Flyttemas

Jeg skal aldri flytte igjen, aldri! Jeg lover herved, kors på halsen og ti kniver i hjertet, at hvis jeg finner på å flytte en gang til skal jeg spise hatten min med dijonsennep og løpe to maraton i strekk etterpå. Dagene mine de siste ukene har gått til å flytte, bære, rydde, lete forgjeves etter ting som ligger nedpakket i pappesken underst i stabelen, sparkle, male, fryse, føle meg som en grønnskolling på Jernia, tenke at Jernia har landets snilleste og mest tålmodige ansatte, pusse vinduer (totalt mislykket) før visning - og, sist, men ikke minst, være utrolig glad og lykkelig over å ha flyttet inn i et, etter våre begreper, kjempestort rekkehus i et veldig hyggelig område. Salget av den gamle leiligheten gikk også bra, så nå har vi bestemt å få pusset opp skikkelig i det nye huset (slik at jeg ikke svir av alle pengene på joggesko).

Jeg har egentlig et fast prinsipp om å bare oppdatere bloggen når jeg har trent - det er jo tross alt en treningsdagbok - men sånn ståa er akkurat nå får jeg rett og slett ikke løpt, så da får jeg heller rapportere om den aktiviteten som ligger nærmest trening. Å fjerne gammel tapet er faktisk ganske fysisk slitsomt og utfordrer definitivt mine fiskebollearmer, i hvert fall. Jeg har flere timer skraping foran meg hver dag den nærmeste tiden, før jeg kan kaste meg over maling av tv-stuen (hvor det sto et tv under visningen, men som ikke har tv-uttak!). I tillegg er det en ypperlig slankemetode - man rekker jo faktisk ikke å spise når man må få presset inn noen timer skraping etter at ungene har lagt seg. Så om kondisen blir dårligere, får jeg i hvert fall mindre å drasse på ;)

Men det skal nok bli løping etter hvert. Jeg er blittt invitert med i en løpegruppe for foreldre på klassetrinnet der Caroline nettopp har begynt - utrolig nok ble jeg igjenkjent av en mor som har lest bloggen min! Det var veldig hyggelig, og jeg gleder meg til å få en liten omvisning på løpestiene i området, foreløpig kjenner jeg bare Vækerøveien...

Nyttårsløp og nytt år

Kjappisene foran - jeg gjemmer meg helt bakerst. Bilde lånt fra f-b.no (Fredriksstad blad)

Det arrangeres nyttårsløp i Fredrikstad hver nyttårsaften. 3,2 km, midt i sentrum. Gratis! Fullstendig ufarlig, barn og bestefedre i en salig blanding ispedd endel kjappiser. Jeg tenkte at det kunne bli en god treningsøkt, et alternativ til ukas planlagte intervalltrening. Det er bare det at jeg ikke har trent intervaller eller fart på et halvt år, og lørdag formiddag hadde jeg mest lyst til å droppe hele greia og heller ta en rolig tur i skogen. Heldigvis hadde jeg utbasunert deltakelsen på Facebook i forveien, så det var ingen annen mulighet enn å ta på seg løpeskoa og jogge ned mot Stortorget. Der var det stappfullt - og godt var det, for ellers ville det blitt kaldt å stå i flere kuldegrader og vente på startskuddet. Jeg startet helt bakerst, sammen med de tidligere nevnte barna og bestefedrene deres, og løp i litt av en mølje den første kilometeren. Heiagjengen min påsto at jeg hadde løpt ved siden av en kylling ved første passering, men det gikk jeg dessverre glipp av... Det var morsomt, god stemning, og jeg presset meg ikke verre enn at det føltes ok. Likevel er jeg fornøyd med å ha løpt 3,35 km med 5:07-tempo i 17,12 min. Snittpulsen var 186, 91% - så det bør vel telle som en god treningsøkt. Med opp- og nedjogg ble det 9,45 km totalt på nyttårsaften. En fin avslutning på et 2011 som har vært temmelig variabelt hva løpingen angår. Det startet elendig med stressreaksjon i leggen og 2 måneders avbrekk, tok seg opp og nådde nye høyder under Berlin maraton i september, før det gikk rett utfor igjen i oktober og november. Men nå går det oppoverbakke, jeg har lært mye på veien og har ett klart mål for 2012: Unngå flere skadeproblemer, så jeg kan trene jevnt 3-4 ganger (i snitt 40 km) per uke. Det første store løpsmålet er Nordmarka Skogsmaraton i juni, deretter Oslo maraton (maratondistansen der også). Ellers har jeg planer om å løpe halvmaraton i Fredrikstad i mars, jeg er påmeldt Sentrumsløpet i april, og en tur til Skaubygda bør jeg vel få til i år også (god oppkjøring til skogsmaratonet, helt sikkert!). Til høsten skal jeg såklart løpe Fredrikstadmarka rundt (må jo få revansj for fjorårets fadese), og kanskje våger jeg meg på et persforsøk under Hytteplanmila. Men først og fremst skal jeg fokusere på hverdagstreningen, de gode langturene, og jeg skal prøve å delta på Treningscamp på fast basis igjen. Hurra for nytt år og nye planer! Et godt 2012 ønskes dere alle!

Juleløping

Endelig føler jeg at jeg er ordentlig tilbake i joggeverden igjen. Hurra! Jeg har løpt 5 ganger de siste tolv dagene; det er veldig, veldig lenge siden sist jeg trente så hyppig. Nå begynner ting å stabilisere seg og jeg skal gradvis komme meg opp i 3-4 økter per uke. Jeg blir alltid like forbauset over hvilken effekt regelmessig trening har på humøret mitt. 45 min løping, og dagen er reddet. Det fins vel ikke noen bedre lykkepille?

Forrige uke prøvde jeg de nye skoene mine, Saucony Mirage, for første gang. Jeg visste at det ville være lettere å komme seg på forfoten med dem, men jeg hadde ikke trodd at det skulle være så lett. Det satt faktisk som et skudd med én gang, og Ingalill ville trengt luktesalt hvis hun så hvor lenge jeg løp på forfot andre gang. Jeg kunne jo ikke gi meg før 5 km når jeg først hadde kommet til Sats (at de også har andre treningsapparater overså jeg glatt), og det var heller ikke et alternativ å gå over til hæl-løping etter hvert - det føltes fullstendig feil og rart (!). Så da ble det 5 km forfot, da. Den siste km var leggene ordentlig slitne, men det gikk helt fint, og jeg var ikke mer enn normalt støl dagene etterpå.

Så ble det jul, med en liten forkjølelse som utsatte neste løpetur til mandag. Torfinn og jeg tok en tur på 7 km i Fredrikstadmarka. Det gikk rolig (6:38) i snittfart, men siden terrenget var litt kupert kom pulsen godt opp likevel. Og i dag prøvde jeg forfotskoene igjen. Jeg ville ikke gå i den samme fella på nytt, og jogget 4 km med adidasene før jeg stakk hjemom og byttet sko. Denne gangen holdt det med 2,6 km forfot - venstre legg ble ganske raskt sliten, og jeg hadde ikke lyst til å gape over for mye (som jeg har gjort så mange ganger før).

Jeg fikk én løperelatert gave til jul - boken Best i løping. Den er informativ, lettlest og faktisk ganske morsom. Jeg har lest flere løpebøker tidligere, men følte likevel at denne var nyttig. I tillegg inneholder den et treningsprogram som jeg kommer til å følge hele våren fram til Skogsmaratonet. De siste dagene har jeg også sittet og lest Jack Daniels' Running formula, for å velge hvilket program jeg skulle velge. Daniels' bok er veldig mye mer utfyllende, og passer antagelig bedre for den som vil ha et veldig detaljert program og sette seg grundig inn i alle de underliggende prinsippene. Jeg falt derimot mer for Best i løpings veldig fleksible program - det er rett og slett bare en løs mal som du selv må tilpasse etter dine egne ønsker og behov. Det består av en grunntreningsperiode, en utviklingsperiode og en konkurranseperiode. Samtidig skjeler jeg bort til Daniels for tips om hvordan jeg bør bestemme ukestotaler og en fornuftig økning av disse. Jeg har laget et vakkert excel-ark og gleder meg til å plotte inn alle økter. Kontrollfreakens drøm!

Stæsj!

Det har drysset førjulsgaver over meg den siste uka - og når det gjelder sportsutstyr, blir jeg alltid oppspilt som et lite barn.

Jeg har fått tilsendt et par trenings-bh'er fra en nettbutikk som selger treningstøy - push-it.no. Jeg er litt restriktiv med å drive reklame på bloggen, men gjør et lite unntak nå. Jeg skriver snart blogginnlegg nr. 200 (!), og har fått noen gaver jeg kan sende ut i den forbindelse - det synes jeg er hyggelig. Den siste uka har jeg prøvd ut to forskjellige trenings-bh'er av merket Shock Absorber.  De er behagelige å ha på, og gir god støtte. Denne modellen passer nok bedre for mindre flate jenter enn meg (snøft), mens denne satt som støpt. Trenings-bh'er er ikke det mest spennende å kjøpe, men er helt nødvendig...

Onsdag var jeg som kjent på Løplabbet for å delta på en kort film som skal ligge på nettsiden deres. Jeg skulle spille en kunde som fikk undersøkt føtter og løpesett. Jeg følte meg bra dum noen ganger, etter å ha gjentatt den samme replikken x antall ganger, men det var også ganske morsomt. Spesielt var det luksus å få snakke med selger Odd i tre timer - jeg fikk ekstra inngående analyse av fot og steg, og vi diskuterte trening og løpekonkurranser. Det aller beste var betalingen. Jeg fikk skoene jeg løp med på filmen, anbefalt av selgeren: Saucony Mirage. De er lette, har lav tå-hæl-høydeforskjell og skal få deg mer frampå. Jeg var litt skeptisk, men de som så meg løpe med dem påsto at jeg ikke landet på hælen i det hele tatt. Godt nytt! De påsto også at med min vekt og løpesett skulle disse skoene kunne brukes som mengdetreningssko, selv om det er lettvektere. Jeg har gått i den fella før, så jeg kommer bare til å bruke dem på kortere turer, men til det tror jeg de blir fantastiske. Så utrolig lette, myke og deilige! Hurra! I tillegg er de så vakre at jeg kunne brukt dem på julaften...

Og som ikke det var nok, fikk jeg velge meg noe tøy. Da tok jeg noe jeg faktisk ikke har; en vintertights. Jeg har i flere år vært misunnelig på Gore-tightsen til Régis, så valget var enkelt. Den ble testet ut i går og var akkurat like varm og god som jeg håpet.

Jeg har ikke vært i form de siste dagene, men lørdag morgen klarte jeg ikke stå i mot løpelysten lenger. Jeg kledde godt på meg og satte avgårde forbi Smestad og Hovseter, til Røa, og ned langs Vækerøveien hvor vi skal flytte inn om et par uker. Det var tungt å løpe oppover, kjempetungt, og jeg begynte å tvile på om jeg virkelig skal melde meg på Skogsmaratonet (noe jeg *selvfølgelig* gjør når påmeldingen åpner 1. januar!). Vel oppe på Røa ble det glatt, og jeg skled ned resten av veien. Livsfarlig, men mindre slitsomt... For én gangs skyld ble det en slags langtur, med en utrolig god følelse etterpå. Heldigvis har jeg ikke blitt sykere - enn så lenge i hvert fall. I dag blir det mølleøkt med Mirage & Hattori!

Hvis noen synes jeg har fått vel mye stæsj nå, kan jeg love dere at jeg ikke kommer til å få så mye som en løpesokk til jul. Jeg ønsker meg en arbeidslampe, og en pussemaskin, og en japansparkel...

Løpetips

Torfinn tipset meg om denne artikkelen i Runner's World. Tipsene i artikkelen er gode, men hvis jeg skal fremheve et grunnprinsipp som har vært viktig for meg, så er det å løpe for seg selv. Med det mener jeg at man ikke trenger å prestere noe som helst for andres skyld. Det er ikke alltid like enkelt å følge, og jeg tar meg selv i å sammenligne prestasjonene mine med andres, men jeg prøver likevel å tenke at jeg ikke trenger å bevise noe som helst. Jeg løper fordi jeg liker det, og det blir enda morsommere når jeg godtar nivået mitt. Nå mener jeg ikke at man ikke kan trene for å bli bedre - men gjør man bør det være fordi man liker å trene hardt og/eller mye, ikke fordi det er nødvendig på noen som helst måte. Det er ingen skam å løpe den lille runden på Treningscamp, det er ingen skam å stoppe etter noen få km, det er ingen skam å veksle mellom jogging og gange. Det viktigste er at vi beveger oss og føler oss bra etterpå! En selvfølgelighet, men jeg tror mange av oss rundtomkring er unødvendig strenge med oss selv. Det prøver jeg å tenke på når dørstokkmila blir tung.

Hva er ditt beste løpetips?

Siden jeg visstnok skal prøve ut barfotsko på "fotoshoot'en" hos Løplabbet i morgen, fant jeg ut at det kunne være på tide å innvie de nye Hattoriene på tredemølle i går (holka satte dessverre en effektiv stopper for uteløping). Jeg varmet først opp i 20 min (3 km) med vanlige joggesko, skiftet sko, gikk 5 min, vekslet deretter mellom 1 min løp/1 min gange x5. Avsluttet med litt jogg i vanlige sko slik at det ble 6 km totalt. Hattoriene er lette og behagelige, men det føltes litt rart og kunstig å løpe på forfoten - vanskelig å si om jeg gjør det "riktig". Det kjentes ikke light&easy, akkurat. Men det kommer kanskje etter hvert, eller hva sier du, Ingalill? Jeg ble ikke noe støl, så da overdrev jeg i hvert fall ikke. Får gjøre noe lignende neste uke - kanskje med 2-minuttsintervaller?

"Hattori" er tydeligvis også en ninjakriger -
noe som passer ganske godt med hvor tøff jeg følte meg iført de svarte tøflene! 

Når det bare ikke går

Ingalill ropte SOS, SOS, og da skjønte jeg at ting virkelig hadde sklidd ut. I går hadde det gått en hel uke siden forrige løpetur. Siden jeg startet å trene i 2009 har jeg alltid klart å klemme inn 3-4 ukentlige økter; verken jobb, barn, sosiale aktiviteter, husarbeid eller andre ting har vært en gyldig unnskyldning for å bli hjemme. Men nå! Med forberedelser til hussalg, dvs. valg av megler, besøk av takstmann, maling for å freshe opp leiligheten før salg, flytting og pynting til fotografering, og planlegging av oppussing av nytt hjem, i tillegg til at det snart er jul, kunne strikken plutselig ikke tøyes lenger. Stopp. Fullstendig. Jeg kunne selvfølgelig ha løpt en tur mellom ti og elleve, men dessverre har jeg blitt litt engstelig for å bevege meg alene ute i mørket på kveldstid, etter alle disse voldtektene. Tenker dere noe på det, jenter, eller er det bare å kjøre på som før?


Uansett, nå er den verste stormen over (foreløpig), så framover skal det løpes tre ganger i uka, og så fire. Jeg startet med en liten tur i Frognerparken i går morges, på snø og is. Det var bare tungt og fælt og deprimerende, og først på vei hjem, i nedoverbakke, begynte jeg å kjenne på den gode, varme følelsen i kroppen. Jeg synes det er utrolig kjedelig å ha mistet formen så til de grader, selv om jeg selvfølgelig er glad for at leggen er bra igjen og bla bla. Jeg tror rett og slett jeg skal løpe uten klokke en liten stund (roper du SOS igjen nå, Ingalill?), til jeg får godfølelsen tilbake.

Men det har skjedd noe morsomt også: Neste uke skal jeg få være med på en film som skal ligge på Løplabbets nettside. Filmen skal vise hvordan de går fram når de lar kunder løpe på tredemølle for å finne riktige sko, og søkte etter frivillige. Jeg meldte meg såklart - hvem kan vel motstå tanken på å løpe gratis på Løplabbets tredemølle? Mer om dette neste uke...

Ikke glem Parksprint i Frognerparken førstkommende søndag! Jeg deltar som vanlig i arrangementskomiteen. Håper å se mange av dere!

Her er jeg i aksjon for to år siden - bilde lånt fra parksprint.blogspot.com

Ukas "langtur"

Tredje løpetur etter pausen er fullført, og jeg har fortsatt ikke vondt. Hurra! Endelig kan jeg for alvor se framover, og satse på at det blir noe av planene om å løpe Skogsmaraton i juni. Det virker som om skaden er leget, så gjelder det bare å ikke slå den opp igjen... Jeg kommer bare til å bruke tradisjonelle mengdetreningssko med innleggssåler framover. Jeg elsker lettere sko, som Lunaracerne jeg løp maraton med, men problemet er at jeg hopper og spretter mye mer med lette sko. Og siden jeg ikke har lært meg å lande på forfoten, overpronerer jeg da mye mer enn jeg gjør når jeg subber avgårde i tyngre, mer stabile sko. Jeg har absolutt tenkt å prøve meg litt på forfotløping, men Hattoriene får smøre seg med tålmodighet til jeg føler at tiden er moden.

Hviler foreløpig på fløyelspute 

Onsdag løp jeg fem km på Sats. For å få litt variasjon, og for å få opp pulsen, løp jeg med stigning, og kom fort opp i 90 %. Skånsom men effektiv trening; tror jeg kommer til å kjøre den type intervaller framover - noe jeg sikkert kommer til å bli glad for under skogsmaratonet.

Men i dag var det tid for "langtur". Det vil si den vanlige Bygdøyrunden, på hele 6,5 km! Som jeg før syntes var så kort at den nesten ikke var noe vits å bli svett for... Nå gledet jeg meg som en unge til å kunne løpe hele runden. Og det ble en helt fantastisk tur. Jeg skal overhodet ikke sutre over mangel på høstvær og/eller snø første søndag i advent, i dag nøt jeg bare den varme sola, og å kunne løpe på bare stier uten jakke, vanter og lue...

Men formen har blitt så latterlig dårlig de siste månedene. Det er rart å ha 172 (83%) i snittpuls på en tur som går i 6.27-tempo, selv om det er litt kupert. I alle bakkene hadde jeg opp mot 90 % av makspuls, i luntetempo. Nåja, å trene høypuls i søndagslangtursubbetempo er det ikke alle som klarer. To fluer i en smekk, hurra for meg! Det er bare å nyte det - det er som kjent når man befinner seg nederst i bølgedalen at det er lettest å karre seg oppover. Enn så lenge får jeg tenke tilbake på bedre tider og være stolt over at jeg har løpt maraton, noe som føles helt vanvittig akkurat nå... Og enn så lenge, mens jeg sakte øker mengden og fortsatt har litt for mange løpefrie dager, får jeg kose meg med løpebøkene jeg har fått tilsendt fra Amazon. Jeg er på jakt etter det treningsprogrammet som passer meg best, og håper Jack Daniels' kan være noe...