tirsdag 19. februar 2013

Drar meg selv hardt i nakkeskinnet, ned i joggeskoene og inn på bloggen. Pausen er over!

Det er akkurat én måned til jeg skal levere avhandlingen min. Men den verste panikken er over, for nå har jeg et utkast over omtrent hele sulamitten. Ikke at det på noen måte er ferdig - jeg har 200 sider som er fullstendig røde, blå og grønne av veilederes og velmenende kollegers pertentlige kommentarer og forslag til omformuleringer. Men den verste jobben er tross alt gjort. Puh! Nå prøver jeg bare å nyte den siste måneden med verdens beste unnskyldning for å slippe unna plikter - kommer antagelig aldri til å oppleve dette igjen. Gå på skøyter med alle naboungene? Dessverre, så synd, jeg må nok jobbe. Slalåm på Tryvann? Ååååh, det hadde vært kjekt, hvis det ikke var for denne avhandlingen... Rydde boden? Å kan ikke du vær så snill gjøre det, jeg er så sliten at jeg bare er nødt til å ligge på sofaen og se skiskyting... Dere skjønner opplegget.



Men jeg har utrolig nok kommet meg ut i joggeskoene noen ganger i det siste. Ikke ofte, og formen er skral. Jeg løp 11,7 km med naboen forrige torsdag og ble så sliten at jeg faktisk måtte opp fra Bjørnsletta, og lå i koma resten av dagen. En tur på 9 km med Siri og Hege for noen uker siden satte meg også fullstendig ut av spill. Men det kan bare gå oppover og framover med formen nå, og det positive med å ha elendig kondis er jo at endorfinrusen er så uendelig billig. En halvtimes jogging og jeg er salig!

Edinburgh maraton lyser i det fjerne. Det er noe sånt som 14 uker til... Det føles vanvittig og absurd at jeg skal kunne løpe 42 km da, men jeg vet jo hvilke underverker noen måneder med målbevisst trening kan gjøre. En annen sak er selvsagt at jeg ikke burde, jeg er så lei av å få skader etter langturer og hadde egentlig bestemt meg for en maratonpause etter Fredrikstad i høst. Men så hadde jeg naboen og jeg allerede meldt oss på Edinburgh, flybillett og hotell var bestilt, så det får bare stå til... Men etter det får jeg holde meg til halvmaraton.

Beina er bra nå, utrolig nok, verken legg eller kne protesterer. La oss håpe det holder en stund!
 
Blogglisten