Reinspikka data

Jeg har løpt! Hele to ganger siden sist! Hurra, hurra og kryss i taket. Jeg sitter og nyter endorfinrusen foran peisen. Hvis det drøyer lenger enn søndag før neste løpsoppdatering, må en av dere komme og slå meg hardt i hodet med en stump gjenstand - alvorlig talt. Jeg skal slutte å klage og syte, nå er gamleleiligheten tømt, tapeten er borte og rom nymalt, så nå er det egentlig bare å finne tilbake til den gamle rytmen. Det er bare at det ikke er så enkelt... Jeg som pleide å elske å jogge, får plutselig frysninger på ryggen bare av tanken. Kle på seg og gå ut, nå? Kuldegrader og snø, hallo! Neitakk, men potetgull og portvin, jatakk. Så da var det bare å gå tilbake til det grunnleggende og tenke at det er flere grunner til å løpe enn at det er gøy. Kroppen min trenger det, og ikke minst humøret. Dessuten vil Ingalill veldig gjerne ha løpedata i stedenfor interiørbloggtull, så i dag var det bare å hoppe i det. Og det var faktisk bokstavelig talt det som skjedde, da jeg fikk Take On Me på øret ut av døra. Jeg kan gjerne løpe uten musikk, men fy søren, for en piff man får av den rette spillelisten! Jeg fløy ikke akkurat oppover mot Røa og Bogstadvannet, men det gikk greit, og farten var stigende. Utladet klokke ødela statistikken litt (ulempe med fancy klokke med trådløs dataoverføring og god batterikapasitet - man glemmer å lade!), men det ble ca. 6 km i litt over 6-tempo. Aah, så fantastisk. Lørdag: langtur!