Ro

Min tre uker lange periode uten barn er snart over. Godt er det, men jeg har i hvert fall utnyttet den til fulle. Ikke bare har jeg nytt å kunne være i fred i mitt eget hode uten stadige avbrytelser, men jeg har også trent mer enn vanlig. I hvert fall den første og siste uken; midt i mellom var jeg syk og måtte ta noen dagers pause.

Den siste uka har jeg ikke bare hatt barnefri, men jeg har plassert meg selv i fullstendig isolasjon hos mamma og pappa i Fredrikstad. Jeg har jobbet, løpt, spist, lest, sovet. Kapittel sendt til veileder, to krimbøker lest og ikke minst 49 kilometer unnagjort med joggesko. Nye, joggesko, til og med. Gaarder sport tømmer butikken og jeg fikk meg noen Saucony Phoenix 5 til en billig penge. Jeg vet ikke noe annet om dem enn at de er stabile, men de må være ganske lette, for så god løpsfølelse har jeg ikke kjent på evigheter.

Jeg sliter fortsatt litt med låret. Forrige uke tok jeg grep og bestilte time hos fysioterapeut på Nimi - for problemet løser seg åpenbart ikke av seg selv, hvile ser ikke ut til å hjelpe, og nå tikker klokken veldig raskt mot maraton i september. Når jeg ikke klarer å løpe mer enn 12-15 km, virker tretimersturene i oppkjøringsfasen, for ikke å snakke om selve maratonet, temmelig urealistiske. Det er ingen krise om jeg må omregistrere meg til halvmaratondistansen, men uansett er jeg nødt til å få gjort noe med dette problemet. Det hjelper å tøye, og kanskje fysioterapeuten har gode forslag til både tøynings- og styrkeøvelser som kan hjelpe. Uansett, da jeg hadde lagt på røret etter å ha bestilt timen ble jeg litt redd for at jeg ikke skulle ha vondt når jeg møtte opp. Er ikke det typisk, du har vondt i ukesvis, men når du først betaler svimlende summer til en som skal klemme litt på deg, så er alle smerter forsvunnet? Så for å få litt mer valuta for pengene, tenkte jeg å trene ekstra mye denne uka. Korte turer, men ofte. Det ble løping mandag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag. Tirsdag løp jeg raskt i tre pluss én kilometer, i går løp jeg intervaller (bokstavelig talt 4x4; fire runder rundt 2. dam som måler ca. 900 meter) og i dag løp jeg superrolig langtur (15 km). Tirsdag og torsdag var rolige "ekstra-kilometer". Jeg har ikke hatt noe særlig vondt, bortsett fra i dag da låret ble stivere og stivere etter 10 km og rett og slett ganske ubehagelig mot slutten.

Men jeg lar meg ikke vippe av pinnen. Jeg har nemlig lært én ting denne sommeren, og det er at man ikke trenger å løpe langtur for å få godfølelsen etterpå. Banalt, sikkert, men altfor lenge har jeg nektet å sette opp farten på kortere turer. Deltakelsen på Hovedøya rundt og Langøyene rundt viste meg at man også kan oppnå den ultimate lykkefølelse av å løpe 3 km, så lenge pulsen er høy nok. Det inspirerte meg til å løpe intervaller i går, og jammen gikk det ikke ganske greit. 4 runder er færre enn jeg løper på Treningscamp, men til gjengjeld holdt jeg tempoet oppe (ca 4.45-fart) på alle rundene, og jeg tok ingen snarveier. Heretter blir det tempo- og intervalløkt hver uke - og så får vi bare høre med Frk. Fysioterapeut hvor lange langturene kan bli.