Jeg har vært litt rastløs de siste dagene. Sånn jeg nesten alltid var før jeg begynte å løpe. Urolig, irritabel, klarer ikke å rive meg løs fra (akk så kjedelig) nettsurfing, føler et konstant behov for å roe nerva ved å stappe i meg sjokolade og rødvin. Men nå ligger jeg salig på senga og er endelig kvitt ubehaget, takket være 25 minutters løping. For en gangs skyld ble Smestadtempoøkten lagt til en fredag, til kl 15, til Frognerparken, og attpåtil i strålende vakkert solskinn.
Siri stilte opp som vanlig, men denne gangen kom også
Torfinn og Hanne med min lille nevø i joggevogn, og
Silja. Vi varmet opp litt før vi satte i gang med en hurtig fem-kilometer. Det var deilig å løpe en litt lengre runde enn Smestaddammen, men litt slitsomt at halvparten gikk nedover og den andre halvparten oppover (selv om Siri påsto løypa var paddeflat - det var den
ikke). Hanne og Silja kjørte sitt eget løp mens Torfinn slet med joggevogna. For én gangs skyld prøvde jeg å ta igjen Siri den siste kilometeren, det greide jeg ikke, men jeg pustet henne nesten i nakken i hvert fall, og innsatsen var god (når man nesten kaster opp i siste sving får det holde).
24 minutter og 53 sekunder som gir den aller, aller beste lykkefølelse som fins!
Søndag hadde jeg også en fin treningstur - av en helt annen type. Jeg måtte løpe minst 24 km for å få noen langturer i beina.
Tone ville gjerne være med på en litt kortere variant, så vi møttes ved Fossum og tok den vanlige runden oppover mot Hvitstenvann. Det var kjølig og vakkert høstvær da også, og beina var lette og fine. Søndag skal jeg løpe 30-32 km (det blir den første og siste ordentlige lange turen før Fredrikstad maraton om tre uker), håper det går greit...
Ellers har jeg allerede fått et mål for våren 2013: Edinburgh maraton! Det går i slutten av mai, så jeg frykter sterk sol og varme, men de skryter av å ha den raskeste løypa i Storbritannia. Dessuten er Edinburgh en utrolig fin by! Jeg skal reise sammen med nabo Ingrid, Tone og Thomas er også påmeldt - kanskje blir det enda flere kjente å spise fish'n'chips med etter løpet?
God løpehelg!
Hm Edinburgh høres såennende ut og egentlig er jeg på utkikt etter en maraton på våren. Ver bare ikke hvor mye beina tåler.
SvarSlettDet blir spennende å se etter Honolulu! Det er jo leeeenge til Edinburgh da... Du er helt sikkert bra innen den tid! :)
SlettSå bra at du har så mange gode løpevenner, som vil være med deg på løpeturer :)
SvarSlettJa, jeg er kjempeheldig. Det er superhyggelig å ha gode venner å løpe med, i tillegg til at det får meg ut og får meg til å løpe raskere :)
SlettKnallbra Astrid!!!
SvarSlettOg, ja - kanskje flere blir med til Edinburgh...
Det hadde vært hyggelig! :)
SlettJeg føler meg også mye bedre etter at jeg har trent! Men oi, maraton da gitt? Jeg har bare løpt halvmaraton, og det var langt nok! Stå på! :)
SvarSlettHei!
SlettHalvmaraton er absolutt langt nok, ja! Fordelen med helmaraton er at da kan man liksom senke tempoet litt, kan ikke ha så høy puls ;)
ååå...det er nesten så lykkefølelsen din når helt hit til meg:) Bedre tempo-fredags-lykke skal du lete lenge etter:)
SvarSlettDu skulle vært med! Men du får vel noen fine turer der du er også :) God helg!
SlettHem... så det er egentlig rastløshet jeg forsøker å døyve med sjokkis.... jeg som trodde det var kjedsomhet ;-) Godt levert i dag!! Imponerende innsats av dere; gleder meg til å være med neste gang for jeg har som sagt konvertert til tempoøkter og bare DIGGER DIGGER DIGGER DET ;-)
SvarSlettDet er vel to sider av samme sak ;)
SlettJa, nå digger jeg også tempo! :D Og takk for heiinga siste sving, det kom godt med!
Slike tempoøkter er helt topp. Godt jobbet. Har blitt litt for lite av den slags på meg i det siste. Langturer er det behov for her i gården også. Har sålangt (etter 1. sep) fått gjennomført 3 turer på 20+ km. Håper jeg får tatt en i helgen også og en neste helg før det braker løs i Frankfurt i slutten av måneden.
SvarSlettHei! Nå har jeg lest meg gjennom nesten hele bloggen din (puh!)- og for en motivasjon for meg som for ikke lenge siden var der du også var da du bestemte deg for å løpe... Jeg er ikke HELT der enda at jeg vil kalle meg en "løper" (føler nesten det er en beskyttet tittel, he he) men er på vei! Trodde aldri jeg skulle klare en 5km i ett strekk uten å måtte gå - check - langt mindre ei mil!! Men nå løper jeg en mil, riktignok ikke under timen (det også er jo en sånn minste-greie for å kalle seg en "løper", er det ikke?! Hi hi - jeg begynner å skjønne greia). Så jeg er på gang, og er så glad for dere som blogger så bra og dermed er så god motivasjon for oss andre i tjømda. I allefall fant jeg mange likheter med deg når du begynte å løpe, så takk for at du var så ærlig på at starten var tung osv. Foreløpig har jeg ikke maraton-ambisjoner, men satser på at mine langturer blir rundt 15 km, og ønsker å etterhvert ha ok tider. Målet er balanse i kropp og sjel, rett og slett. Og det merker jeg allerede at løpingen (eller "joggingen" enn så lenge får jeg vel si;) gir. Nå har jeg 3 faste økter i uka fordelt på en litt kort tur, en lengre og en intervall. Deilig:)
SvarSlettSå: tusen takk for en super blogg!!
Hilsen Elin
Hei Elin! Tusen takk for en veldig hyggelig kommentar! Men du: alle som løper, kort eller langt, sakte eller fort, er Løpere. Så kom igjen, ut av skapet og vær stolt av det! På min første tikilometer brukte jeg langt over timen men var stolt som en hane, det må du også være, for en mil er jo langt!
SlettLangturer på 15 km er veldig bra, og da er det jo bare å prøve en halvmaraton når du føler deg klar for det? Jeg er helt enig med målet ditt; løping gjør så utrolig godt for kropp og sjel og det er det aller, aller viktigste. Fortsett med opplegget ditt, det høres bra ut! Fortell gjerne mer om hvordan det går videre :-)
Det høres bra ut det, da! Du har jo løpt masse i høst så du er nok klar :) Jeg skal sette av gårde på en tretimerstur nå...
SvarSlettFort og gæli, det er en fin start på helgen.
SvarSlettEdinburgh har jeg hørt er en flott by! Og så feire løpet meg godt øl, fish n' chips; nam! Vi får hund til våren og er stuck hjemme i noen måneder :-)
Åh, hvis du aldri har vært i Edinburgh MÅ du dra dit en gang, altså! Vakker by! Men hund er en god unnskyldning denne gangen - spennende! :-)
Slett