Ferie

Forrige uke troppet jeg altså opp på Nimi igjen. Men denne gangen kostet det bare halvparten så mye som sist, jeg var der dobbelt så lenge, og prognosene var veldig mye bedre enn da jeg hadde leggproblemer. Fysioterapeuten mente som ventet at jeg har overbelastet muskelen fra setet og nedover langs yttersiden av låret. Deretter satte hun akupunkturnåler i de vondeste punktene - utrolig smertefullt, men forhåpentligvis virkningsfullt (jeg har i hvert fall trua!). Så ga hun meg noen øvelser for å styrke venstre hoftebøyer (tror jeg) som jeg skal gjøre tre ganger om dagen i tillegg til tøying. Jogging er greit, men ikke så langt at jeg får vondt (noe som betyr opp til 8 km ca). Hun mente absolutt at jeg burde bli bra til maraton i september - jeg er litt mer tvilende, men det viktigste er å få ordnet opp i dette, så jeg er optimist uansett.

Det blir mest familieferie for tiden...

... men for at jeg skal kunne kose meg med fransk pølse i sola (sola?!?)...

... er det godt jeg også kan løpe litt. 

Denne uka har jeg fortsatt på mitt nye kort-og-intenst-prosjekt. Jeg prøver å løpe under 5.30, tar i i alle oppoverbakker osv, flere ganger i uka. Noe har skjedd, for det føles så mye lettere enn før! Lørdag løp jeg på hytta, i slak oppoverbakke, i motvind, i under 5-tempo og ble ikke sliten i beina. For en god følelse! Jeg har også jogget helt rolig for å ikke overanstrenge låret, og i dag trente jeg alternativt - ellipse, sykkel, noen enkle styrkeøvelser, svømming.

Vi er på Gaustablikk for tiden, rett nedenfor Gaustatoppen. Vi kom kjørende hit på mandag, dagen etter helgens andre Norseman-konkurranse, og fulgte kilometermerkingen til maratonet langs Tinnsjø. Jeg fikk gåsehud da Gaustatoppen åpenbarte seg, ruvende som et annet Orodruin, med tunge skyer over spissen. Og ved 25 km startet oppstigningen. Jeg grøsset med tanke på alle grimaser, stønn og negative tanker som har fulgt stigningen opp de resterende 17 km! Etterpå leste jeg at veien kalles "Zombie Hill" - helt sikkert en veldig treffende benevnelse. Det er nok ikke så bra for setemuskelen min, men en dag har jeg lyst til å løpe veien fra bunnen av dalen og opp til hytta vi bor på, bare for å kjenne hvor bratt den er. Og da har jeg ikke svømt, syklet og løpt i ti-tolv timer først. Ufattelig imponerende!