mandag 5. august 2013

Trening uke 31

Jeg kan gjøre dette blogginnlegget ganske enkelt. Jeg kan kopiere forrige innlegg, og så bare skrive alt motsatt. Det har vært en skikkelig mislykket treningsuke, på alle måter. For det første ble det bare to økter. TO? Det har ikke skjedd siden mars. Her presser jeg meg til å løpe i 35 grader i Sør-Frankrike, og så rakner alt hjemme med mulighet for å løpe i regn og alt.

Men det er egentlig en hyggelig grunn til at treningsuka ble så dårlig. Vi fikk oss nemlig en hund. Det gikk kort tid fra beslutningen ble tatt til hunden kom hjem i hus - og da er det mange tanker som skal tenkes, og det skjer helst på natten. I tillegg var det mye spenning rundt innstillingen til avhandlingen min (den ble godkjent! Yay!). Når hunden omsider kom i hus var jeg mentalt og fysisk utslitt, og lå søvnløs mens den fornøyd breiet seg på sengen vår og vi ga opp å få den ned i kurven etter sånn ca. 3 sekunder.

Den er helt skjønn, altså. En flott engelsk springer spaniel på et halvt år. Planen er selvfølgelig å gjøre den til en fin løpekamerat når den blir eldre. Enn så lenge får den bare lov til å hoppe etter sommerfugler og springe i sitt eget tempo.




Tilbake til treningen: Med bare noen få timer søvn per natt og en halvveis eksistensiell krise, er det tungt å komme seg ut for å løpe. Og når man først gjør det, går det trått. Torsdag sto intervaller på planen -  4-5 1600-metere i 5-tempo. Det var så utrolig tungt. For det første orket jeg bare 4, og jeg kom meg ikke helt ned på 5 blank heller. Middagen lå tungt i magen og jeg ville bare kaste opp.

Lørdagens rolige jogg ble det aldri noe av, og det fristet å kutte søndagens langtur også. Heldigvis tok Siri initiativ til en langtur fra Sognsvann. Å løpe der oppe sammen med henne og Ingrid er så langt fra programmet (lavpuls) som det går an å komme, men når uka likevel var så mislykket kunne det ikke bli så mye verre - like greit å gjøre noe sosialt ut av det. Og det var hyggelig - men vanvittig tungt. I alle bakkene ble jeg hengende langt bak de to lettbente sprekingene, mens leggene ble mer og mer fylt av melkesyre. Det gikk, men jeg var segneferdig etterpå. 16,5 km i 6.15-tempo. Ok, det var kupert, men likevel.

Jeg gleder meg ikke  til denne ukas intervalløkt - men litt søvn og ro i sjelen kan forhåpentligvis gjøre underverker. Fordelen med valp er i hvert fall at det blir mye kos og avslapning!

14 kommentarer:

  1. Grattis med innstillingen - har du fått dato?? ;-) Spennende!!

    To økter er bedre enn ingen økter - husk det!!! Vi søker kontinuitet men om livet var strømlinjeformet så hadde vi garantert kjedet vettet av oss og aldri kommet av flekken - så tiltross for at slike plutselige endringer oppleves som "pain in the ass" noen ganger, ja så er det vel egentlig bare en god ting.... sånn egentlig! ;-) Når og hvor løper du intervalløktene dine? Og er det 1600m som står på planen denne uka pgså?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! 6. september er den store dagen :-)

      Jada, det er sant det. Man får være fornøyd med det man får til når det røyner på.
      Ser nå at jeg ikke skal løpe intervaller denne uka - men i steden en progressiv tur på torsdag på 60-70 min der jeg ender med å løpe 5-km fart. Bare å slenge seg på! Fossum, kanskje? Neste uke blir det en god gammeldags tempoøkt :)

      Slett
    2. Glemte jo å si grattis med hund! ;-) Og så ser jeg at det kunne misforstås så for orden skyld: jeg mente ikke at hunden var pain in the ass altså men at alt styret rundt det å brå-bestemme seg for å øke familieantallet osv. Du forsto sikkert at det var det jeg mente men NÅ er det ikke tvil!

      Torsdag - ja - det må jeg tenke litt på i forhold til om jeg kjører Oslo Tri lørdag eller ikke.... men da vet jeg hvem jeg skal kontakte om jeg vil ha en slik økt på torsdag. Forøvrig en svært god økt du planlegger!

      Slett
    3. Jeg skjønte hva du mente :-)

      Håper vi får til en høypulsøkt snart - mye morsommere (les: mindre forferdelig) med godt selskap!

      Slett
  2. Gratulerer med innstillingen! Kjempe fint! Og gratulerer med hund! Forhåpentligvis vil denne bringe mye glede inn i familien, og en ny turkamerat er desidert på plass. En som alltid er klar for en løpetur-det kan virke veldig inspirerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, du har vel erfaring med hund som løpekamerat :) Håper det blir bra, det virker lovende i hvert fall! Kjempekoselig.

      Slett
  3. Gratulerer med godkjent avhandling. Må være en stor lettelse og få det bekreftet. Har du fått noe dato for disputas? Det var en nydelig hund dere har fått dere. En hund kan bli en fin løpekamerat. Vi har passet hunden til søskenbarnet mitt noen ganger. Det er et skikkelig gatemiks av en hund. Mor er en blanding av schæfer og beegle og far er helt ukjent. Men den hunden er helt utrolig snill. Har løpt mange turer med den når vi har passet den. Den er også så veloppdragen at jeg kan løpe med den løs overalt. Det gjør løpeturene mye enklere når hunden kan løpe løs.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, det var en stor lettelse. Selv om jeg gruer meg til disputasen om en måned - men det går vel det også.

      Vi trener på å kunne slippe hunden løs etter hvert, og det skal visst ikke være noe problem med denne typen jakthund. Gleder meg til å prøve å løpe med ham :)

      Slett
  4. Disputas, pøh! Du har løpt maraton x flere!...? Men det er sikkert vanvittig deilig å se målstreken. Eller starten, alt ettersom hvordan man ser på det.
    Hund, det er en ny livsstil. Litt som å få en baby, har jeg funnet ut. Men du slapp kanskje det verste, siden valpen var 6 mnd? Men en god løpe-tur-kamerat, det blir den nok, med tid og stund. Vår er nå 8 mnd og kun vært med på en tur. Hun hopper fortsatt etter båndet, men løs går det nok bedre. Gleder meg til slutt på båndtvang 20.8.

    Og når det gleder løpinga, noen uker er bare sånn. Uke 32 blir så mye bedre skal du se!

    SvarSlett
    Svar
    1. Han er så godt som stueren, så det er deilig å slippe den biten der - men samtidig har han levd lenge med en hundeflokk, så det er nok en stor omveltning å bli tatt bort fra den nå. Det går over alt forventning, egentlig - men ja, litt som en baby kan man vel si på noen måter. Bekymringer, tidlige morgener - og sterk tilknytning!

      Hehe, ja, eller uke 33 ;)

      Slett
  5. Å kaste inn håndkle etter 3 sek mhp å la vidunderet breie seg i sengen er helt på sin plass. Heldigvis er du mer standhaftig hva gjelder trening og egentlig var det kanskje litt greit å kjenne at det var litt tungt også. Har jo virket lett som en plett hele sommeren;) Denne uka lover gull!

    SvarSlett
    Svar
    1. Han ligger i kurven sin hele natta nå, altså ;)

      - Tror jeg trenger at du kommer tilbake og løper sammen med meg!

      Slett
  6. Du skal få en dag i måra osv... Men GRATULERER! Store nyheter; hund og at oppgaven er godkjent. Gleder meg til å treffe dette vesenet. :-)
    Så passende med springer spaniel da. Er det Marianne som har påvirket dere?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, har hun springer spaniel? Jeg har jo gjort store mengder research for å finne en hund som både er glad i mosjon og i familiekos, og da pekte alt i den retningen. Du får nok hilse på ham snart!

      Slett

 
Blogglisten