Lenge leve Garmin!

Forrige uke døde Garminklokka mi. Det var veldig overraskende - den fine 610-en var jo splitter ny da jeg fikk den i oktober. Den låste seg plutselig, skrudde seg av, reagerte ikke på noen trykk og ble brennhet da jeg prøvde å lade den. Jeg sendte den inn til reparasjon på onsdag, og fredag fikk jeg e-post om at en ny klokke var på vei. Utrolig bra service! Nå sitter jeg her med vidunderet og håper at denne får et lengre liv.

Jeg tok meg en lang løpepause etter at jeg fikk vondt i låret som beskrevet i forrige innlegg. Først torsdag uken etter løp jeg 8 km, og så 6,5 km påfølgende tirsdag. Ingen av disse turene forårsaket noe særlig vondt, men da jeg løp langtur opp fra Fossum mot Hvitsteinvann onsdag kveld med Tone og Hedda, begynte jeg å kjenne det mot slutten av økta, og dagen etterpå var jeg ganske øm. Det virker som om jeg må prøve å holde meg unna de lengste turene og heller satse på korte turer. Jeg har nemlig ikke lyst til å ta fullstendig løpefri hvis jeg ikke må, for nå har jeg hele tre uker uten barn foran meg, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre å bruke all den ekstra fritiden på enn å trene mer enn jeg har anledning til ellers. Friheten skal i første omgang brukes til å delta på Sognsvann rundt medsols og Øyakarusellen - og mange koseturer i nærheten. Det er deilig å tilbringe juli i Oslo for en gangs skyld, og slippe å måtte løpe i otta for å unngå stekende sol.