lørdag 10. september 2011

Varmt gjensyn med Kongeskogen - eller gleden over å oppdage et blåmerke

Jeg klagde litt over stive legger i forrige innlegg. Det er vel ikke så rart at jeg fort blir engstelig når det er et eller annet med leggen - det er vel egentlig en ganske sunn reaksjon. Jeg droppet intervalltreningen på onsdag og subbet heller rolig en time i Frognerparken. Fortsatt litt stiv på torsdag. Jeg vurderte å bytte ut den rolige halvtimes joggen med en ellipseøkt, men klarte å overbevise meg selv om at det ville være like greit å ta det helt med ro på tredemølla og så tøye veldig godt ut etterpå. Jeg hadde ikke vondt da jeg løp, men kjente fortsatt noe udefinerbart ubehag etterpå. Æsj. Om kvelden oppdaget jeg til min store skrekk en øm kul foran på skinnleggen. Det er ikke der jeg har hatt vondt før - mine problemer har vært på innsiden av leggen - men jeg jubler ikke akkurat av glede for nye skader heller. Ja ja, så tøyde jeg strikken litt langt denne gangen, da. Kanskje må jeg ta et lengre opphold etter maraton. Isj. Jeg ble mer og mer lei meg, til jeg gransket kulen litt nærmere i går kveld - og oppdaget et stort blåmerke! Smerten kom ikke fra noen beinhinnebetennelse, men fra et slag! Hurra!

Så rar kan man altså bli.

Frognerparken onsdag morgen

Torfinn og jeg meldte oss på Årungen rundt etter tips fra Janicke. Jeg grudde meg til 10,5 km (så kort, dvs. så høy puls det krever!), men tenkte at det kunne være en fin kvalitetsøkt nå på tampen av treningsprogrammet. Dessverre ble Torfinn forkjølet og kunne ikke delta. Han tilbød seg å kjøre meg, men det ville jo være dumt å la ham vente så lenge med sykdom i kroppen... Så da fikk det heller bli langintervaller i Kongeskogen. Jeg har faktisk ikke løpt i Kongeskogen siden før jul. Jeg vet ikke hvorfor - dårlige minner, kanskje, dårlige vibber, overtro... Men i dag var det helt fantastisk å være tilbake. Strålende sol (men deilig skygge i skogen), godt underlag, selskap av Michael Jackson - og en fin bekreftelse på at formen er god til meg å være. Ingen vondter noe sted. For et privilegium, å kunne løpe så mye som jeg gjør nå, uten problemer! Jeg løp fire tokilometersintervaller, fram og tilbake i skogen. Jeg fokuserte på teknikken, og beveget armene raskt for å øke stegfrekvensen (tips jeg fant i Runner's World). Det fungerte bra, og jeg tror jeg løp ganske skånsomt. Men vet dere hva jeg gjorde helt til slutt? Da kastet jeg skoene og løp 300 meter barbent på en gressplen. Det var, ikke uventet, en veldig deilig opplevelse. Etter Berlin skal jeg investere i et par FiveFingers - for gåturer og veldig korte løpeturer i begynnelsen. Jeg er nemlig inspirert av Barefoot Ted, en av figurene i Born to Run. Mer om det kommer - nå er det tid for formiddagsmat og mitt nye favorittpålegg, belgiske Speculoos. Det er faktisk en kjeks som man smører på brødskiva. Kanskje ikke det sunneste, men vel fortjent etter en god treningsøkt!


15 kommentarer:

  1. Hei Astrid! Du er nok i godt selskap nå rett før høstens store mål, nye vondter setter umiddelbart igang kverna i øverste etasje for de fleste, vil jeg tro. (Sitter selv med "noe" i hofta i kveld, det har værssågod å forsvinne innen i morgen...:-)) Godt å høre at det var falsk alarm for deg, et skarve blåmerke skal ikke bremse deg de neste par ukene!

    Jeg må vurdere å skaffe meg den boken du nevner, ser den referert til über alles på løpebloggene. Og løping barfot på gress er godt! Selv om min eneste erfaring med det de siste årene har vært på kunstgress...

    Speculoos, sier du? Vel, jeg har for første gang siden, like... ever, kjøpt O'boy, så løping fører åpenbart til lett barnslig smak. Men, som du sier, vi fortjener den slags!

    Ha noen fine dager med finpussing av form, så erobrer vi gatene i Berlin! 25.september kan ikke komme raskt nok...

    SvarSlett
  2. Du har virkelig funnet formen! Det er også fantastisk at leggene har taklet økningen i belastning siste månedene. Men barfotløping på Oslogress, tenk om du tråkket på glasskår eller hundebæsj? ;-)

    Fn tallerken, den har jeg også :-)

    SvarSlett
  3. Puh, til blåmerket, og som Marit skeptisk til Oslogresset, men det er fordi jeg som allergiker med gress som hovedkilde er SKEPTISK til alt gress. Bare ordet får det til å klø.

    Barfoot Ted gleder jeg meg til og formen er jeg misunnelig på.

    ((pst, man må ha ganske høyt endorfinnivå for å kaste av seg skoene og løpe ellevill ut i enga? -))

    SvarSlett
  4. Speculoos.... er ikke det sånn "pepperkakelignende" Hollandsk/Belgisk kjeks ja?? Ante ikke at man kunne få det i pålegg-format ;-) Kult! Smaker det godt på brødskiver altså?

    Hvor langt kan man løpe io Kongeskogen (aldri løpt der): er det en sløyfe eller blir det 2km frem og tilbake som du skrev? er det grus?

    Og du er ikke den første med nervene på utsiden som har gått på en frenetisk smell pga. en ømhet som senere viser seg å være et uskyldig lite blåmerke/kul :-) Huff, den er lei!!! :-)

    SvarSlett
  5. Haha, blåmerke, det er jo ikke noe farlig. Var med en viss bekymring jeg leste begynnelsen av dette innlegget. Godt å kunne puste lettet ut. TO UKER I DAG!! Dette skal bli så bra!!

    Jeg skulle gjerne ha sett deg springe barbeint ut i gresset. Kanskje jeg tør kjøpe meg five fingers jeg også. Har jo hatt lyst en stund men er liksom ikke helt overbevist om jeg tør løpe med dem ute blant folk. På den annen side: who cares? (c:

    SvarSlett
  6. Så bra at leggen funker. Jeg hadde også vært nervøs hadde jeg kjent det minste vondt der etter en slik skade. Lurer veldig på dette med Five fingers jeg også, er fristet til å prøve. Born to run er en bok som må skaffes skjønner jeg

    SvarSlett
  7. Leif: Ja, det er vel ikke så rart at vi frykter det verste... Men nå får vi med oss maraton, uansett! Krysser fingrene for at hofta di har sluttet å tulle.
    "Born to run" er virkelig å anbefale, ikke bare pga. alt snakket om barfotløping, men også pga. all løpsgleden den formidler.
    Ja, nå nærmer det seg virkelig! Om to uker er vi ferdige, og forhåpentligvis veldig fornøyde :)

    Marit: Jeg har full oversikt over den plenen, den er rett foran balkongen og jeg er fullstendig trygg på at det verken er glasskår eller hundebæsj der ;) Men det er en grunn til at jeg skal kjøpe meg fivefingers, da, og ikke satser på å kjøre fullstendig naturell, liksom...

    Ingalill: Man blir i hvert fall litt høy av å springe rundt som en liten unge! Prøv, kanskje du får bearbeidet ditt traumatiske forhold til gress på den måten ;)

    Silja: Ja, nettopp, det er den! Veldig rart, for det smaker akkurat likt på brød!
    Men du, Kongeskogen er jo der Ryeløpet går! Jeg startet intervallene litt før Paradisbukta og endte opp rett før veien ved stallen. Man kan ikke løpe så veldig langt, det er en grunn til at Ryeløpet går i to runder. Men det er fint der :)

    Janicke: Ja tenk, om to uker nå er vi ferdige! Jeg gleder meg kjempemasse, faktisk!
    - Jeg følte meg litt sær som løp barbeint, men hallo, etter å ha lest den boka bryr jeg meg (i hvert fall i teorien) overhodet ikke om hva andre skulle tenke om noen ting relatert til løpingen min - fart, stil, utstyr... Jeg løper fordi jeg liker det, og det skal jeg fortsette med! Fivefingers er kult! Synes du skal spandere på deg det etter Berlin :)

    Anne-Brit: Absolutt! Les boka først, så blir du nok overbevist om at det er lurt å styrke føttene og komme litt mer "back to basics". Og uansett er den veldig morsom!

    SvarSlett
  8. Løpere er tullete. Så glad for et blåmerke:-)
    Barfotløping står på planen her også, har fått låne et par five fingers eller hva de heter. Skal bruke de kort og gjerne litt på mølla utover høsten og vinteren, og neste vår, da løper jeg lett på tå??? Bør nok lese den boka jeg også.
    PS. Hvor er Kongeskogen? Bygdøy? (er fra østkanten jeg vettu)

    SvarSlett
  9. Anna: Så gøy at du også skal teste ut five fingers! Blir morsomt å lese hva du synes om dem.
    - Ja, det er skogen langs strekningen Bygdøy sjøbad-Paradisbukta-Huk. Bak Kongsgården, derav navnet :)

    SvarSlett
  10. Jeg bruker Nike Free, og selv om det er Run-varianten og ikke 3.0 så merker jeg stor forskjell i forhold til andrre joggesko altså. Det er nesten så jeg kjenner beina og føttene blir sterkere. Har lyst til å også gå over til Fivefingers e.l. etterhvert. :o)

    SvarSlett
  11. Ja, Nike Free blir ofte dratt fram som eksempel på tilnærmet barfot-sko (men hva er forskjellen på run og 3.0?). Frister å prøve :)

    SvarSlett
  12. 3.0 er tynnere i sålen og mer tilnærmet barfotsko/forfotsko enn Run.
    Dessverre er 3.0 for smale for meg, så jeg passer kun i Run som da har litt tykkere såle. Forskjellen mellom hæl-/tåhøyde er vel samme på begge variantene, tror jeg.

    Jeg har brukt mine som gåsko og stå-på-jobben-sko siden april. I mai/juni brukte jeg dem én gang da jeg løp 4 km i skogen, i terreng og grusvei. I august begynte jeg å løpe mer i skogen og har brukt de da gradvis og økt kilometere. Nå sist løp jeg 21 km med dem, da er 7-8 av dem asfalt, og det går fint altså. Skal bruke de på Birken også på lørdag.

    Den første uka jeg gikk med dem, kjente jeg det langt oppi hoftene, inni beina på en måte. Så gikk det seg til etter noen dager. Det samme da jeg løp med dem, men det gikk fort over.
    Nå klarer jeg ikke gå i vanlige sko (bortsett fra når jeg bruker andre joggesko til å løpe med), alt kjennes ut som om jeg går på stive planker.
    Jeg har ikke vondt i ryggen lenger og ingen vonde knær. En annen jeg kjenner har slitt med knærne sine og også operert, han har kjent ingen knevondt etter han begynte å bruke Nike Free Run som gåsko og på jobb.
    Jeg har aldri hatt bedre sko enn Nike Free. :o)

    SvarSlett
  13. Takk for info! Jeg kommer nok kanskje til å prøve disse - kan jo ikke utelukkende løpe i fivefingers, tror i hvert fall det tar litt tid før jeg kommer dit... :) Det var påtagelig hvor annerledes jeg løp da jeg kastet skoene på lørdag. Jeg har allerede frigjort meg fra innleggssålene og gleder meg til å gradvis styrke føttene med lettere sko!

    SvarSlett
  14. argh,,
    hvorfor må dere være så flinke og politisk korrekte, skal dere holde på sånn, må jo jeg også, og med tanke på at det er slike som meg skoindustrien eksisterer for, de som aldri hadde løpt uten 10cm såler og innlegg.
    Hun som i darwinske tider ville ligget halvspist i veikanten mens resten jogget mot havet.

    Sukk, for et slit det kommer til å bli!!

    SvarSlett
  15. Men dette er jo en ny ting å nerde med/om! I fordums tider hadde du løpt i dagesvis for å fange antiloper, skal jeg fortelle deg. Ikke noe tøye- og tissepauser da, nei. Blodig alvor & sterke fotbuer.

    Hurra, så gøy det kommer til å bli! Vil du ha sandaler eller fivefingers? Eller fullstendig netto? Hva med sånne gammeldagse gymsokker, det funker sikkert like bra. Her er det antimaterialismen som rår og Løplabbet kan bare stå der med de invalidiserende sålene sine!

    SvarSlett

 
Blogglisten