tirsdag 7. august 2012

Ferie

Forrige uke troppet jeg altså opp på Nimi igjen. Men denne gangen kostet det bare halvparten så mye som sist, jeg var der dobbelt så lenge, og prognosene var veldig mye bedre enn da jeg hadde leggproblemer. Fysioterapeuten mente som ventet at jeg har overbelastet muskelen fra setet og nedover langs yttersiden av låret. Deretter satte hun akupunkturnåler i de vondeste punktene - utrolig smertefullt, men forhåpentligvis virkningsfullt (jeg har i hvert fall trua!). Så ga hun meg noen øvelser for å styrke venstre hoftebøyer (tror jeg) som jeg skal gjøre tre ganger om dagen i tillegg til tøying. Jogging er greit, men ikke så langt at jeg får vondt (noe som betyr opp til 8 km ca). Hun mente absolutt at jeg burde bli bra til maraton i september - jeg er litt mer tvilende, men det viktigste er å få ordnet opp i dette, så jeg er optimist uansett.

Det blir mest familieferie for tiden...


... men for at jeg skal kunne kose meg med fransk pølse i sola (sola?!?)...

... er det godt jeg også kan løpe litt. 
Denne uka har jeg fortsatt på mitt nye kort-og-intenst-prosjekt. Jeg prøver å løpe under 5.30, tar i i alle oppoverbakker osv, flere ganger i uka. Noe har skjedd, for det føles så mye lettere enn før! Lørdag løp jeg på hytta, i slak oppoverbakke, i motvind, i under 5-tempo og ble ikke sliten i beina. For en god følelse! Jeg har også jogget helt rolig for å ikke overanstrenge låret, og i dag trente jeg alternativt - ellipse, sykkel, noen enkle styrkeøvelser, svømming.

Vi er på Gaustablikk for tiden, rett nedenfor Gaustatoppen. Vi kom kjørende hit på mandag, dagen etter helgens andre Norseman-konkurranse, og fulgte kilometermerkingen til maratonet langs Tinnsjø. Jeg fikk gåsehud da Gaustatoppen åpenbarte seg, ruvende som et annet Orodruin, med tunge skyer over spissen. Og ved 25 km startet oppstigningen. Jeg grøsset med tanke på alle grimaser, stønn og negative tanker som har fulgt stigningen opp de resterende 17 km! Etterpå leste jeg at veien kalles "Zombie Hill" - helt sikkert en veldig treffende benevnelse. Det er nok ikke så bra for setemuskelen min, men en dag har jeg lyst til å løpe veien fra bunnen av dalen og opp til hytta vi bor på, bare for å kjenne hvor bratt den er. Og da har jeg ikke svømt, syklet og løpt i ti-tolv timer først. Ufattelig imponerende!

12 kommentarer:

  1. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kommende fartsfantom!!

    SvarSlett
  2. Det måtte kanskje en slik "gylden mulighet" til for at du skulle begynne å trene fart? Ikke vet jeg men du bruker i alle fall tiden maksimalt bra; kan du ikke løpe langt så får du jaggu løpe kort og fort ;-)

    Det er alltid mye skremmende å se i Zombie-hills..... 2009 røra Tim en hel del i den bakken og det var ikke noe vakkert syn kan jeg si deg ;-) Men rent bortsett fra alt dette så er bakken i seg selv verd å løpe; du kommer til å digge den!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er faktisk litt glad for at dette skjedde... :)
      Den bakken er virkelig helt vanvittig, om jeg komer til å digge den er jeg litt usikker på, men jeg kommer definitivt til å bli glad og stolt når jeg er oppe!

      Slett
  3. De har samme metoder på NiMI: JEg har veldig tro på denne akupunkturen. og det er vist slikt at jo mer vondt det gjør jo bedre funker det. Selv føler jeg det som en tortur, så det MÅ funke. Etter min andre visit fikk jeg løpe i dag uten noe vondt, så jeg har tro på Oslo maraton fortsatt. Det kommer å bli bra med eg også, og med denne farta blir det bra!!!

    SvarSlett
  4. Godt å høre at det funket for deg, Ania! Vi satser på at det ordner seg :)

    SvarSlett
  5. Akupunktur er sikkert lurt. Kanskje noe for min slitne hofte også.
    Så heldig du er som er ved Gaustadtoppen - neste år skal vi også dra på fjellferie - når ingen forhåpentligvis har brukne bein.
    Fortsatt god ferie!

    SvarSlett
  6. Takk! Fjellferie anbefales. Akkurat kommet tilbake fra tur opp på Gaustatoppen nå, rimelig sliten i kroppen selv om det "bare" var gåing... Sofa resten av kvelden! :)

    SvarSlett
  7. Vi var på Galhøpiggen med foreldre og ungene forrige helg og det gikk veldig fint og gav mersmak. Vi tenker litt på å få tatt oss en tur til Gaustadtoppen litt ut i september en gang. Gaustadtoppen er jo noe en må få med seg, iallefall når vi bor såpass nært som det vi gjør.

    SvarSlett
  8. Akupunktur er gull, men det er ubehaglig når de skal vri de nålene rundt i såre muskler. Med vondt skal vondt fordrives?
    Tror det var Frank Shorter som uttalte noe sånt som at å løpe i motbakker er tempo-trening "in disguise". Jeg bare lurer på om Nordmarka effekten varer helt til september. Neppe...

    SvarSlett
  9. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  10. Peer: Ja, gå opp til Gaustadtoppen! Fantastisk fjell og flott utsikt :)

    Anna: Jeg tror absolutt på vondt mot vondt, ja ;) Og motbakker tror jeg også på, men jeg er redd jeg har mistet Nordmarka-effekten... Du får være glad Berlin er padde-flatt! :)

    SvarSlett

 
Blogglisten