Jeg sliter med motivasjonen. Skikkelig. Hver gang jeg kommer meg i joggeskoene er det like deilig, og hver bidige gang sier jeg til meg selv at nå, nå skal jeg komme godt inn i det. Da jeg var på ferie i Frankrike, f.eks. En dag løp jeg hele ti km (!), og var støl i tre dager etterpå (!). Himmel og nirvana på én gang. Hvor lenge varte den følelsen? Altfor kort, og plutselig hadde jeg ikke løpt på tre uker og bestemte meg for at jeg nok ikke gadd å bli med på Skiløpet likevel. Kaste joggeskoene og kjøpe en flaske god portvin? Dramatisk skal det være, og selvsagt enten-eller.
Men så har det seg sånn at det har vært ekstremt stille på jobben de siste dagene. Ingen oppdrag, ikke annet enn kjedelige rutineoppgaver som ellers salderes bort. Og når man jobber hos selveste Storebror, da går det ikke an å bruke (hele) arbeidsdagen på å lese blogger, som man uten problem kan gjøre på universitetet. Det man imidlertid kan gjøre, det er å benytte seg av det fine tiltaket kalt "Trening i arbeidstiden". Det satt uendelig langt inne - men til slutt fant jeg ut at litt mølleløping i kjelleren fristet mer enn å glane på veggen.
For en klok beslutning! Det ble Prodigy, A-ha, og så selveste Pink Floyd, da. For noen fantastiske 45 min, med et progressivt siste kvarter med stigende puls. Kan jeg klare å sparke meg selv i gang ved å løpe mølle på jobb?
.JPG)
Innlegg
