søndag 10. april 2011

Fredrikstadløpet 2011

Løpssesongen 2011 er i gang! I dag merket jeg hvor mye jeg har savnet disse løpskonkurransene, og jeg gleder meg til fortsettelsen...

Sommerfugler i magen!

Oppladningen til løpet var så som så. Det siste døgnet besto av vinduspussing, montering av persienner, prøving av vårsko hos XXL sammen med tusen andre som også hadde fått den briljante ideen, rydding og atter rydding før det var å kaste på seg danseskoa og dra på fest. Jeg kjørte vannvogna mesteparten av kvelden og vi dro hjem uhøflig tidlig, men jeg var likevel skikkelig trøtt og sliten i morges. Å løpe føltes veldig lite naturlig, og spesielt 5 km. I tillegg var jeg redd for å få vondt av å løpe raskt (alt er relativt) på asfalt. Men før start traff jeg både Janicke og Anna, og Marianne, Vemund, Torfinn og Hanne fra Treningscamp (Anna skimtet jeg såvidt underveis), og gleden av å være med på et løp igjen tok over for nervøsiteten.

Start - Vemund i lyseblå t-skjorte

Hanne og jeg startet mer eller mindre sammen. Hun sa på forhånd at hun skulle ta det med ro, men jeg måtte ta i for å holde følge fra start (og for å holde målsetningen på ca 5 min/km). Det var tungt, jeg ble så anpusten. En femkilometer er kort, men mer enn lang nok til at man rekker å tenke masse negative tanker. Jeg trener og trener, hvorfor blir jeg ikke i bedre form? Hva er hemmeligheten til alle disse folkene med halvmaratonnummer på brystet som fyker forbi meg uten den minste anstrengelse, mens jeg sliter meg halvt i hjel? Argh, den hersens sola! Og hvorfor tok jeg på meg langermet trøye? Etter vending ved min gamle ungdomsskole, med minner fra fæle gymtimer strømmende på, hva er det jeg driver med, hvem tror jeg at jeg er, hadde jeg bare lyst til å gå. Men så, og det er jo femkilometerns velsignelse, var det bare tusen meter igjen. Beina var lette og fine, og jeg bestemte meg for å puste og pese så langt det holdt. Så høyt pustet og peste jeg at andre løpere snudde seg og heiet på meg (temmelig flaut å tenke på det i ettertid). Så innspurten i Gågata sto i hvert fall til godkjent. Jeg løp inn til 25.20 (har ikke sjekket offisiell tid som nok er endel dårligere siden jeg sto helt bakerst i startfeltet).

Det er på tide å starte intervalltreningen for fullt - og jeg gleder meg enda mer til jeg kan løpe halvmaraton! Leggen gjorde overhodet ikke vondt, og det er dagens beste nyhet.


Fredrikstadløpet over for denne gang!



13 kommentarer:

  1. Kjempebra Astrid! Du har jo nesten ikke løpt på forhånd ikke vær så hard mot deg selv!

    Gleder meg til å følge deg denne sesongen også:-)

    Resultatene er ute på kondis forresten: http://www.kondis.no/fredrikstad-loepet-vunnet-av-samboerpar.4908914-127676.html

    SvarSlett
  2. Gratulerer!! Veldig lettet over å lese at du ikke fikk vondt og at du faktisk fikk lyst til å løpe flere/lengre løp selv om du slet med tunge tanker (og sol - utrolig nok, hehe) underveis. Nå er vi igang ja, 2011 blir et spennende år!

    Den offisielle tiden din blir vel lik eller bedre enn den du selv har notert. Tiden starter jo ikke før du passerer startstreken/startmatta. (c: Uansett, gratulerer igjen.

    SvarSlett
  3. Å, som jeg kjenner igjen de negative tankene. Er nok litt å hente på å klare å tenke positive tanker undervegs i et løp!

    SvarSlett
  4. Siri: He he, takk, jeg skal klappe meg litt på skulderen også ;)

    Janicke: Ja, jeg kjente absolutt ingen ting, og det var faktisk uventet, men *veldig* deilig. Da tror jeg ting virkelig har løst seg.
    Nei, det var felles start (hadde lest om det på forhånd), så mange tapte nok endel tid der. Min offisielle tid ble 25.37 eller noe. Men det betyr jo ingenting.

    Anne-Brit: Ja, det der er utfordrende, og jeg er helt sikker på at de mentalt sterke også løper fortest. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å bli bedre, men jeg håper at det hjelper med litt erfaring..

    SvarSlett
  5. Konsentrer om det som gikk bra Astrid og glem det negative. Over tid gir det bedre resultater.

    SvarSlett
  6. Det der gikk jo strålende og ikke minst smertefritt, og det er en seier i seg selv.Og nå er vi igang:-D Mange fine løp å glede seg til.
    Hvordan var øreproppene?

    SvarSlett
  7. Gratulerer med vel gjennomført 5 km. Tror forresten at dere løp like foran meg de første kilometerne, men etterhvert virket det som dere økte farten i forhold til meg og da forsvant dere ut av syne. Fornøyd med mitt løp selv om siste runden ble fryktlig tung. På siste runden var jeg helt bestemt på at jeg aldri noen gang skal løpe halvmaraton igjen.

    SvarSlett
  8. Gratulerer - og så fantastisk at beina holdt.

    Skjønner ikke at dere synes det er så morsomt med løp, blir nervøs bare av å lese om opplevelsene deres -)

    SvarSlett
  9. Jannicke: Helt sikkert riktig, jeg skal prøve å bli flinkere til det!

    Anna: Jo, øreproppene fungerte kjempebra! Faktisk så bra at jeg ikke merket noe til dem underveis, og det pleier jeg alltid å gjøre med vanlige propper som løsner... Så de anbefales på det varmeste. Sennheiser/adidas.

    Peer: Gratulerer med ny pers til deg! Skjønner godt at det ble tungt på slutten... Jeg syntes det var skikkelig demotiverende å bli løpt forbi av alle de raske på 3. runden i fjor, mens jeg selv hadde enda 8 km igjen liksom... Tipper du snart er påmeldt en ny halvmaraton ;)

    Ingalill: Ja uff, når man leser løpsrapportene får man kanskje inntrykk av at det er uendelig mengder lidelse å komme seg igjennom fra start til mål - og det er det ofte også, men så er det jo så mye mer, og saften etter målgang smaker bare helt utrolig godt! Synes du skal prøve litt oftere ;)

    SvarSlett
  10. Så bra at du ikke fikk vondt! Lover godt!

    SvarSlett
  11. Kjempebra gjennomført! Dette ser lovende ut for 2011-sesongen. Hurra for smertefrie bein!

    SvarSlett
  12. Steike at jeg ikke så deg! Vi sees kanskje i parken i morgen? Godt å endelig bli skadefri, sant? Sjåast:)

    SvarSlett
  13. Lille søster og Marit: Ja, det lover godt! Smertefrie bein er det beste som fins :)

    Anna: Det var meningen at jeg skulle i parken i kveld, men jeg er ikke i form og holder meg under dyna. Håper virkelig jeg kan komme onsdag etter påske!

    SvarSlett

 
Blogglisten