Siste uke før et løp

Det er ganske nøyaktig et halvt år siden sist jeg sto på startstreken. Seks måneder! Jeg begynner å kjenne sommerfuglene i magen allerede - ikke fordi jeg er så redd for at det skal gå dårlig eller noe, det er jo fordelen med å ikke akkurat ha en god tid å forsvare... Men fordi jeg alltid blir litt nervøs, det er noe spesielt med å stå der og vente på startskuddet og det ubehaget som uunngåelig kommer. Samtidig er det denne spenningen som gjør det gøy å være med, og i år tror jeg det blir ekstra god stemning med mange Treningscampere og medbloggere på plass.

Men på det halve året har jeg tydeligvis glemt en del livsviktig kunnskap. Hvor mye kunne man trene den siste uka, igjen? Intervaller, ikke intervaller? Kvalitet, kvantitet eller ingen av delene? Kan man virkelig dytte i seg godteri med god samvittighet, og er det egentlig en god idé å løpe med lettvektsko som jeg ikke har brukt siden Berlin? Skal jeg enda en gang løpe med den samme gamle spillelista som jeg har hatt i to år (fordi jeg er for gammel til å bruke iTunes og savner den tiden man tok opp fra cd til kassett)?

Hmmm.....

Dette med trening den siste uka har vært den vanskeligste nøtta (som om det spiller noen rolle som helst om jeg kommer inn til 2.05 eller 2.08, liksom). Søndag løp jeg jo 16 km, og planen var å ta det rolig etter det. Men så skulle Lystløperne med Tone i spissen løpe trappeintervaller på tirsdag, og en sånn fristelse kan man jo ikke motstå! Tone har funnet to fantastiske trapper på Montebello; én trapp med 110 trinn og én med 171. Jeg var fornuftig og holdt meg i den minste, i rolig tempo, men 8 ganger opp og ned kjenner man uansett etterpå. I går hadde jeg lyst til å være med på Treningscamp igjen, og denne gangen løpe til parken som oppvarming. Jeg trodde det var ca. 4 km dit, men det var faktisk akkurat 6... Intervallene løp jeg veldig sakte, men turen ble på totalt 12 km. Attpåtil syklet jeg til jobb tirsdag og i går, jeg er nok den tregeste jobbsykleren i hele Oslo (og definitivt den eneste som sykler i olabukse!), men det var jammen i meg ganske tungt likevel. Så dette som skulle bli en rolig oppkjøringsuke ble noen ganske tunge dager, til meg å være. Jeg skulle egentlig løpe til jobb i morgen også, men kjente murring i leggen da jeg sto opp i morges - og et avbrekk nå, det har jeg ikke lyst på. Så nå blir det tre rolige dager fram mot Fredrikstadløpet, med potetgull og blogglesing og krimbok.

Det eneste som gjenstår, er å velge en strategi. Hvor fort er det fornuftig å løpe, hvilken tid kan jeg håpe å oppnå? Jeg aner ærlig talt ikke. Formen har definitivt tatt seg opp den siste måneden, men jeg mangler fortsatt både farts- og utholdenhetstrening. Samtidig har jeg sett på månedstotalene mine for 2010, da jeg løp på 2.06, og jeg trente ikke noe særlig mer den vinteren. Antagelig kommer jeg til å løpe på følelse og puls, men ikke saktere enn 6 min/km - og så kan jeg forhåpentligvis øke litt underveis. Uansett resultat håper jeg det blir like hyggelig som i 2010, her gliser jeg ved siste passering, 5 km før mål:

Foto: Stian S. Johnsen

Lykke til alle som skal løpe på søndag - gleder meg til å hilse på kjente og lese bloggrapporter etterpå!