Jeg sliter med motivasjonen. Skikkelig. Hver gang jeg kommer meg i joggeskoene er det like deilig, og hver bidige gang sier jeg til meg selv at nå, nå skal jeg komme godt inn i det. Da jeg var på ferie i Frankrike, f.eks. En dag løp jeg hele ti km (!), og var støl i tre dager etterpå (!). Himmel og nirvana på én gang. Hvor lenge varte den følelsen? Altfor kort, og plutselig hadde jeg ikke løpt på tre uker og bestemte meg for at jeg nok ikke gadd å bli med på Skiløpet likevel. Kaste joggeskoene og kjøpe en flaske god portvin? Dramatisk skal det være, og selvsagt enten-eller.
Men så har det seg sånn at det har vært ekstremt stille på jobben de siste dagene. Ingen oppdrag, ikke annet enn kjedelige rutineoppgaver som ellers salderes bort. Og når man jobber hos selveste Storebror, da går det ikke an å bruke (hele) arbeidsdagen på å lese blogger, som man uten problem kan gjøre på universitetet. Det man imidlertid kan gjøre, det er å benytte seg av det fine tiltaket kalt "Trening i arbeidstiden". Det satt uendelig langt inne - men til slutt fant jeg ut at litt mølleløping i kjelleren fristet mer enn å glane på veggen.
For en klok beslutning! Det ble Prodigy, A-ha, og så selveste Pink Floyd, da. For noen fantastiske 45 min, med et progressivt siste kvarter med stigende puls. Kan jeg klare å sparke meg selv i gang ved å løpe mølle på jobb?
.JPG)
Innlegg
Strålende.
SvarSlettJeg skulle akkurat til å blamere hele Dereks kommentarfelt med klagende joggeprat, men nå kan jeg ta det her i stedet. Pass deg for mølla. Bedre enn ingen løping i det hele tatt, men sommerens erfaring, der over 90% (tall tatt ut av lufta -) har gått på mølle, er jeg nå ØDELAGT for asfalt. Blir stokk stiv etter få kilometer og er nå helt fortviltet i forhold til OM.
, jeg tenkte motsatt av deg, ingen løping, ingen motivasjon, trenger solid spark i ræva.
Nemlig - et halvmaraton på asfalt jeg egentlig skulle boikotte. Det er latterlig og plassen burde gått til noen som fortjener den mer - kanskje gjør den det også, hvis det nærmer seg og jeg fremdeles ikke kan løpe 5 uten å stoppe. Panikklangturen igår var en farse.
Ok, ferdig med sytet.
Mølle på jobben er en gavepakke. Betalt trening.
Og kjapt i form.
Hm, jeg har aldri hatt problemer med asfalt, egentlig. Asfalt er jo drømmen, jeg skulle gjerne hatt en mølle med asfaltunderlag X-D
SlettDet er leeeenge til OM, da! Og halvmaraton er jo ingenting i forhold til det du løp i fjor. Jeg skal ta på meg en nei-til-lisens-t-skjorte og komme og heie!
Med fast jobb og lønn fra sykehuset så mistet jeg fasiliteten "trene i arbeidstiden" - samt også tilgang til facebook, endomondo, twitter osv.....
SvarSlettAnyway: jeg har hatt mange års løpetørke så jeg burde liksom hatt noen gode ord å komme med men i denne saken men jaggu har jeg ikke så mye å bidra med! Jeg vet ikke hva som har fått meg tilbake i tralten igjen men jeg tror det for min del bare har vært en slags vane. De gangene jeg ikke har kunnet løpe av ulike årsaker så har jeg alltid ventet på den dagen hvor jeg igjen kunne snøre på meg skoene å ta opp igjen aktiviteten. Å løpe er liksom bare noe jeg skal og vil gjøre. Så jeg tenker liksom ikke - jeg bare gjenopptar løpinga når feks en skadeperiode er over. Samtidig så koser jeg meg alltid når jeg ikke kan løpe - jeg koser meg i sofaen og nyter livet. SÅ jeg evner helt klart å kose meg uansett - både med og uten løping ;-)
Jeg håper du kommer tilbake i tralten igjen for det er alltid moro å møte deg på diverse løp og arrangmenter! Og takk for heiing på Bogstad ;-)
Hehe, det er grusomt, vi hadde det jammen godt som midlertidig vitenskapelig ansatte ;)
SlettJa, det bør jo egentlig bli en rutine som å bruke tanntråd, pusse tenner og vaske klær.. Ikke noe man tenker over om man vil eller ikke, liksom...
Jeg skal kjempe meg tilbake! :)
Jeg er like umotivert.
SvarSlettFull jobb + Løpeskjørt knakk all energi, så jeg løp bare litt innimellom. Kunne gå uker mellom hver gang og dermed like tungt hver eneste gang.
Nå har jeg kun Løpeskjørt og styrer min egen tid og kan da i teorien løpe når jeg vil. Men jeg sitter jammen like mye på ræva. Laget meg et løpeprogram i Endomondo og fulgte det på onsdag (SRM), torsdag (Ryggejoggen) og skulle ha løpt hele 3,5 km i går. Men ikke engang for de små km kom jeg meg ut.
Skulle dermed ta de 3,5 km i dag. Til nå har jeg løst opp en tett do (nødvendig), puslet i nettbutikken (unødvendig, det er tross alt det jeg skal bruke dagtid i hverdagene til), vasket litt klær (nødvendig) og surfet litt (fullstendig unødvendig!). Nå nærmer det seg faretruende til at jeg må hoppe i dusjen for å komme meg til Oslo i kveld. Å la en liten stusselig 3,5 km ryke er jo egentlig en smule flaut. :oP
Innen ti minutter skal jeg være ute av døra! Du også, Astrid! :D
Ja, det er for dumt! Bra du kom deg ut :) Jeg løp på jobb i dag igjen... Vi får være flinke og motivere hverandre!
SlettJeg ramla ut av hele løpeprogrammet. Etter en uke. :/ Det går greit nårjeg løper hver dag, men de innlagte hviledagene - da ramler jeg ut. Tida har bare flydd denne uka, og nå henger jeg allerede mye etter. Rekker ikke løpe noe før CF-løpet på lørdag, så det får bli denne ukens eneste lille økt. :)
SlettMandag må jeg bare ta meg i nakken igjen.
Skiløpet er altfor ambisiøst...la oss ta med barna på Sørkedalsløpet (3 km) så kan vi skylde på de om det går litt trått i bakkene...go-go lizzm!
SvarSlettNei kom igjen, Tone! Hvis jeg kan jogge meg igjennom Skiløpet klarer du det også...!
Slettløp til jobb i dag og hyperventilerte i 10 min på kontorgulvet...men jeg løp ihvertfall. Savner å løpe med deg til jobb!
SlettHehe, vi blir sikkert overvåket Astrid ;-) Men det er sletts ikke dumt å benytte seg av treningen i arbeidstiden, selv om jeg ikke er noe flink til det selv. Men plutselig så joiner jeg deg nede i kjelleren. Neste gang du trener så kan du gå i den lange korridoren ved garderoben. Inn den 3. døra til høyre er jeg ofte. Popp innom og gi meg dårlig samvittighet ;-)
SvarSlett