søndag 20. oktober 2013

Hytteplanmila 2013

Jeg var fullstendig ødelagt etter Fredrikstadmarka rundt forrige søndag. Så ille har det sjeldent vært! Resten av kvelden lå jeg bare rett ut, og også dagen etter slet jeg med å bevege meg rundt, gå trapper... Følte meg som en zombie, fullstendig tappet for krefter. Så begynte jeg å få vondt i halsen, og kjente meg småsyk og hanglete. Det hadde kanskje noe å gjøre med en slitsom og stressende uke på jobb, jeg vet ikke. Men fredag kveld følte jeg meg i hvert fall ganske elendig og tvilte på om jeg orket å stille på Hytteplanmila, om så bare for å jogge rolig.

Det er vel ikke nødvendig å introdusere Hytteplanmila nærmere - løpet er sagnomsust for sin lette løype og gode stemning. Da jeg løp der i 2011 hadde jeg min beste løpsopplevelse noensinne, da jeg kom meg under 50 min sammen med Hanne. Jeg antok at det var helt umulig å nærme meg den tiden i år, siden jeg ikke har løpt intervaller siden i sommer (og knapt løpt i det hele tatt). Så da passet det i grunnen å være litt hanglete og ha en god unnskyldning til å  ikke forsøke å løpe raskt i det hele tatt. Etter en god natts søvn følte jeg meg bedre på lørdag, og ble med naboene til Hole.

Selv om det var rekordpåmelding, gikk det helt glatt å få startnummer, t-skjorte og sokker. Veldig deilig med den store hallen der man kan sitte mens man venter. Masse kjente. Tilslutt skrellet jeg av meg ytterklærne og gikk ut i kulda med løpeskjørt. Antagelig for siste gang i år!

Ingrid og broren hennes plasserte seg ved 40-ballongen, mens Silje (nabo) og jeg holdt oss til 55-ballongen. Men da startskuddet gikk, løp jeg relativt raskt og hadde god margin til ballongen bak.


Foto: Arild Brådalen



Lånt fra ringsport.no

Jeg syntes å huske at bortsett fra den første kilometeren, var det ganske tungt i begynnelsen. Merkelig, i går var det blitt mye flatere. Det gikk jo veldig greit forbi den bondegården og ned mot sletta. Og da er det jo flatt og rett som ingenting. Det var kaldt, men ikke ubehagelig. Beina føltes uvanlig lette. Vakker høst. De fleste løp har jeg nok med å se på underlaget foran meg og drømme om å legge meg ned, men noen få ganger blir jeg komisk euforisk og eksistensialistisk. Sånn ble jeg i går. Det var liksom menneskenes godhet og Markens grøde og Jørgen Moe og Åsaskipet og liv og død og gud vet hva jeg rakk å filosofere over der vi pustet og peste bortover langs sykkelstien. Jeg hadde startet rundt 5.15 i snittid, det gikk sakte men sikkert nedover. Jeg gadd ikke å stoppe ved drikkestasjonen, det var bare å fortsette og holde rytmen. Jeg begynte etter hvert å lure på hvordan jeg kunne være så lett i beina. Jeg tenkte tilbake på Fredrikstadmarka rundt, der jeg etter hvert slet med å løpe i nedoverbakke og bare klarte å sjangle oppover. Greit at jeg skulle ta det pent, men jeg må da i hvert fall gi såpass at jeg har lyst til å bli påkjørt av en syklist! Laaaangt fra den følelsen - beina gikk som duracelltrommestikker. Nå var det kanskje ikke så rart at jeg skulle få negativ splitt når jeg startet med 55-ballongen - men likevel. Jeg så 50-ballongen foran meg - den virket ganske nær, men langt nok unna til at jeg ikke orket å prøve å innhente den. Konkurranseinnstinktet var liksom ikke helt på plass. Men jeg nøt å løpe forbi folk de siste kilometerne - og jeg løp forbi så mange! Det føltes helt fantastisk.


Ingrid hater, men løper styggfort (www.ringsport.no)

Og så kom vi til den siste kneika, da. Jeg husket den som bratt, men kort. Nå var den faktisk ganske lang. 200 meter! Jeg prøvde å holde farten, men det var tungt... Så plutselig hørte jeg noen heie på meg, aner ikke hvem det var, men det fikk meg i hvert fall til å ta i litt ekstra og løpe forbi en jente rett før mål.

Ah, deilig. Jørgen Moe rundt halsen og rent vann. Jeg kom inn på 51.31. Jeg er helt sikker på at jeg kunne løpt endel raskere, så det var litt irriterende at jeg var så defensiv fra start - men på en annen side var det godt å få en bra løpsopplevelse også.

Silje kom inn like etter, og så gikk vi for å finne de andre kjappingene som hadde løpt ti minutter fortere enn oss. Boller og kaffe smakte helt fortreffelig. Masse glade mennesker inne i hallen, her et lite utvalg (tyvlånt fra Adelheids blogg):

Med Adelheid, Silja, Jeanett og Marit (foto: Adelheid)
Og så må jeg jo vise et bilde av de fine sokkene mine fra Løpeskjørt.no (men kjøpt og betalt, så det er sagt):

Run now, wine later

Og sånn ble det: Løpet ble feiret på bankett med verdens beste nabovenninner.

Sesongen er over - men jeg føler egentlig at det er nå den starter. Jeg bør vel egentlig ta en hviledag i dag, men mest av alt har jeg lyst til å snøre på skoene og nyte den fine høstsøndagen.

27 kommentarer:

  1. Ja, kom deg ut du som kan. Hvis foten hadde vært i orden hadde jeg vært ute i skogen i dag. Vel overstått, Astrid. Hytteplan ga mersmak for min del i hvertfall. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre - neste år, da...! :-)

      Slett
  2. Bra jobbet - og filosofert - Astrid! Du har mer inne, det er jeg overbevist om - men her skal det balanseres mellom løpeglede, skade-unngåelse og fart. Det viktigste er jo uansett at du er en løper. Det er jo så morsomt og sosialt. (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp. Det er viktig å få fram det også, noen ganger. Det er moro! :) Og gratulerer med strålende tid på deg, det ble pers gjorde det ikke?

      Slett
  3. Gratulerer med meget bra løp. Havnet noen minutter bak deg i år, men jeg er fornøyd med egen gjennomføring. Neste år derimot, så skal jeg være i nærheten av 50 minutter og helst under. Forresten tror jeg rekordløpet ditt var Hytteplan i 2010 og ikke i 2011. Husker godt at jeg satte min pers der i 2010. Om jeg ikke husker helt feil, så var det samme løpet du løp under 50 minutter også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du sikkert rett i! Tiden går alt for fort :) Ja, du var der samtidig og perset også.

      Da går vi for ny pers i 2014!

      Slett
  4. Gratulerer med et bra løp og flott oppsummert. Vurderte løpetur i dag selv, helt til det begynte å snø.. Da fyrte jeg heller opp i peisen :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Peiskos er om mulig enda bedre enn løpetur ;)
      Skal du løpe Jessheim eller er sesongen over for deg nå?

      Slett
  5. Euforia og eksistensialisme - i fart, så vidunderlig inspirerende. Det var akkurat det sparket jeg trengte, har nettopp kommet inn fra hundetur og hadde halveis bestemt meg for å droppe løpinga, til tross for at det er meldt snø i morgen og dette kanskje blir den siste solfylte barfrostturen på lenge - kanskje i hele år. Jeg ser hva jeg skriver - jeg må ut - igjen.

    Gratulerer!
    , og de sokkene, er det kompressjon, og if so hvordan er de sammenliknet med cep/2xu og slike ting ALLE bruker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hihi! Jeg hadde sett Les Misérables på film kvelden før og var litt i det filosofiske hjørnet i utgangspunktet. Når kommer du til Hytteplanmila da?

      De sokkene der er bare vanlige bomullsstrømper. Men ellers har jeg testet kompresjonsstrømpene til Løpeskjørt og jeg synes de komprimerer omtrent like bra som CEP sine, og er samtidig billigere og finere. For øvrig tror jeg ikke at det er så virksomt som alle skal ha det til, men de er i hvert fall behagelige (og fine).

      Slett
    2. Etter å ha tilbrakt formiddagen med hytteplaninnlegg innser jeg at jeg MÅ melde meg på i 2014, det er sannsynligvis den eneste sjansen jeg har til å komme under 54.

      Slett
  6. Herlig :-) Jeg føler også at det er nå sesongen starter - og jeg vil også ut å løpe i dag - men jeg skal ikke ;-) kanskje det må bli vinterkarusell på oss to i vinter?

    SvarSlett
    Svar
    1. ÅJA det hadde vært kjempegøy Silja :) Kan jo ikke bare slutte nå...? :)

      Slett
  7. Gratulerer med knallbra løp. :o)
    Jeg <3 Hytteplanmila. :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme!
      Gjett om, #diggerHytteplanmila #sånn skal det gjøres #gledermegtil 2014 ;)

      Slett
  8. Herlig Astrid! Du har helt klart mer inne, men som sagt før, alt til sin tid. Nå kunne jeg selvsagt blitt enda bittelitt surere enn jeg var igår, siden jeg valgte å holde meg hjemme. ALLE har jo hatt det en så god opplevelse. Men heldigvis har jeg vært ute selv idag og smørt inn løpekroppen med høstklar luft og raslende løv under føttene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres ikke så verst ut det heller!
      Det var mange som hadde det fælt også, kan jeg love deg ;)

      Slett
  9. Gratulerer med nok et flott gjennomført løp, Astrid! Å avslutte konkurransesesongen med en så god løpsopplevelse som dette lover svært godt for 2014. Nyt fine høstturer fremover!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, det skal jeg gjøre! Du også :)

      Slett
  10. Så moro å lese! Ser ut som du hadde det fint underveis også - mye smil :) Er spent på hva slags moro du har tenkt å finne på i 2014, for jeg antar det blir mye løping på deg?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det håper jeg! Har foreløpig ingen andre planer enn å perse på Fredrikstadløpet i april og så delta på marathon de Médoc i september. Og så alle de vanlige, koselige småløpene i mellom...? Du da?

      Slett
  11. gratulerer det ser ut at du kan få til det meste og da du minst forventer det. Lit synd at sesongen er over vi får bare holde ut ti Sentrumsløpet. Er ikke dette sesongens start?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, sesongen starter i Fredrikstad i april, med Fredrikstadløpet (halvmaraton)! Jeg skal ikke være med på Sentrumsløpet, siden de har innført lisensavgift som går til forbundet (utrolig toskete). Men i hvert fall, ja, jeg gleder meg til 2014!

      Slett
  12. Eurofisk rapport, her hadde du rett og slett et "øyeblikk". Deilig med sånne opplevelser i banken når det røyner på andre ganger. Og tenk hva du blir god for når du ikke lenger skal skrive avhandling og disputere:))) 2014 blir knall!

    SvarSlett
  13. Svar
    1. skal du ha slike øyeblikk også :-)

      Slett

 
Blogglisten