søndag 30. mai 2010

Helg på SATS

Siden jeg er alene med jentene hele helgen, er det utelukket å dra på løpetur. Sats, derimot, er en velsignelse i denne situasjonen. Rett og slett et lite kinderegg; 1) Jeg får trent 2) Jeg får en liten pause 3) Ungene elsker aktivitetsrommet på MiniSats med klatrevegg, ballbasseng osv. Vinn-vinn-situasjon, med andre ord. Jeg er ikke så veldig glad i treningsstudioer, og kostnadene gjør at vi kommer til å melde oss ut når bindingstiden går ut i juli, men det skal de ha: MiniSats er et fantastisk tilbud.

Siden leggen har gjort vondt de siste ukene, fant jeg ut at jeg skulle variere litt med en ellipse-maskin denne gangen. Jeg har alltid vært fascinert over disse maskinene med en smilende Barbie eller Ken på TV-shop; lykkelige, så lykkelige beveger de vakre menneskene armer og ben mens vinden blåser i håret. Ikke en dråpe svette renner ned langs pannen. Hmpf.

Ikke akkurat slik jeg så ut i går...

I tillegg hadde jeg i alt oppstyret med å forflytte meg selv og to små til Sats glemt joggesko... Oppdaget plutselig at jeg bare hadde de eldgamle Pumaene som ser like mye ut som treningssko som høyhælte lakksko... Ikke akkurat siste mote på Sjølyst Sats.

Nåvel; det ble en fin halvtime på ellipsemaskinen, ti minutter romaskin og deretter noen armhevinger uten knærne i bakken. I dag vurderer jeg å dra tilbake til Sats - for å sette meg rett inn i badstuen og slappe av litt!

torsdag 27. mai 2010

Treningscamp - intervalltrening

I går var det onsdag og intervalltrening i Frognerparken igjen. Det har ikke blitt altfor mange onsdagsøkter på meg siden snøen forsvant - plutselig måtte jeg jo dele på herligheten med min bedre halvdel. Men i går var det min tur igjen, og det var bare å trekke på seg regnjakke da himlen åpnet seg idet jeg sprang avgårde.

Det har begynt mange nye på Treningscampen, og det er gøy. Mange rygger å henge på, med andre ord! Beina var som gelé i går på grunn av mye løping i det siste (ikke minst Ryeløpet dagen før), så farten var ikke på topp. Men for én gangs skyld klarte jeg å holde humøret oppe og ikke falle ned i kjelleren mentalt sett etter den første runden... Siri valgte en pyramidemodell denne gangen; 1-2-1 runder tre ganger. Pussig hvordan enkeltrundene plutselig virker korte sammenlignet med de doble, og pussig hvordan tre pyramider virker så mye mindre enn 12 runder!

Splitt
Tid
Avstand
Gj.sn. tempo
Sammendrag00:47:028.7505:22
100:06:311.0006:31
200:04:370.8005:49
300:04:410.9604:53
400:02:150.4704:46
500:02:170.4904:43
600:04:530.9605:04
700:02:220.4804:58
800:02:200.4704:56
900:04:520.9605:04
1000:02:120.4704:40
1100:05:531.0005:53
1200:04:030.6905:51

Jeg klønet med klokka; skjønte først ikke at jeg kunne overstyre km-rundene manuelt, og en runde ble borte. At det er mulig å være så lite teknisk - hjelp, Ingalill! :)

Siri var egentlig for syk til å piske oss rundt i parken i går, men som vanlig ga hun alt likevel. De argeste konkurrentene i mai-utfordringen møtte opp, så en pallplassering virker ute av rekkevidde nå. Mitt eneste håp er maaange ekstrapoeng takket være god reklame på denne bloggen!

Beina sier i fra om at de trenger en liten pause, spesielt leggen har slått seg vrang. Derfor blir det treningsfri fram til lørdag - da jeg er alene med jentene, så turen går til en elipsemaskin på Sats.

tirsdag 25. mai 2010

Kongeskogen rundt

(Oppdatert med flere bilder)
Glad jeg startet helt bakerst... Visstnok litt kaotisk blant alle disse gutta!
(Foto: Siri S. Johnsen)

I kveld gikk Ryeløpet av stabelen - Kongeskogen rundt. Siden stiene på Bygdøy er hjemmebane for meg har jeg hele tiden hatt god lyst til å delta, men jeg trodde jo ærlig talt at beina mine kom til å være herpa etter Gøteborgsvarvet. Slik ble det ikke, og da jeg i tillegg øynet mulighet for pallplassering i Treningscampens mai-utfordring, var det bare å få med seg Torfinn og stille til start ved Paradisbukta.

Siri ble dessverre syk, men kom likevel og delte ut råd og oppmuntrende ord til sine elever. Silja fikk jeg også snakket med, det var hyggelig!


Silja i fin stil (Foto: Siri S. Johnsen)




Her gruer jeg meg veldig, veldig til å løpe... (Foto: Siri S. Johnsen)




Torfinn løp raskt som vanlig... Tok tydeligvis brorparten av løpergenene da de skulle fordeles!

I dag følte jeg meg i form, også mentalt. I grunnen hater jeg kortere distanser (da må man ha så høy puls, uff!), men jeg har skjønt at det er det som skal til for å kunne løpe raskere på Oslo (halv)maraton i september. Fra i dag skal jeg satse på kortere, men raskere, turer, og mer intervall (!). Ryeløpet var en god start. Det gikk nemlig bra! Jeg hadde glemt treningsklokken min, men det var kanskje like greit, jeg løp nemlig inn til pers og vel så det - 25.02! En liten forbedring av 26.15 fra november. Utrolig oppmuntrende, etter månedsvis med trening uten at jeg egentlig har følt at kondisjonen har blitt bedre! Jeg klarte å bruke det jeg har lært på Treningscampen, hang meg bl.a. som en klegg på noen som så hakket hvassere ut enn meg selv. "Finn en rygg og slipp ikke taket", sier Siri, og det fungerte bra i dag.

Takk til damen med pannebånd for god hjelp underveis!

søndag 23. mai 2010

Stor ståhei...

... for hyggelig familiebesøk og nydelig mat, men lite annet.


Det er bare å slå det fast med én gang - Gøteborgsvarvet 2010 ble totalt mislykket for min del. Jeg fikk magetrøbbel halvveis og måtte gå de siste 6 km. Antagelig en nyttig erfaring - men en smertefull og forsmedelig en.

Det lovet dårlig allerede fra morgenen av, jeg våknet med vondt i hodet og følte meg klein. Helte nedpå med kaffe for å kvikne til, kanskje dagens store blunder. Men været var flott, og vi gledet oss til å delta på verdens største halvmaraton!

Før avreise til sentrum, sammen med tante Gun

Vi ankom startområde over to timer før start, så det ble god tid til å føle på stemningen - og reflektere over det kommende løpet. Jeg kjente spenningen stige, parallelt med lysten til å løpe raskt inn til en ny pers. Det var varmt, men det burde vel gå. Vi spiste piknik på gresset, så eliteløperne løpe inn til uforståelige tider, og tittet på all underholdningen som fantes:


Disse glade damene slapp sikkert magetrøbbel


Etter hvert ble det tid for start i gruppe 19 - kl 15.54. Humøret er fortsatt på topp!



Vi startet offensivt. Det virket lurt å løpe sammen i begynnelsen; hjelpe hverandre i oppoverbakkene og holde tempoet. Snittfarten var kanskje litt vel ambisiøs: 5:50 lå vi på veldig lenge. Det høres ikke mye ut, men varmen og solsteken var rett og slett helt uutholdelig. Overalt satt folk i solstoler og drakk øl - jeg forsøkte å tenke at de også hadde det vondt i denne temperaturen, uten å klare å overbevise meg selv om det. Men den første delen av løypa var veldig koselig, og ting føltes bra.

Så begikk jeg muligens dagens blunder nr. 2 - drakk to store beger sportsdrikke i løpet av de første drikkestasjonene. Vet ikke hva som skjedde, men ca halvveis i løpet fikk jeg magetrøbbel. Måtte rett og slett på do. Nei og nei. Strekken langs kaia før Gøtabroen virket uendelig lang. Hvordan skal dette gå? Jeg bestemmer meg for å gå over broen, så roer magen seg sikkert etterpå. Men nei. Jeg skjønner etter hvert at jeg ikke kan løpe mer. Nei og nei! Jeg som lå an til å perse og alt! På Avenyn investerer jeg flere minutter i dokø, men det hjelper ikke. Løpet er kjørt og jeg går så fort jeg kan for å redde stumpene. Noe så forsmedelig som å måtte gå inn til mål, når jeg har krefter og lyst til å løpe... Skuffelsen er stor, men etter hvert tenker jeg mer på å komme meg hjem. Det er ikke gøy å ta overfylt trikk i halvannen time når man har magekraper. Nok om det.


Dagens seierherre:

Régis løp inn på 2.10, noe som ikke er så dårlig av en debutant i denne varmen!

Men én positiv ting skal fremheves: Jeg var tross alt veldig fin i det nye løpeskjørtet mitt! Jeg så ikke et eneste annet løpeskjørt hele dagen, så her må vi Treningscampjenter virkelig sies å være internasjonale trendsettere...

Jeg kviknet til etter hvert, og dagen ble avsluttet med nydelig mat og drikke. Alt i alt var det en vellykket og hyggelig tur - nå gjelder det bare å finne ut av hva magen min ikke tålte, og unngå det framover. Jeg er veldig tent på å løpe raskere under Oslo Halvmaraton i september. Men den lille muligheten jeg åpnet for å løpe maraton på et senere tidspunkt, er hermed lukket for godt. Den er låst med hengelås, nøkkelen er kastet i Gøtaelven.

torsdag 20. mai 2010

Siste forberedelser

Torsdag kveld. I morgen reiser vi til Gøteborg, og lørdag er det klart for Varvet. Ble tipset om det av en løperinteressert kollega 1. oktober, og meldte meg på kort tid etter. Det har vært planlagt en stund, med andre ord! Ambisjonene er heldigvis ikke så høye; jeg blir fornøyd hvis jeg holder meg til Fredrikstadløp-tiden og har det fint underveis. Det blir noe helt nytt å delta i et så stort arrangement!

Vi kjører avgårde i morgen etter jobb, leverer ungene hos besteforeldre i Fredrikstad og ankommer forhåpentligvis Gøteborg ikke alt for sent. Vi skal overnatte hos onkelen og tanten min, som bor i en forstad. Det blir koselig, og jeg har en mistanke om at vi får god mat og drikke lørdag kveld!

Min største bekymring er været: Blir det som i går sliter jeg veldig. Jeg kan ikke fordra sterk sol og varme! Men yr.no melder foreløpig 20 grader og delvis overskyet, det høres ikke så aller verst ut.

"Nytt løp, ny garderobe", sier Siri og Silja. Dermed kjøpte jeg meg et lekkert, svart løpeskjørt i dag (kjekt med Treningscamp-rabatt på Løplabbet!). Habitten er klar for lørdag:



Nå gjenstår bare å pakke, samt å lade diverse elektroniske dingser og finpusse på musikklista. Jeg finner ikke pulsbeltet, men det er kanskje like greit...

Gårsdagens trening:
Etter snegle-fadesen håpet jeg på en rolig og hyggelig tur i går, den siste før lørdag. Tenkte å løpe Bygdøyrunden i det fine været, og så fortsette til barnehagen for å hente jentene. Jeg hadde allverdens tid før jeg luntet avgårde. Ved parkeringsplassen på Huk ser jeg tilfeldigvis på klokken. 16:12. 16:12! Jeg må hente ungene i nærheten av Solli plass om 28 minutter! Jeg vet ikke hvor i tidsberegningen det gikk galt, men dette stemmer ikke i det hele tatt i hvert fall... Solen steker, pulsen er maks og vel så det, jo fortere jeg løper jo lavere tempo viser klokken (hersens klokke!)... Tanken på en saftig bot pisker faktisk enda bedre enn Siris oppmuntrende rop! Bena bar tydelig preg av all treningen i det siste, for jeg var totalt utkjørt etter 6 km på 33,5 min. Deretter gjensto villmannskjøring på sykkel før jeg svett og fæl ankom den franske skolen i siste øyeblikk - alle de fine fruene med stiletthæler og silkedrakter så temmelig rart på meg, underlig nok.

Kvelden ble avsluttet på en hyggelig måte: Jentene og jeg heiet på Hanne og Torfinn som deltok på Fornebuløpet. Det virket som et fint arrangement, neste år får jeg være med også!

søndag 16. mai 2010

Langtur til Foten

Dagens lærdom: Det er tull å kjøre bil og streve for å finne parkeringsplass på Foten badestrand - man kan bare ta føttene fatt!

En siste langtur før Gøteborgsvarvet sto på planen for Régis og meg i dag. Siden skogsturen fredag gikk litt hardt ut over kropp og sjel, fristet det med deilig asfalt i steden. Vi visste ikke helt hvor langt det var til Foten i Onsøy, men tenkte å snu etter en time.

To utfordringer meldte seg underveis: 1) Krangling. En totimers langtur byr på god anledning til uenighet: Noen vil kalle det effektiv tidsbruk å benytte en joggetur til raserianfall, roping og ilter gestikulering. Andre vil kalle det dårlig utnyttelse av kreftene. 2) Snegler. Jeg lider av en alvorlig form for sneglefobi - har i dag innsett at jeg aldri kan få egen hage, og helst bør emigrere til Mexico City. Det er vanskelig å holde tempo høyt når man ikke tør sette ned foten i redsel for å tråkke på en av de tusen sneglene som har inntatt sykkelstien i regnværet. Heldigvis roet den verste angsten seg etter hvert som kilometerne gikk unna og jeg hadde nok med å løfte bena - kanskje jeg i terapiens navn burde løpe en maraton for å kunne berøre en snegle ved målstreken?

Vi snudde ved Møklegård, ca. 9 km fra Kniplefjellet. Vi brukte litt i underkant av 2 timer på de 18 km. Jeg er kjempefornøyd med snittpulsen i dag: 160! (Se flere detaljer.) Det er tydelig at en hastighet på ca. 06:30 passer meg fint på lengre turer. Men jeg var sliten etterpå, og kviknet først til etter to store porsjoner eggedosis med sjokolade og banan.

På fredag ville ikke Torfinns kjæreste Hanne være med på joggetur - da gikk det slik med henne:



Men i dag løp de også tur sammen, og hun er nå tatt inn i varmen igjen :) Debuterer forøvrig på Fornebuløpet onsdag, jeg skal heie for full hals!

lørdag 15. mai 2010

Fredrikstadmarka rundt!

En deilig langhelg hos mamma og pappa i Fredrikstad betyr selvfølgelig gode muligheter til å jogge: Vi nærmer oss den siste uka før Gøteborgsvarvet, og må sette inn det siste støtet før en roligere periode.

Torfinn (storebror), Régis og jeg la ut på en skogstur i går. Jeg visste jo at Torfinn befinner seg i en annen liga enn meg, men Régis har jeg alltid hatt et lite forsprang på. Jeg tenkte derfor at vi skulle bevege oss i et behagelig tempo. Planen var å løpe til Skihytta, en tur på ca. 10 km.

Behagelig tempo, jommen sa jeg smør. Det viste seg at jeg hadde lagt ut på tur med to fjellgjeiter som ikke så poenget med å løpe på grusveier. En stor del av turen gikk derfor over fjellet, oppover, over knauser, steiner, røtter og lyng. Torfinn var heldigvis omsorgsfull storebror og holdt seg ved siden av meg - Régis har visst sett lyset og spratt oppover, lett som ingenting, et stykke foran oss.

Pulsen var konstant høy, bena ble geléklumper etter hvert som bakkene tok knekken på meg. Har ikke vært så langt utenfor komfortsona siden - intervalltreningen onsdag! Men solen skinte og fuglene kvitret; det var en fantastisk dag i skogen. Vi så til og med to elg som beitet fredelig på et jorde ved Veum! Dessuten har jeg tro på at denne type trim er av den effektive sorten. Jeg gleder meg til Fredrikstadmarka rundt, men er glad det først går av stabelen i oktober... Trenger mer trening!

Her er jeg så sliten at jeg knapt klarer å smile:


Meg, storebror Torfinn og Régis

Søndag satser vi på en totimers tur til og fra Foten (badestrand i Onsøy).

Tall: 11,5 km, 1 t 15 min. Snittpuls: 171.

onsdag 12. mai 2010

Siris Treningscamp!

I kveld var det tid for intervaller igjen - ordentlige, mange, harde og effektive! Jeg må si jeg grudde meg litt før det startet; jeg har ikke vært med på Treningscampen på mange uker, kondisen kunne definitivt vært bedre og jeg hadde ikke lyst til noe annet enn å slenge meg ned på sofaen foran TV med chips og sjokolade. Men her ser man fordelen ved å ha faste avtaler om felles trening: Man kommer seg ut.

Vi løp bare enkle runder i dag - 12 stk. Det er på mange måter bedre, synes jeg, men det føles likevel helt uoverkommelig å ha 11 runder igjen etter den første. Jeg leter febrilsk etter en unnskyldning til å stikke av og rusle hjem til sofaen igjen. Eller - den som var russ og kunne sitte på gresset med en ølboks! Heldigvis går rundene unna og etter hvert ser man lyset i tunnelen. Dessuten er det gull verdt å ha en alltid like oppmuntrende Siri bak seg! Burde fått henne til å snakke inn på en lydfil: "...Kom igjen nå, Astrid... Ikke gi deg, heng på den ryggen der..." som kunne alternere med "Take On Me" og "Razzmatazz" på iPodens halvmaratonliste :-)

Jeg løp med en fart mellom 4:27 og 4:49, dvs. fra 2:07 til 2:19 per runde (hver runde er på ca. 480 m). Makspuls på 187-189 hver runde. 9,5 km totalt.

For en god følelse når det over... Nå skal jeg ta meg en varm dusj, og kanskje en krone-is til kveldsmat. I overimorgen blir det langtur i Fredrikstadmarka hvor vi skal tilbringe helgen. Deretter skal jeg ta det med ro den siste uka før Gøteborgsvarvet!

søndag 9. mai 2010

Rolig søndagsjogg

Planen var å løpe en skikkelig langtur i dag - minst 15 km - som et ledd i forberedelsene til Gøteborgsvarvet. Men jeg er ikke helt i toppform, og vurderte å droppe økten. Samtidig følte jeg for å trene litt, så jeg satte avgårde i rolig tempo uten de store ambisjonene. Jeg løp vestover langs E18; jeg har alltid bare sittet i bil bortover der, men ble positivt overrasket over hvor kjekt det var å løpe på gang-/sykkelstien. Ganske flatt og ypperlig for tunge bein! Jeg fant i det hele tatt ut at det har sine fordeler å løpe med imaginære traktorhjul etter seg:

1) Pulsen tvinges ned
2) Man legger seg til et effektivt løpesett med korte skritt og forfotsteg
3) God tid til å betrakte arkitektur, sjø og båter, bensinpriser og spesialtilbud på Maxbo

Turen gikk til Lysaker og deretter opp til Jar skole, hvor jeg snudde.

Så ble det faktisk 19 km denne helgen - åtte på fredag, én i går og ti i dag. Nå blir det i hvert fall én hviledag, og så håper jeg at beina er friske igjen på Treningscampen onsdag (hvis jeg får overtalt min bedre halvdel til å ikke dra på campingtur akkurat den dagen!).

Helgens store hendelse var at Caroline på 5 år lærte å sykle uten støttehjul i dag. Det har kostet litt slit og tårer, men for en opplevelse å se det triumferende smilet når hun syklet avgårde i full fart på egenhånd! Vi har alle våre seire, små og store :)



lørdag 8. mai 2010

Holmenkollstafett!

Så fikk jeg anledning til å løpe Holmenkollstafetten også! Siri trengte en som kunne steppe inn på etappe 2 på Pensjonskassens annetlag (håper jeg ikke blir svartelistet der nå!). Jeg hadde kjempelyst til å være med, selv om korte distanser (1100 m) ikke akkurat er min sterkeste side.

Jeg møtte opp på Pensjonskassen i god tid og fikk utdelt trøye og startnr. Der fikk jeg også hilst på førstemann, og fikk et fint bilde av hun jeg skulle gi stafettpinnen til :) Så syklet jeg videre til Bislett.

Det var mye mennesker under vekslingene, og det gikk rimelig hett for seg blant de raskeste lagene. Det hadde heldigvis roet seg ned da jeg fikk pinnen. Jeg hadde bestemt meg for å løpe kontrollert ned til Bislett, og så klemme til i oppoverbakken. Den gang ei... Etter bare noen meter kjente jeg at jeg var fryktelig tørst og tørr i munnen, svelget og ganen klistret seg sammen og jeg fikk knapp puste. Da jeg kom til rundkjøringen i Teresesgate følte jeg meg helt tom, og bakken opp forbi Fagerborg kirke var så steil, så steil som jeg aldri har sett en bakke være før. "Nå må jeg gå", tenkte jeg, "nå må jeg gå". Det ble heldigvis litt slakere etter hvert, men raskt gikk det ikke, og jeg har sjelden vært så glad som da jeg så at jeg nærmet meg vekslingspunktet. Jeg holdt på å kaste opp - håper det holder til godkjent! Fortsatt, halvannen time etterpå, har jeg konstant tørrhoste. Mulig det var mye pollen i lufta.

Litt vanskelig å beregne farten siden jeg skrudde på klokken en stund før jeg fikk stafettpinnen - men på grafene ser det ut til at jeg brukte ca. 5 min og 6 sek på de 1100 m. Det får jeg være fornøyd med, den grusomme bakken (og blodgivning og to netter med lite søvn - her skal alle mulige forklaringer med i regnskapet!) tatt i betraktning. Men det er nok en grunn til at jeg aldri så 9-tallet da jeg løp 60-meter på barneskolen, for å si det sånn... :)

Snittpuls: 180 - maksimal puls: 201 (!)

Gøy var det uansett! Håper jeg klarer å presse meg inn på et lag neste år også! Nå gleder jeg meg til å lese om hvordan dere andre opplevde stafetten.

torsdag 6. mai 2010

Gi blod!

I dag var det min tur til å besøke Blodbanken. Jeg har gitt blod jevnlig de siste årene, men dette var første gang de faktisk ringte meg på mobiltelefonen for å forsikre seg om at jeg møtte til timen - de trengte sårt blodtypen min. Da er det ekstra motiverende - i tillegg til at jeg elsker å gi blod, her er noen stikkord: fri flyt av eplemost og brus, mariekjeks, ukeblader, omsorgsfulle bioteknikere, herlige sjeselonger, for ikke å snakke om fine presanger (fikk en fin sekk jeg kan sykle og jogge med denne gangen!). Blodgivning er min spa :-) Fikk denne pasjonen i Frankrike, på en blodbuss ved universitetet hvor jeg studerte. I Frankrike får man nemlig så mye pølse og fersk baguette man klarer å stappe i seg (men forunderlig nok ikke vin!). Ok, jeg er rar (men ikke rarere enn disse folkene)!

Jeg anbefaler alle som har litt ekstra blod å gi bort å ta kontakt med blodbanken. De har også fine busser som kjører rundt, se f.eks. Janickes blogg. Det ble naturlig nok ikke noe trening på meg i dag, men i morgen regner jeg med at det går greit med en rolig økt.

onsdag 5. mai 2010

Intervall uten slavedriver

Jeg elsker jobben min! Jeg sitter nå i godstolen hjemme og spiser lunsj etter en deilig treningstur. For et privilegium å kunne legge opp dagen som man selv ønsker! (Baksiden av medaljen er at jeg nå må jobbe i hele kveld for å rekke å bli ferdig... Men den tid, den sorg!)

Siden jeg i all uselviskhet lar Régis dra på Treningscampen også i kveld, tenkte jeg at burde prøve å trene intervaller på egenhånd. Nå har jeg fått halvmaratondistansen mer eller mindre på plass, og det er farten som gjenstår. Det er bare å konstatere med én gang at innsatsen ikke er like god uten oppmuntrende hoiing fra Siri! Jeg løp intervaller på ca. 300 meter ved jordet før Bygdøy Sjøbad. Strålende sol - helt fantastisk! Startet friskt i godt tempo, men det holdt ikke lenge... Det ble med tre enkle og en dobbel intervall. Men jeg økte tempoet i alle bakkene resten av runden, så pulsen fikk god trening allikevel. Dessuten er jeg veldig godt fornøyd med snittfarten: 39 min og 25 sek på 7,46 km = 5,17 min/km. Føler at jeg har kommet meg opp et stort trappetrinn etter den lange og fæle vinteren :)

Apropos årstider: Her er ett bilde tatt fra kontoret mitt i går, og ett tatt hjemmefra i dag.

Siris treningscamp har lansert en ny konkurranse i anledning sitt 1-årsjubileum! Først og fremst: Gratulerer og takk for innsatsen så langt! Jeg har bare hatt gleden å være med et halvt år, men håper håper Treningscampen består lenge til, for det er et flott tilbud. Mitt heller mislykkede forsøk på intervalltrening i dag er et godt eksempel på hvor mye lettere - og hyggeligere - det er å trene effektivt sammen med andre! Så jeg vil anbefale alle som holder til i Oslo å møte opp i Frognerparken kl. 20 hver onsdag.

Nei, nå er det på tide å sette seg i solen på balkongen... Med laptop'en. Jeg har et essay å skrive denne uken, aner ikke hvordan jeg skal gripe det an. Og om en måned skal jeg holde mitt første innlegg på en internasjonal konferanse, og jeg har (omtrent) ikke snøring på hva jeg skal si. Jammen godt jeg har treningen for å roe nerva!

Kart og detaljer

søndag 2. mai 2010

Rolig langtur

Jeg har heldigvis klart å holde motivasjonen oppe hele uka - det hjelper tydeligvis med mildere vær og konkurranser på løpende bånd framover! Torsdag ble det en rask tur på Sats, med en halvtimes svetting på ellipsemaskin, og deretter armhevinger/situps.

Denne helgen har vi hatt barnefri, og i går koste vi oss med en flott (gå)tur til Bygdøy Sjøbad. Vi hadde hele stranda for oss selv! Og nå har hvitveisen kommet for fullt også.

I dag skulle jeg få med Régis på langtur, slik at han blir i stand til å gjennomføre Gøteborgsvarvet. Planen var å løpe 15 km - først en runde på Bygdøy, og deretter bortover mot Vippetangen/operaen, så langt vi orket. Jeg skal ikke påstå at jeg slet med nattesøvnen eller hadde bursdagsfølelse, som Mosjonisten, men jeg gledet meg til å jogge en litt lengre tur igjen, det har ikke blitt mer enn 10 km siden Fredrikstadløpet. Og turen ble faktisk lengre enn planlagt - 19 km endte vi opp med. Régis har nemlig aldri sett operaen på nært hold, så vi måtte jo bort dit, og attpåtil løpe opp og rundt på taket! Følte meg passe sær der vi pustet og peste oppover blant alle de spaserende...

Jeg er godt fornøyd med at pulsen holdt seg såpass lav, 167 i snitt. Fettforbrenningstur var det neppe... Men godt under maks i hvert fall! 2 timer tok turen (6:21 min/km). Jeg er veldig stolt over at Régis hang så lett på hele veien, det har tydeligvis gjort ham godt å delta på Siris treningscamp de siste ukene! Jeg er rimelig sikker på at han slår meg ned i støvlene på Oslo (Halv)Maraton... I så fall disker jeg opp med en bedre middag :)

 
Blogglisten