lørdag 22. september 2012

Oslo Maraton 2012

Dere som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg har hatt en bøyg: å komme meg under to timer på halvmaraton. Jeg har prøvd sikkert ti ganger, minst. Persen har krøpet nedover og nedover mot to-tallet, men aldri under. 5.40-tempo har gitt meg høy puls og melkesyre altfor tidlig. Skadeavbrekk har heller ikke gitt meg mulighet til å trene så mye som jeg har ønsket. Men denne høsten, som jeg har gjentatt i det uendelige, har jeg endelig forberedt meg ordentlig og kjent formkurven stige. Jeg har vært så sikker på at jeg skulle klare å komme under to timer at det egentlig var litt skummelt - det har jo tidligere vist seg å være umulig, gang på gang på gang.

Været var i hvert fall på min side. Det var utrolig ubehagelig å vente på start i det kalde, småvåte høstværet, men jeg visste at det kom til å bli bra å løpe i. Régis og jeg møtte Tone og Thomas i god tid, og vi stilte oss alle freidig ved 1.55-ballongen i pulje to. For én gangs skyld stilte jeg meg opp tidlig nok i feltet - det ble lite sikksakkløping, men jeg følte ikke at alle løp forbi oss heller. Vi hadde en felles plan om løpe i 5.30-tempo.

Starten gikk utrolig lett. Forrige gang jeg løp i Oslo Maraton syntes jeg at det var forferdelig bratt opp gjennom Frogner; denne gangen var det nesten paddeflatt. De fantastiske Lunaracerne fløy avgårde og jeg måtte holde igjen. Jeg visste at dette kom til å gå veien. Etter hvert hadde jeg én tanke i hodet, og det var at jeg ikke skulle gå over 5.30 per km én eneste gang hele løpet. Kroppen føltes hele tiden så lett og fin. Da vi kom til kaffe-bygget snakket jeg med en fartsholder med 1:55-ballong og fikk konstatert at han bare hadde startet 10 sekunder etter meg. 1.55 var altså innen rekkevidde. Hm! Ikke ta i for mye nå, Astrid, det straffer seg fort.

Dagens første litt tunge kilometer kom da vi løp opp ved Festningen, gjennom en drikkestasjon i en litt krøkkete sving og så begynte å åle oss bortover langs en trang vei bort mot Sjursøya. Jeg kom inn i både 1.55- og 1.45-gruppa samtidig, det var mølje og slitsomt å holde tempo oppe. Men da vi vendte tilbake mot sentrum ble jo alt så mye verre... For en motvind! Plutselig var mølja borte, jeg løp mutters alene og holdte på å blåse bort. 1.55-ballongen forsvant, bokstavelig talt. Mannen gled også lenger og lenger bort. Æsj, har jeg vært for optimistisk igjen, nå.


Fungerer brillefint med skjørt i kaldt, vått høstvær!

Men så forsvant vinden og humøret kom tilbake. Jeg hadde fortsatt ikke en eneste kilometer over 5.30, beina var fine, pulsen lav og vi var godt over halvveis. Hvor galt kunne det, gå, liksom? Plutselig tok Régis meg igjen også (den sniken hadde vel ligget i ryggen på meg i motvinden). Jeg var skikkelig pratesyk, mens han knapt svarte. Pratesyk langt ute i en halvmaraton, kanskje jeg til og med var litt defensiv? Trangt på Grønland også, ujevnt underlag, men jeg var fortsatt fornøyd med løypa. Høydeforskjellene er jo latterlige. Jeg har fem kilometer igjen, og tenker at jeg ikke kan løpe et halvmaraton uten å gå litt i kjelleren. Jeg tar innpå 1.55-fartsholderen. Vips, forbi! Det er gøy å løpe raskere, alt er uansett joggetempo og komfortsone etter KK-løpet på Bygdøy i stekende solskinn. Jeg langer ut og løper forbi de fleste. Hurra!  Når vi svinger inn i Kirkegata hører vi endelig litt heiing også, fram til nå har det vært fullstendig dødt. Enda bedre på Karl Johan. På Egertorget er Régis tilbake, og der løper han jammen forbi. Ved Nationaltheatret står hele familien og heier, og Adelheid. Bare en kilometer igjen - den ble skikkelig tung. Bakken opp ved Stortinget var den tyngste av alle, og 800 meter føltes som en hel maraton. Men å ha innspurten før mål i en nedoverbakke, det er jo bare genialt. Jeg skjønte at jeg hadde gruset 1.55-gruppa, og løp inn på 1.53.47. For en følelse! Nå er jo alt mulig.

Régis kom inn 15 sekunder før meg, og Tone rett etterpå. Utrolig gøy at vi klarte å komme oss under to timer, alle tre!

Gratulerer dere som har løpt i dag, og takk for heiing!


44 kommentarer:

  1. Knallbra! Dette var moro og SÅÅÅÅÅÅ velfortjent!! :-) HERLIG!!! Den bakken ved stortinget er ille altså, så uskyldig men likevel så brutal... det føltes som jeg krabba baklengs opp der i dag!! ;-)

    Nå får du bare nyte rusen så lenge som mulig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Silja! :) Våknet opp med et smil i dag!

      Slett
  2. Gratulerer med stor forbedring!
    Må være deilig å klare det!
    Og du virket lett gjennom løpet tydeligvis.
    Misunner deg den.

    Den siste kilometer'n var blytung ja!
    Og den lille bakken ved Stortinget var overraskende seig å komme seg gjennom.
    Jeg stoppet jo nesten helt opp og så ut som en krøpling!
    Like ille er brosteinen på slutten. Rart man har brostein i Oslo anno 2012. Det er avleggs og vondt å gå på til og med. Legg over asfalt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, det kan du si. Var litt gretten i den bakken opp til festningen som er helt bøyd også - jeg ble springende skeivt i skoene. Godt størstedelen av løypa var glatt og fin asfalt :)

      Slett
  3. Kjempegøy, Astrid! Gratulerer med en kraftig rekordforbedring!! Og tenk bare hvor fort du hadde løpt om du hadde beholdt den rosa hårbøylen fra forrige helg... :-)

    (Og "Vips, forbi!"-slagordet kan du kanskje selge til Nike, så de kan pensjonere "Don't think, Run"?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vips, forbi! - det er virkelig ikke ofte jeg har hatt det så enkelt, men det var nydelig når det først skjedde :)

      (Skal se om hårbøylen kan få meg under 1,50 ;) )

      Slett
  4. Unner deg denne så utrolig mye Astrid, og selvsagt også til Regis!
    Gratulerer begge to:-)

    Jeg visste jo at dette kom til å skje selvsagt;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Siri - du har jo ventet på dette i flere år :D Takk for tilliten!

      Slett
  5. Gratulerer med meget sterkt løping og solid forbedring av PB. Kjempemorro at du endelig brøt 2 timers forbannelsen og det med solid margin.

    Hva blir neste konkurranse for deg Astrid?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Peer!

      Neste løp blir nok Fredrikstadmarka rundt om tre uker - og så blir det antagelig Lørenskog halvmaraton siste helg i oktober. Hva med deg? Hytteplanmila?

      Slett
    2. Planen min er følgende : Furumomila (5 km) den 13. oktober. Er alene med ungene da så da tar jeg dem med og så løper vi barneløpet først, deretter løper far 5 km og til slutt går vi å bader i bassenget der. Så tenker jeg å løpe Hytteplan den 20. oktober. Fikk ikke løpt Hytteplan i fjor, så det hadde vært morro å få løpt den i år. Deretter blir det Frankfurt Maraton den 28. oktober. Det er jo maratonen som er hovedmålet, så jeg kommer til å trene mot det og ta med de andre konkurransene mer for morro skyld.

      Slett
  6. Gratulerer med måloppnåelse. Og ikke bare noen sekunder under 2 timer, men mer enn seks minutter. Det må være utrolig deilig å ha fått til noe du har jobbet for så lenge. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, det er en fantastisk god følelse :)

      Slett
  7. Hadde egentlig ikke tenkt å skrive en eneste kommentar før jeg hadde begynt på egen rapport, men slike gladinnlegg kan jo ikke seile upåaktet på en tidlig søndagsmorgen. At du skulle under 2t var jo innlysende. Det har det vært lenge. Man løper jo ikke mila på 49 og halv over 2 LISSOM. Til og med jeg som knapt kommer under timen på 10 drømmer jo halv under 2. Så gratulerer og hipp hurra for solid margin.

    ( - men at du lot husbonden slå deg???)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi vet jo alle at jeg er den moralske vinneren - han er jo mann, for guds skyld.

      Når jeg klarer det, klarer du det også. Var ikke det litt godt å innse?

      Slett
  8. Gratulerer såå masse! Du har virkelig en bratt formkurve for tiden, og det er så gøy å følge med på! Vel fortjent!

    SvarSlett
  9. Gratulerer Astrid lang under 2 timer!!!! Personlig synes jeg at nedover Karl Johan på brustein var det verste. Man måtte skikkelig følge med hvor man setter beina. Kos deg videre😚😉

    SvarSlett
  10. Kjempebra! Knallbra jobbet, og det er deg vel fortjent! :D

    SvarSlett
  11. Gratulerer med at du klarte målet ditt! Og det med goood margin. Vinden ute mot Sjursøya var slitsom!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, huff, den var litt marerittaktig den biten der... :-/

      Slett
  12. Fantastisk gøy at du endelig, og overmodent velfortjent, knuste totimersforbannelsen! Du har virkelig vært utholdende og bitt tennene sammen tross mye motgang. Gøy at du endelig får betalt. Nå er alt mulig!! Gratulerer!!

    SvarSlett
  13. Gratulerer så mye, Astrid! Veldig gøy lesing. Ikke bare kom du under 2, men godt under 1:55! All ære for langvarig trening og innsats for målet, og for endelig å lykkes. Dette har du tross alt jobbet for. Det må jo bare føles helt fantastisk! Nyt det!

    SvarSlett
  14. Gratulerer, kjempe bra Astrid. Sier nei til mot vind i løp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme, Kåre :)
      - og ja, vi får starte et opprop mot motvind ;)

      Slett
  15. Gratulerer! Så moro og så velfortjent!

    SvarSlett
  16. En god ting kan ikke gjentas for ofte: HURRA!!!

    SvarSlett
  17. Hva er dette for slags sofa-slitertid? Neste gang bør dere alle gå etter 1.30 - minst. Alt over er uakseptabelt. Helst skal man ikke bruke mye over en time på halvmaraton. Og dette er seriøst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Arn! Jeg liker hårete mål ;)

      (- men tenk så trangt det ville blitt om alle 8000 skulle klumpe seg rundt 1.30-ballongen!)

      Slett
  18. Jeg sier bare hipp hipp hurra og ære væregod grunntrening og målretta jobbing!
    (tru'kke Arn over her selv har løpt et halvmaraton ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hipp hipp hurra, Anna! Og neste helg er det du som får betalt for målrettet jobbing!

      :D

      Slett
  19. Gratulerer med vel gjennomført halvmaraton! Jeg er kjempeimponert over det du greier og tenker at jeg har en lang vei å gå. Sliter med å få opp tempo, men er hekta på løping blitt etter at jeg begynte å løpe i mai i fjor...tenkte en stund på halvmaraton i helga jeg også, men så lenge jeg bare har løpt 11 km så får jeg ha det tilgode!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Sidsel! Så bra at du er hekta på løping! Det er det aller viktigste... at du liker å løpe. Farten kommer etter hvert, garantert :)
      Har du løpt 11 km er det faktisk ikke så langt til halvmaraton... prøv det neste gang du har anledning! Det gir en veldig mestringsfølelse :)

      Slett
  20. Gratulerer! Bra løpt! - også i det ruskeværet! Sterkt! Skal prøve meg på halvmaraton neste år jeg, forløpig holder det med mila :-) Keep up the good work!! Det blir resultater av sånt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Vibeke! Takk! Og fortsett med løpinga du også, og gled deg til halvmaraton neste år :)

      Slett

 
Blogglisten