin: http://connect.garmin.com/activity/29687286 (Legg merke til at jeg løp feil en gang! Heldigvis unngikk jeg å bli disket, da det ikke var noen snarvei. Skjønner jeg må jobbe med retningssansen før neste løp også... Tempofallet mot slutten skyldtes at jeg klarte å miste drikkeflasken, skikkelig amatørtabbe. Godt ingen snublet i den...)


onsdag 7. april 2010

Treningscamprunden er fri for snø!

Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at gamlerunden er tilbake, den med så mange muligheter, snarveier, alt for enhver smak og lyst... Og det passet spesielt bra i kveld, da jeg ikke turde å utfordre skjebnen med å løpe for raskt på det vonde benet. Burde jammen ha vondt litt oftere - det var første gang på en Treningscamp at jeg ikke følte meg som en prustende og pesende blåsebelg, jeg kunne faktisk ha fortsatt hele kvelden ;) Men låret ga klar beskjed om at det fortsatt føler seg mishandlet, så jeg gjorde nok lurt i å ta det med ro. Gikk hjem, så det ble totalt 6,5 km jogg - helt passende. Nå skal jeg ha løpefri helt fram til søndag, så har smertene forhåpentlig forsvunnet til Fredrikstadløpet (de får heller komme tilbake neste uke!).

Da jeg kom hjem var det rett i dusjen, før jeg kunne sette meg til bords og nyte kveldsmaten min bedre halvdel hadde laget: tagliatelle med scampi og chili! Og til dessert; en boks flybåren, utsøkt sjokolade fra en av Lyons beste "chocolatiers"... En perfekt slutt på kvelden!

tirsdag 6. april 2010

JAA!

Jippi - jeg kom på tredjeplass i påskeutfordringen! Og er dermed den heldige vinner av en flott Falke løpevest:


Denne premien setter jeg utrolig stor pris på, det er veldig motiverende å ha fine klær på seg når man trener, og foreløpig har jeg ikke fått opparbeidet meg noen stor løpegarderobe... Så takk til Hanne Lyngstad som donerte premiene! Og takk til Siri for den fine utfordringen, som inspirerte flere av oss til å komme et steg videre.

Låret er litt bedre i dag - jeg kommer på Treningscampen i morgen, men kommer til å ta det rolig i den korte løypa, med mindre smertene forsvinner helt.

mandag 5. april 2010

Når alt kommer til alt...

... er jeg i grunnen litt stolt over å ha pådratt meg en belastningsskade! For mindre enn et år siden var jeg ikke i stand til å løpe 5 km i ett strekk, og kroppen ante knapt hva høy puls var. Så dette får jeg tåle! Dessuten har det vært bedre i dag. Vondt i morges, men da vi gikk tur langs Hvervenbukta var det absolutt levelig. Bestemte meg derfor for å sanke noen siste kilometre på SATS; påskeutfordringen avsluttes jo som kjent i dag. Jeg tok det veldig med ro og varierte med rask gange og stigning innimellom. 5 km totalt. Det gikk fint, men beinet var ikke seg selv. Jeg turte ikke legge all tyngde på det, og løp keitete og skjevt. Kunne aldri, aldri løpt halvmaraton i dag! Så nå er jeg nødt til å ta det med ro resten av uka, og håpe på det beste.

Uansett: Jeg endte opp med 51 km! (53,5 hvis jeg tar med skikilometre delt på to, det er også lov...) Jeg er veldig, veldig fornøyd med å ha løpt så mye de siste 10 dagene, selv om det kanskje ble litt i overkant intenst for den skrantne muskulaturen min. Og selv om det sikkert ikke holder til å slå de andre, gale(re) damene på Treningscampen, fortjener jeg definitivt en belønning. Derfor setter jeg meg nå ned med et gullbrød (siste rest av påskeegget - hvorfor er alltid marsipanen igjen til slutt, tro...?) og Jo Nesbø!

PS. Jeg skal ta et skritt videre og begynne å legge ut bilder på bloggen. Foreløpig starter jeg med
ett fra påskeferien, tyvlånt fra min svigerinne:





(Nei, jeg er ikke spesielt glad i å ake...)

søndag 4. april 2010

Smerte!

Jeg var så fornøyd forrige uke; 20 km sist lørdag og 7 km mandag. Tirsdag kjente jeg litt smerter i det høyre låret. Jeg kjente enda mer under intervalltreningen onsdag, riktignok ga det seg noen meter ut i hvert drag, men det gjorde noe inn i hampen vondt hver gang vi startet. Nåja, dagen etter bar det til hytta, og jeg antok at tre dager med påskegodt og peiskos kom til å jage alle vondter på dør. Dengang ei. Med én gang vi var tilbake fra fjellet løp jeg Bygdøy-runden min. Noe så smertefullt! Det gikk et glødende spyd gjennom låret hver gang jeg satte foten i bakken. Mer presist kan jeg ikke beskrive det... Men antar at det dreier seg om en muskelstrekk eller noe slikt. Det rare var at det ikke gikk over - etter ca. 20 min ble det litt mindre intenst, men fortsatt forferdelig vondt. I tillegg er jeg syk, forkjølet med febertendenser. Halsen er full av slim, ørene potte tette. Rett og slett en dårlig idé å løpe i dag! Følte meg som en krøpling med blyben i kvikksand. I tillegg må jeg ha hatt feberrier da jeg kledde på meg - ikke bare hadde jeg på meg to ullgensere og jakke, men til og med strømpebukse! I solen var det jo nesten bikinitemperatur. Jaja, det kan jo bare gå oppover etter dettte. Men låret må bli bedre, ellers er jeg nødt til å stå over Fredrikstadløpet!

Det er selvfølgelig Siris påskeutfordring som har fått meg til å løpe over evne denne uken. Siden Ingunn holder kilometerantall tett til brystet, gjør jeg det samme... Men personlig rekord har det i hvert fall blitt! Og det er vel verdt litt ubehag :-)

Og joggeskoene jeg har "overtatt" fra Siri var veldig behagelige, så vidt jeg kunne fornemme - myke og gode!

Ellers håper jeg Siri har fått opp humøret etter gårsdagens blogginnlegg - ikke gi opp ennå! Parksprinten er et kjempefint arrangement, med stor takhøyde og god stemning. Det tar nok tid å øke deltakerantall, dessuten har det vært en spesiell vinter med mye kulde og snø. Jeg, Régis og Torfinn er i hvert fall klare for flere Parksprinter!
 
Blogglisten