mandag 27. juni 2011

En annerledes tur

Jeg har aldri løpt på hytta før. Som så mange andre har jeg tenkt at på fjellet går man søndagstur, med kakao og kikkert i sekken, og ellers sitter man inne og spiser godteri. Det er bare det at når man følger et maratonprogram med fire ukentlige økter, da må man løpe der man befinner seg.

Først tenkte jeg selvfølgelig å løpe langs bilveien. Men da vi gikk en tur opp til nærmeste fjelltopp lørdag, slo det meg at her kan man jo også jogge! Det er ikke brattere og mer ulendt enn Skaubygdaløpet, jeg har terrengsko, og utsikten er jo helt uslåelig. Så store deler av gårsdagens langtur gikk over tregrensa. Jeg eier ikke retningssans - selv på en vidde med utsikt over halve Norge - så ryggsekken ble med (telefon, drikke, niste, ekstra tøy er livsnødvendig når jeg skal bevege meg alene utenfor asfalten).


Ikke helt som sykkelstien langs E18

Det ble en fantastisk tur. Jeg hadde to grunnprinsipper: 1) Gå i de verste oppoverbakkene og 2) Ikke se på snittiden (men for spesielt interesserte finnes den her). For en kort tur er det jo bare å kjøre på, men jeg holder beinhardt på å skille mellom rolig tur (sone 2-3) og hardere økter (4-5). En halvannen times langtur dagen før høypulstrening bør absolutt være i den første kategorien. Og det gjorde jo fjellturen ekstra fin. Pauser tok jeg også! Jeg var en smule bekymret for å rote meg langt ned i nabodalen på et punkt, på det samme stedet var jeg litt redd for en rar mann med mumrik-hatt, og senere måtte jeg ringe mamma for å finne tilbake til hytta (jeg visste jeg kom til å trenge telefon!), men ellers var turen helt fri for dramatikk.

Saft på lommelerka...

...og smågodt som niste! Mmmm!


Jeg skal ikke nekte for at det var godt med litt grusvei mot slutten...

Dette skal jeg helt klart gjøre igjen! Men neste gang håper jeg Torfinn kan være med for å beskytte meg mot rare menn med mumrik-hatt, og finne veien (og bære sekken, for den var litt irriterende). 

Jeg har forresten fått grønt lys fra familien til å melde meg på Nordmarka halvmaraton førstkommende lørdag. Problemet er at jeg har blitt så pysete! Tanken på de slitsomme skogsturene den siste måneden (denne og denne), får meg til å skjelve av skrekk. Hva mener dere - skal jeg la det stå til igjen?

20 kommentarer:

  1. Saft og smågodt - vel verdt turen i seg selv. (c; Angående løp, så er jo mitt motto stort sett go for it, men så er det jo veldig viktig at du ikke gjør noe overilt i forhold til leggen da... Visste faktisk ikke at det ble arrangert halvmaraton i dette arrangementet jeg. Hmm, hadde det ikke vært for at jeg er alene med jentene i helgen skulle jeg ha meldt meg på selv. Sc:

    SvarSlett
  2. Turen din hørtes aldeles herlig ut Astrid. Nordmarka halvmaraton er ganske hard. I hvertfall ut fra hva jeg vet om løypa, men jeg synes det meste kan være hardt og er ikke helt å stole på:)

    Uansett..tur hvor naturen kan nytes er alltid en bonus:)Det så ut som du hadde en slik tur på fjellet:)

    SvarSlett
  3. Ser ut som du har hatt en fantastisk tur på fjellet! Kjenner jeg gleder meg til jeg skal hjem til Sunnmørsfjellene i sommer!
    Jeg synes du skal slå til på løpet som kommer til helga! Du kan jo ta det som en oppvarming til Berlin :-)

    SvarSlett
  4. Det burde vel gå greit i Nordmarka hvis du har den rette innstillingen, ikke gå for rekord, og ta det som trening, kanskje? Jeg aner ikke, men har en følelese av at i samme øyeblikk du får startnummer på, er det gogogo, og all fornuft borte
    , eller?
    , men veldig imponert over at du fremdeles greier å holde intensiteten nede på trening.

    Menn burde ikke ha lov til å ferdes alene i skogen, de sprer så mye nervøsitet.

    SvarSlett
  5. Hørtes deilig ut! Det skal du ha, du gir deg ikke lett, Astrid! Klem!

    SvarSlett
  6. Dette så ut som en flott tur! (særlig med smågodt.
    Skumle menn i mumrik-hatter hørtes ikke bra ut.

    SvarSlett
  7. Janicke: Det er ikke leggen jeg er bekymret for, uansett skal jeg løpe en tur på 2 t +, og dette er jo på grusvei. Jeg er mer bekymret for å bli totalt utmattet midt inne i skauen, 12 km fra mål liksom ;)

    Silja: Jaaa! :)

    Marit: Det er helt riktig! Hvis jeg løper halvmaratonet er det derfor, som en fin tur!

    Nina: Ja, der er det sikkert flott å løpe!
    -Vi får se...

    Ingalill: Ja, gogogo, det er akkurat det jeg er redd for...
    Pft, det er da lett som en plett, bare å gå i alle bakker og ta masse godteripauser, veldig enkelt skal jeg si deg!

    Frk. Virrum: Nei, det var det da... Noen ganger burde man kanskje gitt seg litt før ;)

    Lille søster: Han var nok ikke så skummel, det var bare jeg som følte meg så helt alene på vidda :P (Gidder ikke å ta med pepperspray i løpesekken liksom, der går grensa ;) )

    SvarSlett
  8. Hørtes ut som en fin tur - spesielt med smågodt som niste. :o)

    SvarSlett
  9. Det hørtes ut som en helt herlig tur! Du har helt rett, man må ikke bare gå søndagstur i fjellet (gikk opp et lys for meg også her nå).

    Hva i alle dager er en mumrik-hatt?

    Nordmarka halvmaraton høres jo utrolig fristende ut, skulle gitt mye for å være med selv (det var de ungene da...).

    SvarSlett
  10. Høres ut som du hadde en fin tur. Alltid kjekt å løpe på steder en ikke løper til vanlig. Med maraton til høsten nytter det ikke å ligge på latsiden selv om det er sommer. :) Når du har fått tillatelse til å Nordmarka halvmaraton til helgen synes absolutt du skal benytte muligheten. Fin trening før Berlin. Skulle gjerne vært med selv, men vi er ikke hjemme da så det er dessverre ikke aktuelt.

    SvarSlett
  11. Kjør på med Nordmarka, og ta det som en treningsøkt!

    SvarSlett
  12. Toneklone: Ja, det var en suksess som må gjentas på neste langtur :)

    Marit: Har du glemt Mumriken i Mumidalen? Sånn spiss, høy hatt!
    - Jaaa, det hadde vært gøy om du var med! Ikke mulig å få til?

    Peer: Ja, jeg tror jammen jeg gjør det (selv om jeg er utslitt etter gårsdagens trappe-intervaller akkurat nå...)

    Anna: Skal prøve! :)

    SvarSlett
  13. Du, denne halvmaraen, er det veldig langt forbi Hønefoss...(langt uti gokk)?

    SvarSlett
  14. Uti gokk, vel, nå får vi være forsiktige ;) Det er et stykke å kjøre, men så vidt jeg har forstått er det før Hønefoss, etter Sundvollen tror jeg, tar kanskje 45 min fra Oslo eller noe sånt? Må sjekke opp nærmere jeg også... Skal finne ut av det!

    SvarSlett
  15. Jeg var med der i fjor, og du kjører opp til Damtjern fra Sundvollen. Det er før Hønefoss ;-) Husker jeg ikke feil var det ca 1000 høydemeter stigning på løypa. Fin løype. Grus hele veien utenom litt skogsvei om jeg ikke husker feil. Ta med badetøy. Deilig med en dukkert når man kommer i mål. Anbefales.

    SvarSlett
  16. Takk for info Camilla :) Men 1000 høydemeter - det er utrolig mye, er det ikke? Uansett, jeg skal prøve!

    SvarSlett
  17. ugh, 1000 høres helt vilt ut -)

    SvarSlett
  18. Jeg tror hun har skrevet en 0 for mye. Synes profilen ser mye bedre ut enn Skaubygda!

    SvarSlett
  19. I så fall er det ikke så gæærnt! Hva sier du, Marit, klør det i foten?
    (Jeg er omsider påmeldt!)

    SvarSlett

 
Blogglisten