søndag 14. oktober 2012

Fredrikstadmarka rundt 2012

Jeg har hatt to totalt forskjellige opplevelser av Fredrikstadmarka rundt. I 2010 syntes jeg løypa og arrangementet var helt fantastisk (det var sol). I 2011 syntes jeg løypa og arrangmentet var helt forferdelig (det var iskaldt, regnet, jeg tryna og løp meg bort pga. dårlig merking). Hvordan skulle det bli i 2012? Jeg hadde stor tro på nydelig høstvær og solid pers.

Nydelig høstvær, ja særlig. Da jeg hentet startnummeret kl 10, var det to grader og sur vind ved FiF-huset. Så fristende har det vel aldri noensinne vært å la være å stille til start. Men siden jeg skal løpe maraton om to uker ville jeg uansett vært nødt til å løpe en langtur i dag, så... På med terrengskoene og avgårde sammen med en enda mindre motivert storebror.

Det virket som det var færre folk enn før ved start - ikke så rart, men synd for arrangøren som får så kjedelig ruskevær to år på rad. Jeg visste at jeg kom til å bli varm ganske raskt, men jeg var bekymret for at det skulle bli glatt på stein og fjell.

Starten gikk tregt som vanlig, men etter noen hundre meter hadde det løst seg opp. Jeg begynte å ta igjen folk. Jeg gikk etter påkledningen - allværsjakkene, overtrekksbuksene og toppluene, de skulle jeg søren meg forbi. Jeg har aldri skrudd på konkurranseinstinktet under løp før, men nå som jeg har kommet i litt bedre form kjenner jeg at det er morsomt å prøve å knive litt. Det er tilfredsstillende å løpe forbi tilsynelatende spreke, unge menn, men det er enda gøyere å løpe forbi jenter i min egen aldersklasse.

De første kilometerne gikk strålende. Pulsen var ikke for høy, farten bra, og jeg så for meg hvordan jeg skulle storme inn under 1.50. Den følelsen varte sånn cirka til 9 kilometersmerket. Da husket jeg plutselig hvorfor jeg hater terrengløp, noe inderlig, inderlig. Attpåtil begynte det å regne, og det ble om mulig enda våtere, glattere og kaldere. Jeg er så pysete, redd for å falle, dårlig teknisk, og senket tempo helt latterlig mye i dette vanskelige partiet, som også er ganske kupert. Plutselig begynte folk å løpe forbi meg, jeg som hadde plukket rygger jevnt og trutt hele veien. Attpåtil hadde jeg et utrolig smertefullt gnagsår, fordi høyre sko var for løst knyttet. Prøv å knyte lisse så fort du kan når hendene er våte og kalde - ikke lett. Enda flere forbi meg. Æsj! Jeg hater gjørmehull og glatt fjell og livsfarlige røtter!

Eeeeendelig kom vi til Skihytta og 14 km. Da var mitt eneste håp å såvidt perse, dvs. komme meg under 2 timer. Det burde gå, men jeg rakk jo ikke engang å se på klokka, så konsentrert måtte man være på dette føret. Men fra Skihytta og inn er det bare deilig, deilig grusvei som starter med en lang slak nedoverbakke. Og der begynte jeg å suse forbi alle de som hadde tatt meg i skogen. Jeg gruset dem alle som én, og enda flere til. Fordelen med det rolige tempoet i skogen var jo at jeg fortsatt hadde pust og krefter i beina, og nå kjente jeg at tempotreningen med Siri kom til nytte. Alle de siste seks kilometerne gikk under 5.30, og to under 5. Jeg løp ikke feil (denne gangen hadde de forresten merket bedre), og da det var to kilometer igjen skjønte jeg at jeg kunne komme inn under 1.55. Jeg endte på 1.53.23, ble nummer to av atten i min klasse og syvende kvinne totalt. Det er jeg kjempestolt over!

Selv om været var surt og vått og terrenget tungt og vanskelig, syntes jeg det var et utrolig hyggelig løpsarrangement. Alt gikk på skinner, merkingen var bra, nok saft og vann ved drikkestasjonene, jeg fikk mer heiing av entusiastiske tilskuere enn under Oslo Maraton, og Fredrikstadfolk er bare utrolig blide og koselige. Det er "Kom igjen, guttær!" hele veien, og alle disse blide "guttane" på 50+ som utgjør den harde deltakerkjernen, sprer humør og latter også under løpet. Som da jeg løp forbi en fyr i begynnelsen av løpet. "Du sprutær på mæ, jo!" "Unnskyld!" " Næ jæ bara køddær!" (Stort glis.)





Bilder lånt fra Fredrikstad Idrettsforening: 



Det bittelille gnagsåret mitt.



35 kommentarer:

  1. Gratulerer med fint løp, på tross av gnagsår og andre utfordringer underveis. :-) Følelsen av å plukke rygger er ubeskrivelig god.

    Det var spesielt morsomt å lese akkurat denne løpsrapporten. Jeg skulle jo så gjerne ha vært der selv i dag. Jeg blir helt klart å finne på startstreken neste år.

    Lykke til med de siste maratonforberedelsene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Løpemammaen! Jeg tenkte på deg underveis. Håper alt står bra til! :) Og gled deg til neste år!

      Slett
  2. WOW grattis!! Så kult ;-) Det gnagsåret så ikke godt ut; du får slenge på en compeed... en stor en!! Jeg digger jo terreng men selvsagt, jeg ser jo at det krever mer enn asfalt, og terreng fremmer som regel ikke akkurat fart og raske tider ;-) Synes du løp knallbra jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg klarer ikke å forstå hvordan man kan like terreng, men såklart, det er jo en treningssak og når man bedrer teknikken blir det kanskje gøyere også. Jeg gjør jo dette bare én gang i året, så da får man ikke sutre for mye over dårlig teknikk ;)

      Slett
  3. Heia Astrid! Strålende løpt i terrenget som jeg også egentlig hater. Hold den følelsen i 14 dager til nå :)

    Tim

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Tim! Jeg gleder meg skikkelig til Fredrikstad maraton etter i dag. Like hyggelig arrangement men bare asfalt og grusvei, det må jo bli bra!

      Slett
  4. gnagsåret ser ut som en gedigen blodblemme jo, fytti...JA til lettløpt asfalt:) Blir ikke så skitten heller, men etter en sånn runde i utfordrende terreng er kanskje følelsen enda bedre:) Gratulerer med flott løp og om to uker suser du inn til tidenes pers! jeg heier på deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja uff, det var (og er) skikkelig vondt! Pulsen kommer opp på en sånn tur, det er helt klart, og jeg holdt på å sovne i bilen på vei hjem... Maratonet blir en utfordring, men jeg satser på at det blir gøy :)

      Slett
  5. Gratulerer med meget sterkt løp og 2. plass i klassen. :) Gnagsåret så ikke helt godt ut. Håper det ikke blir altfor plagsomt fremover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :)
      Godt det er to uker til maraton, det blir nok bra innen den tid!

      Slett
  6. Gratulerer!!! Dun er nå i fin form fær maraton. Det skal gå strålende. Det gnagsåret ser ganske vondt ut!

    SvarSlett
  7. Hei.Fant siden da jeg søkte på Fredrikstadmarka,for å se om det var noen reaksjoner etter dagens løp. Synes det er artig å se hva andre synes om løp jeg selv har vært med i.Veldig fin beskrivelse av hva som møtte oss i årets utgave.Synes som deg at de siste kilometrene før Skihytta er utrolig knotete og var glad da farten kunne settes opp.
    Fredrikstad maraton er et veldig hyggelig arrangement.En maraton er så lang at den med fordel kan deles opp mentalt i delmål.Da er etter min mening disse tre rundene ideelle på den måten.Jeg har vært med tre ganger,og har hatt som løpsopplegg at første runde skal gå lett(holder igjen litt på farten).Andre runde føles"nøytral",mens man på siste må slite litt for ikke å bruke altfor mye lenger tid på denne.
    Liker også vekslingen mellom 8 km asfalt og 6 km grus på hver runde.Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ole Bjørn! Takk for hyggelig kommentar :) Så fint å høre litt om Fr.stad maraton. Jeg jobber med å forberede meg mentalt for de tre rundene, skal prøve å tenke som du at den første bør gå lett og den andre helt greit, så er det liksom bare en hard runde igjen, og det klarer man jo :) Skal du løpe i år? I så fall lykke til du også!

      Slett
  8. Hei! Jeg skal ikke skryte på meg å kunne språket der nede i Frek’sta, men dette var jo ”ille bra!” Nesten en halvmara, i terreng/kulde/søle, på 1:53… Du virker å være i svært god rute før maratonen! Og 2.plass i klassen som bonus, det er jo bare ekstra kult!:-)
    (Håper forresten at de entusiastiske tilskuerne ikke bare heiet på ”guttærne” underveis…;-))

    Nå får du stelle pent med form&kropp (herunder det ”bittelille” gnagsåret…) de neste par ukene. Så får vi satse på at snøværet som besøkte Oslo-området i dag (og gjorde det svært så behagelig å ha en inne-dag) ikke viser seg igjen før etter at Fredrikstad Maraton er overstått.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Leif! Hvordan gikk det i Chicago?!?

      Ille bra, ja, vi får si det! Og det var absolutt litt heiing til "jentane" også :)

      Jeg er evig optimist og tror det blir strålende solskinn og bare medvind den 27. :)

      Slett
    2. Hei! Jo takk, Chicago gikk litt bedre enn forventet. Men så hadde jeg også justert ned ambisjonsnivået etter et år med betydelig mindre trening enn i fjor. Holdt jevn fart (justert for en trynings etter 3km – våknet da, gitt), så vidt negativ splitt, og unngikk lettveggen jeg traff i Berlin i fjor (det var faktisk det viktigste målet denne gangen: å unngå en negativ opplevelse). Kort om arrangementet: Alt fungerte smertefritt, virket faktisk som om det var bedre organisert enn i Berlin. Litt mindre køer både på messen og før/etter løpet. Det var aldri langt mellom drikkestasjonene, så kanskje hadde de lært av de siste to års hetebølge. En hetebølge som glimret med sitt fravær i år... 3 grader ved start, og 9 i mål, men kan ikke klage når jeg så været i Fredrikstad i helgen. Tenkte noe lignende når jeg sto og hutret før start: "De som løp i Stockholm i juni hadde det mye verre, så ikke klag!" Det var betydelig mindre støtte fra tilskuerne enn i Berlin. Dvs: det var færre av dem, særlig langt i mellom musikalske oppmuntringer, men de tilskuerne som var der holdt veldig bra lydnivå. Ser forresten i etterkant at arrangørene hadde bestilt for få medaljer, over 1000 løpere måtte gå tomhendt fra mållinjen... Ok, de skal få den ettersendt, men hadde følt meg litt snytt hadde det skjedd, gitt...

      Konklusjon: Svært godt fornøyd med løpet, var ikke altfor langt fra PB, så gleder meg allerede til å melde meg på Berlin neste torsdag. 2013 blir perseåret! Så får jeg se om jeg er tøff nok til Nordmarka Skog i juni... :-)

      Slett
    3. Så bra! Gratulerer! Deilig at du slapp å møte veggen, og det hørtes ut som et bra løp. (Men hallo, bestille for få medaljer, er det mulig da? ;) )

      Skogsmaraton er jo bare kos, da! Kom igjen! :)

      Slett
  9. Utrolig kult Astrid - pg såå fortjent:-)
    Terreng er krevende - gøy når man mestrer det, ikke så gøy når man føler seg som turgåer i løp...

    Gratulerer masse masse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Siri :)
      Turgåer, ja, det var det jeg følte meg som! Utrolig irriterende! X-( Godt det var endel grusveikilometer å gjøre det på etterpå :)

      Slett
  10. Grattis med vel gjennomført og god plassering pluss etn heftig krigsskade . :-) Synes jo at du ikke skal skylde bare på tempoøktene, vil jo tro at fredagsstretchingen må ha hatt en nærmest magiske effekt også. :DDDDDD

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehe, du har rett, det er nok stretchingen som gjør utslaget!

      Slett
  11. Herregud, nå hadde jeg en lang tirade klar om hvor flink, rask og værbitt du er, men så så jeg siste bilde og hjernen ble blåst. Bare det at du kan løpe med noe slikt overgår all min fantasi.
    Hva enn du gjør hold den langt unna tannpirkere
    (og compeed skal man tro amerikalegene?)

    Du er virkelig i kjempeform!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, jeg spiddet monsteret grundig med en sterilisert knappenål i går kveld, håper det ikke blir noen blodforgiftning av det :S (Hva er galt med compeed?) Det var faktisk ganske vondt da jeg løp, men hallo, vi tåler da en støyt vi løpere!

      (Til orientering har jeg drevet og styrt med en tånegl i det siste også. Den vokser oppover og det samler seg alltid væske i en byll under den etter langturer, så jeg må skjære av neglen og så stikke hull i huden under for å få ut gøggen. Vil du se bilde?)

      Slett
    2. Neihei! (etterfulgt av 2000 utropstegn)
      Compeed var gift fordi det ble fuktig med ekstremgrobunn for bakterier påstod amerikalegen. Jeg nektet selvføgelig for jeg har da lest på pakningen at compeed leger og heler og er det eneste som virker på gnagsår - hvem skal man stole på - om ikke produsentene??

      Slett
    3. Åh men da stoler jeg for en gangs skyld på amerikanere! Har gått rundt barbeint i et døgn jeg nå, for å lufte det stakkars såret. Maratondagen derimot - da tror jeg jeg lever farlig og løper med compeed...

      Slett
  12. Gratulerer med super innsats, men det gnagsåret ditt så ikke bra ut, usj.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Sissel! :) Neste gang skal jeg huske på å knyte lissene strammere så jeg slipper sånt!

      Slett
    2. Oops, Sidsel mente jeg.. Unnskyld! :)

      Slett
  13. Så ba, gratulerer med flott innsats! Morsomt når man føler at man kan trå til! Og så med DET gnagsåret da! Huff, det ser vondt ut!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er heldigvis ikke så vondt lenger :-)
      (Tror forresten du hadde likt deg godt i Fredrikstadmarka rundt-løypa!)

      Slett
  14. Så utrolig moro at det er så merkbar fremgang i form; at du får en så god plassering er vel fortjent! Blir spennende å se hvordan maraton utarter seg, jeg har stor tro på deg:-)
    Klarer du i det hele tatt å gå med de byllen?!?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Anna! :)
      Det ser verre ut enn det er, tror jeg... Ikke veldig vondt i dag!

      Slett
  15. Fy flate så moro! Jeg husker godt at du fikk veldig kjip opplevelse i fjor, med fall og manglende omtanke fra andre løpere. Dette var noe annet.Utrolig gøy å lese! Men det gnagsåret bar en brutal avslutning. Ht det gått greit å løpe etterpå? Jeg hadde jo tenkt til å være med i Fredrikstad selv, men da jeg oppdaget at det var dagen etter fest innså jeg at det bare var å glemme. Angret ikke på det da jeg så været. Neste år forsøker jeg - og bestilling på sol er sendt. Ha en god helg. Bare en uke igjen... (c:

    SvarSlett
  16. :-)

    Gnagsåret har ikke plaget meg et minutt i ettertid, faktisk - jeg fikk ut blod og væske og da var det ikke så mye igjen. Synd at du ikke ble med, for du hadde jo glatt gått av med totalseieren for kvinnene... Neste år! :)

    Så lite løping som mulig denne siste uka, er det det som er tingen nå?

    SvarSlett

 
Blogglisten