Frekkaser

Det er vel ingen overraskelse at det har blitt lite trening den siste uka heller, men i kveld kjente jeg rastløsheten herje i kroppen, så på tross av at jeg akkurat hadde spist store mengder pasta med boeuf bourgignon, og drukket et aldri så lite glass rødvin, klarte jeg å tvinge meg selv ut (har hørt folk klage over pannekaker som dårlig oppladning før løping, men jeg tror dette er hakket verre). Pust og pes opp til Ankerveien og forbi Voksen skole, der gikk klokkebatteriet, som vanlig, men greit, da trenger jeg ikke å prøve å jogge raskere enn supersakte engang. Etter hvert føles det greit, og jeg kjenner meg glad der jeg står og venter på grønt lys i Røakrysset. Nedoverbakke hjem til dusjen! Idet jeg krysser veien kommer en mann i motsatt retning, og når vi møtes sier han: "Åh, du ser utrolig sliten ut!" Så begynner han å skoggerle, og legger til: "Unnskyld at jeg sier det, altså".

Velbekomme. Her er det bare å more seg på min bekostning! Som om det ikke var nok at jeg snart havner grinende på Sinnasnekker'n, har bursdag i morgen og nærmer meg åtti med stormskritt, og ikke aner hva jeg skriver avhandling om - heretter er det fritt fram for å peke og le når jeg klarer å tvinge meg ut på en liten joggetur i kuldegrader. I mørket. Idiot, altså. Burde stått langs løypa under Fredrikstadmarka rundt, det trengs sikkert noen der som kan komme med hyggelige kommentarer av typen "du så utrolig teit ut når du tryna" og "er du sikker på at du orker å løpe 15 km til i oppoverbakke?" Grrr.

Men noe oppløftende er det da i hvert fall å skrive hjem om. På løpeturene i vinter har jeg testet ut et sett superundertøy som jeg fikk etter jul, PureLime, og det er faktisk det mest behagelige superundertøyet jeg noen gang har hatt. Det har gått ofte i vasken, for jeg har nemlig også brukt det til hverdags - som vanlig genser (fint, ikke altfor sporty snitt) og strømpebukse. Jeg har tenkt å kjøpe meg ett sett til - av mine egne penger, bare så det er sagt. Miserabel, sliten, utrent - fint undertøy hjelper alltid bittelitt på humøret!

Forrige ukes tur med min nye tirsdagsløpegruppe:

Og dett var faktisk dett. Det var meningen å løpe langtur i helgen, men jeg ble så groggy etter å ha gitt blod på fredag at jeg sto over. Og så ble det en ny uke. Klarer jeg å komme meg på Treningscamp denne gangen?