Jeg har egentlig et fast prinsipp om å bare oppdatere bloggen når jeg har trent - det er jo tross alt en treningsdagbok - men sånn ståa er akkurat nå får jeg rett og slett ikke løpt, så da får jeg heller rapportere om den aktiviteten som ligger nærmest trening. Å fjerne gammel tapet er faktisk ganske fysisk slitsomt og utfordrer definitivt mine fiskebollearmer, i hvert fall. Jeg har flere timer skraping foran meg hver dag den nærmeste tiden, før jeg kan kaste meg over maling av tv-stuen (hvor det sto et tv under visningen, men som ikke har tv-uttak!). I tillegg er det en ypperlig slankemetode - man rekker jo faktisk ikke å spise når man må få presset inn noen timer skraping etter at ungene har lagt seg. Så om kondisen blir dårligere, får jeg i hvert fall mindre å drasse på ;)
Men det skal nok bli løping etter hvert. Jeg er blittt invitert med i en løpegruppe for foreldre på klassetrinnet der Caroline nettopp har begynt - utrolig nok ble jeg igjenkjent av en mor som har lest bloggen min! Det var veldig hyggelig, og jeg gleder meg til å få en liten omvisning på løpestiene i området, foreløpig kjenner jeg bare Vækerøveien...
.JPG)
Innlegg
gratulerer med nytt hus. Det blir deilig. Og så fint velkomst i området..medlem av løpegruppe allerede
SvarSlettSkjedde noe rart med kommentarfeltet her, men det kom da omsider opp en boks, selv om det ser ut som jeg egentlig skriver et svar til Ania. (heihei -)
SlettDet er nesten litt småbyromantisk det der med å flytte til "distriktet" og bli gjenkjent og invitert, pai og samhold, men ikke skrem dem med din aversjon mot dameløp. ( - men mødreløpegruppe har du ingenting imot?? -)
Jeg er enig i at du ser ganske mager ut og det kommer nok godt med til maraton-ing, men det er uten tvil det verste avmagringskuren jeg har hørt om - sparkling og tapefjerning, kan jeg få hvem som helst til å flykte til atkins og/eller gulrotsaftfasten.
Jeg har bestemt meg for motsatt tilnarming - hvor tjukk går det egentlig an å bli mens man later som man trener til maraton. Håper er at svaret er: slank og lekker
, men jeg skal gjøre mitt aller beste.
Lykke til - og please bli ferdig med den der opppussing snart, så vi kan få litt kilometertider!!
Det er et mas, men det er verdt det etterpå!Og så oppdager man nye sider ved seg selv, som at man faktsik evner å skrape, mal, fikse og ordne. Det er fint.
SvarSlettSkal si de er driftige der på vestkanten; med i en løpegruppe allerede!Her hos meg er det "ingen", og de jeg kjenner som jogger, lar meg ikke blir med, fordi de leser bloggen og mener jeg er i for god form, og dermed løper for fort. Godt jeg har Marit/ endorfinlykke, da:-)
Lykke til med prosjektet, og selv om det er en treningsblogg kan du godt poste noen bilder om fremdriften. Om ikke annet, poserende med struttende muskler og synlige blodårer etter all skrapingen/ deffingen.
Jeg syntes det var slitsomt å flytte (slitsomt å flytte, slitsomt å ha flyttet - å ikke vite hvor ting er, hvor man skal plassere det osv. - og alle som spør "har dere komemt i orden ennå?"), og vi flyttet inn i flunkende ny bolig. Kan bare tenke meg åssen det er når man skal fikse litt på den i tillegg!
SvarSlettOjojoj det der så kjent ut. Det ER virkelig en tøff jobb!! Det hjelper forresten ikke å la være å flytte. Før eller senere må du til pers og pusse opp rom du pusset opp da du flyttet inn... Evig rundans!
SvarSlettGøy å bli gjenkjent da - og løpegruppe. I like! (c:
All sympati herfra Astrid. Jeg har avgitt samme løfte.... Hold ut - det blir kjempebra:-)
SvarSlettPuh, oppussing er slitsomt, men det gir jo faktisk mestringsfølelse og fysisk arbeid!
SvarSlettMå skrive under på det Anna nevner om å bli ekskludert fordi folk tror man løper for fort! Er det ikke dumt, vel, den fordommen mange har om at man må være i nøyaktig lik form for å kunne løpe sammen - det er jo så lett å justere etter hverandre! Gleder meg til å høre om løpegruppa di! :)
Ania: Takk! :)
SvarSlettIngalill: Hvem sa noe om mødregruppe? Jeg er jo konsekvent, jeg nekter såklart barna mine å gå i jentebursdager og er motstander av jentefester... jadda.
Bare for din skyld (helt sant!) tok jeg meg en liten joggetur i kveld, første på to uker, og flere skal det bli, med klokke og pulsbelte og alt, for at du skal få fråtse i dokumentasjon over min labre form!
Anna: Ja, jeg føler at jeg har flyttet ut i sporty-land! Treningstøy overalt, jeg innrømmer at jeg liker det! Og flaks for meg at jeg løper akkurat passe sakte til å få være med ;)
- Bilder kommer, men neppe musklene!
Lille søster: Det er helt til å få åndenød av! Men denne gangen føler jeg virkelig at det blir "vårt", i motsetning til den forrige leiligheten. Det blir nok bra til slutt :)
Janicke: Ja, nettopp, det blir vel aldri noen slutt - alltid noe som må fikses!
- Ja, det var litt surrealistisk, men utrolig hyggelig :)
Siri: Håper det! :)
Marit: Mestringsfølelse, ja, det er sant! Og veldig godt å sette seg ned etter litt hardt arbeid - nesten samme følelse som etter trening, faktisk! (Sikkert derfor jeg har holdt ut to uker uten løping...)
- Jo, du har helt rett, jeg løper jo ofte sammen med broren min, f.eks, og da får jeg en hard økt mens han får en rolig, behagelig langtur. Ikke noe problem, så lenge man er trygg på hvordan det fungerer og tør si stopp når det går for fort!
- Løpegruppa går på skikurs for tiden, så det gir meg tid til å sparkle litt mer før de starter opp løpingen igjen ;)
Ha, ha, jeg har lært at man ALDRI skal si ALDRI, uansett hva det gjelder! Men slitsomt er det, og spesielt med barn. Stå på så blir det så bra og formen kommer seg fort igjen etterpå
SvarSlett