Ukas "langtur"

Tredje løpetur etter pausen er fullført, og jeg har fortsatt ikke vondt. Hurra! Endelig kan jeg for alvor se framover, og satse på at det blir noe av planene om å løpe Skogsmaraton i juni. Det virker som om skaden er leget, så gjelder det bare å ikke slå den opp igjen... Jeg kommer bare til å bruke tradisjonelle mengdetreningssko med innleggssåler framover. Jeg elsker lettere sko, som Lunaracerne jeg løp maraton med, men problemet er at jeg hopper og spretter mye mer med lette sko. Og siden jeg ikke har lært meg å lande på forfoten, overpronerer jeg da mye mer enn jeg gjør når jeg subber avgårde i tyngre, mer stabile sko. Jeg har absolutt tenkt å prøve meg litt på forfotløping, men Hattoriene får smøre seg med tålmodighet til jeg føler at tiden er moden.

Hviler foreløpig på fløyelspute 

Onsdag løp jeg fem km på Sats. For å få litt variasjon, og for å få opp pulsen, løp jeg med stigning, og kom fort opp i 90 %. Skånsom men effektiv trening; tror jeg kommer til å kjøre den type intervaller framover - noe jeg sikkert kommer til å bli glad for under skogsmaratonet.

Men i dag var det tid for "langtur". Det vil si den vanlige Bygdøyrunden, på hele 6,5 km! Som jeg før syntes var så kort at den nesten ikke var noe vits å bli svett for... Nå gledet jeg meg som en unge til å kunne løpe hele runden. Og det ble en helt fantastisk tur. Jeg skal overhodet ikke sutre over mangel på høstvær og/eller snø første søndag i advent, i dag nøt jeg bare den varme sola, og å kunne løpe på bare stier uten jakke, vanter og lue...

Men formen har blitt så latterlig dårlig de siste månedene. Det er rart å ha 172 (83%) i snittpuls på en tur som går i 6.27-tempo, selv om det er litt kupert. I alle bakkene hadde jeg opp mot 90 % av makspuls, i luntetempo. Nåja, å trene høypuls i søndagslangtursubbetempo er det ikke alle som klarer. To fluer i en smekk, hurra for meg! Det er bare å nyte det - det er som kjent når man befinner seg nederst i bølgedalen at det er lettest å karre seg oppover. Enn så lenge får jeg tenke tilbake på bedre tider og være stolt over at jeg har løpt maraton, noe som føles helt vanvittig akkurat nå... Og enn så lenge, mens jeg sakte øker mengden og fortsatt har litt for mange løpefrie dager, får jeg kose meg med løpebøkene jeg har fått tilsendt fra Amazon. Jeg er på jakt etter det treningsprogrammet som passer meg best, og håper Jack Daniels' kan være noe...

Pause

Jeg har ikke trent på tre uker. Knapt beveget på meg. Jeg har ikke åpnet døra til bloggverdenen på lenge heller. Ved en ren tilfeldighet, at vi gikk på en visning vi egentlig ikke hadde tenkt å gå på, fikk jeg nok å tenke på i månedsvis framover. Siden sist har jeg blitt huseier, skrevet inn barna på ny skole, begynt å pakke, og satt i gang salg av den nåværende leiligheten vår. Det er kjempespennende, og jeg gleder meg masse, men samtidig er jeg fullstendig matt etter noen temmelig anstrengende uker. Mange viktige beslutninger har blitt tatt på kort tid. Men jeg er helt sikker på at det kommer til å bli bra, og gleder meg til å flytte inn i det lille rekkehuset et sted mellom Røa og Ullern. Det blir lengre vei til Treningscamp nå, men ikke verre enn at jeg skal klare å komme meg dit, i verste fall på sykkel. Bygdøy får bli et fint langturmål.

Det har vært rart å ikke trene på så lenge. Jeg har ikke følt noe savn, fordi jeg har vært så oppslukt av alt annet - og da passet det godt å ta fullstendig hvile, siden jeg kjente at leggen ble irritert også av spinning og ellipsemaskin. Nå føles den fullstendig restituert, og i dag, fire og en halv uke etter forrige løpetur (!) knøt jeg på meg joggeskoene igjen. Det var så deilig! Jeg tok en veldig rolig subberunde på Bygdøy - i 7-tempo -  og stoppet da klokken gikk tom for batteri etter 4,97 km. Perfekt for en første tur etter så langt avbrekk. Formen var selvfølgelig elendig, men det gjør absolutt ingen ting, den kommer tilbake. Jeg er bare så glad for å kunne løpe litt igjen, uten ubehag!

Bad Science

Jeg hadde tenkt at neste innlegg skulle hete "Manisk" og handle om at jeg har gått helt bananas på Sats etter at jeg sluttet å løpe. Det startet riktignok ganske manisk, jeg trente fredag, lørdag, søndag og mandag og var storfornøyd med både treningssenter og ny sykkel. Men så begynte jeg å hangle, sår i halsen og uggen i kroppen, og luften gikk ut av ballongen, pooooooooooooooooooofffffffffffffffff. Mani ble snudd til apati og jeg ble liggende rastløs på sofaen. Kjedelig å se på tv, kjedelig å lese, kjedelig å lese løpeblogger (!). Det eneste jeg hadde ork til var å lese nettaviser, og det blir man jo i hvert fall apatisk av. Jeg har nå lest så mye om karbohydratenes elendighet at jeg legger på meg en hel kilo hver gang jeg ser på de halvstekte baguettene som ligger på kjøkkenet, og for å kompensere for hysteriet har jeg spist nok halloweengodterier for flere år. Ugh.

Heldigvis ble jeg dratt opp av depresjonen til slutt, ved hjelp av en bok Torfinn har prakket på meg: Bad Science av Ben Goldacre. (Han er tilfeldigvis intervjuet i gårsdagens A-magasin.) Fantastisk morsom bok, jeg anbefaler den på det varmeste. På en utrolig sprudlende måte river han ned forsvarsverkene til alskens kvakksalvere. Jeg er riktignok stipendiat i et humanistisk fag, men har likefullt skrevet et nøye gjennomtenkt metodekapittel der materiale, fremgangsmåte og problemer diskuteres åpent, og vet at gjennomsiktighet og etterprøvbarhet er særdeles viktig i all forskning. Som forbrukere er vi i stor grad nødt til å ha tillit til produsentene, men det er samtidig viktig å filtrere informasjon med et kritisk blikk, og vurdere om vi har et reelt behov for produktet. Her er f.eks. en forskningsstudie som viser at proteintilskudd etter trening som regel er unødvendig med et normalt kosthold (flere synspunkter her). Veldig ofte er faktisk det enkle det beste (og billigste) - drikk et glass melk! 

(Denne påstanden og disse referansene må selvsagt også granskes med et kritisk blikk... Selv om man kommer langt med sunn fornuft.)

Mer moro om mangelfull forskning og Ben Goldacre på http://www.badscience.net/!

Uansett, boka fikk meg ut av dvalen, og nå føles også halsen og den generelle formen bedre (uten noen som helst behandling av noe slag!). Jeg tror jeg er klar for en liten ellipseøkt i ettermiddag, og en lengre sykkeltur i morgen. Så jeg kan stappe i meg enda mer godis...