søndag 10. november 2013

November 2013

Jeg har gått igjennom november-blogginnleggene mine fra 2009 og fram til nå.

I 2009 var det fryd og gammen. Jeg fikk eget treningsprogram fra Siri, jeg kjøpte min første Garmin, og jeg hadde ennå ikke pådratt meg noen skade. Kvaliteten på blogginnleggene holdt meg heller ikke søvnløs, tyder dette på.

I 2010, derimot, hadde jeg min første beinhinnebetennelse. Og løp langturer som aldri før likevel. Langturgalskap og turer til Ullevålseter den ene dagen, rulleski og ibux den neste. Det var den gang jeg var uerfaren og dum... og veldig motivert!

Bygdøy-Ullevålseter-Bygdøy med tretthetsreaksjon i leggen

I 2011 hadde jeg beinhinnebetennelse og for å døyve løpesavnet kjøpte jeg minimalistiske sko...

Og i 2012 hadde jeg beinhinnebetennelse og kjøpte en ellipsemaskin i desperasjon.

November 2013: Jeg har ikke beinhinnebetennelse! Ikke i nærheten engang! Jeg er i god form til meg å være, og jeg har en hel vinter foran meg som ikke trenger å kastes bort på ellipsemaskin, sykkel og ski (!). Det skal subbes og kosejogges. Jeg har kommet meg inn i en god rytme de siste ukene, med ca. tre turer og 30 km i uka. Noen turer alene med musikk på ører, noen turer med selskap. I det siste har den fine hunden min også fått bli med på joggetur. Han er for liten til å jogge noe særlig i bånd, men når vi løper langs elven springer han fritt ved siden av og det er hyggelig for oss begge.

Men denne helgen jogget vi ikke - det var mer snø enn forventet på hytta, så på oss tobente ble det stabbing i nysnø mens den firbente løp som en gal. For en energi.





15 kommentarer:

  1. Jubel for at dette er først november uten beinhinnebetennelse, og at du likevel er i bedre form. Mindre begeistret for disse snøbildene, vakre som de er, ser det jo SKIKKELIG vinter ut, og slikt er ikke velkomment før lillejulaften.

    (fniste lenge til det kvalitetsinnlegget fra 2009, jeg har også slike, jammen bra vi har lagt blogg-lista litt høyere -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Snøen holder seg på fjellet ;)

      Hihi!

      Slett
  2. Nydelige bilder og fine utsikter for en god periode med kosejogg gjennom vinteren:) Hurra for en kropp som fungerer!

    SvarSlett
  3. Bra du er skadefri. Deilig å bare jogge/ syúbbe/ løpe og være tilfreds med de turene man får til. Og løpe med hund er en fryd. Vår frøken er 11 mnd og har vært med på mange, også lange, turer, men løper stort sett fritt. Og i terreng. Fikk dårlig samvittighet av bånd-løping i noen kilometer her en dag, men må man fra A til B og det er mye folk, sykler og biler, så må man... Har du tenkt å få din til å være med på skiturer? (hvis det blir noen da;-) Det kjenner jeg at det kan bli litt utfordrende...

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen kilometer i bånd tror jeg virkelig ikke har så mye å si. Det er ikke usannsynlig at noen i familien kommer til å ta med hunden på skitur, men trekke kan han vel ikke gjøre før neste vinter. Han må nesten "røntges" først og det kan ikke skje før tidligst til våren. Jeg sliter nok med langrennsteknikken som det er, så jeg skal ikke forsøke å ha en superenergisk fuglehund festet rundt livet...

      Slett
  4. ser at det er positiv utvikling ingen hinnebettenelse i år!
    Koselig med snø vi venter har i full forventnig. Dattra mi er i skigruppa i år og de er lei av å løpe i skogen istedenfor å renne med ski på beina

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjønner jeg - men jeg nyter å kunne løpe på barmark enn så lenge ;)

      Slett
  5. For ein nydeleg hund du har! Kva slags er det? Det liknar mykje på engelsk springer spaniel, men eg synst den har litt lange bein..?
    Og herlege ungar også :)

    Så godt å vera skadefri, å slite med beinhinnebetennelse over fleire ÅR må jo vera forferdeleg. Har du eigentleg funne ut kva som til slutt gjorde susen?

    Det er herleg å ha med hund på løpetur når han kan springe fritt, skulle ønske eg kunne gjera det oftare, men med selskapssjuke Lukas som skal hilse på alle og einkvar han møter er det ikkje så enkelt - så det har blitt ein del løpeturar i band - og nokre turar laust - spes.på ein gråværsdag kl.20 ein måndagskveld er skogen vanlegvis fri for folk).
    Det såg forresten deileg ut med snø!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Takk for hyggelig kommentar! :)

      Det er en engelsk springer spaniel, ja, men jaktvarianten (ikke utstillingsvarianten som de fleste andre ESS) og de har kortere pels og er litt nettere. Kanskje derfor beina ser lengre ut?

      Jeg har blitt flinkere til å ikke løpe for mange lange turer, og jeg bruker riktigere fottøy (for meg betyr det stabile, dempede sko med innleggssåler). Det kan jo hende jeg får det igjen, når jeg blir for ivrig - men nå vet jeg i hvert fall at det bare er løpepause i flere uker som får det til å gå over.

      Hva slags hund er Lukas? :)

      Slett
    2. Lukas er ein sjokoladebrun labrador. Og litt for stor i følge rasestandaren (sjølv om begge foreldra hans visstnok er høgtpremierte utstillingslabbisar), og har grov beinbygning og ikkje så "tønneforma" kropp som labbisar flest.

      Han er rett og slett herleg (og adoptert).

      Eg har opplevd mange engelsk springer spaniel då eg dreiv med redningshundtrening med den forrige hunden min, og er blitt veldig glad i rasen.
      Dei er så sosiale, koselege, leikne, glad i barn, lettvinte og lærevillige, ein herleg rase slik som eg har opplevd den.
      Eg trur også at brunfargen er ganske lik den som Lukas har, skikkeleg varm sjokoladebrun.

      Ja riktig fottøy er viktig, og det er ikkje alltid så lett å finne ut kva som er riktig for beina, for det er jo eit gigantisk utvalg av merke, former, fasongar osv og me er jo så forskjellig bygd også.
      Men kjekt at du kanskje fann riktig kombinasjon av type sko + såler?
      Eg brukar gjerne ekstra innleggssåler, også i godt dempa sko, i alle fall på lange løpeturar, det kjennest godt og riktig.
      Heldigvis har eg blitt spart så langt for belastningsskader også.

      Kor gamal er hunden din da?
      Han er berre utruleg søt altså :)

      Slett
    3. Nå har jeg vært inne på bloggen din og sett bilde av fine Lukas :) Labradorer er herlige!

      Derek er 9 måneder. Vi har hatt ham siden han var 6, så vi er ferske som hundeeiere :) Men det har gått utrolig bra så langt og vi har ikke angret ett sekund! Han er utrolig god og snill og rolig :)

      Ja, det er vanskelig å finne riktig skotøy - man må ofte prøve og feile tror jeg!

      Slett
    4. Ja, det er noko sjarmerande med dei evig valpete labradorane.
      "Derek" er jo eit utruleg kult hundenavn!
      Lykke til da som førstegongshundeeigarar, det går nok bra!
      Kos dikkøn med han :)

      Slett

 
Blogglisten