Moro!

Det har aldri vært så moro å trene før. Akkurat nå stemmer det meste.

For det første kan jeg løpe så mye jeg vil. Innen visse grenser, selvfølgelig, jeg tror ikke en 100-kilometersuke ville vært spesielt gunstig for kroppen min, men det hadde neppe vært særlig kompatibelt med livet jeg lever uansett. Jeg tåler helt fint å løpe 40-50 km i uka nå, fordelt på 4-5 økter, og det er jeg kjempefornøyd med. Hittil i år har jeg faktisk løpt like langt som jeg løp i hele 2010 og 2011 - rett i underkant av 1000 km. Nesten dobbelt så mye mengde som før er jo nødt til å telle litt positivt for formen, tenker jeg. I tillegg ser det nå ut til at jeg kan løpe lange turer igjen også, jeg har ikke kjent på lårproblemene på over en måned, og i går løp jeg 16 km uten smerter overhodet. Herlig!

Og så, i tillegg, kjenner jeg resultatene komme. Første lyspunkt denne uka var da jeg løp to langintervaller rundt Smestaddammen med Siri og Pia fra Treningscamp. 2 x 3 km. De første 3 km gikk unna i ca 4.45-fart, noe som ble en skikkelig pers. Var faktisk hakk i hæl på Siri hele veien! Mer skal ikke til for å gjøre meg euforisk... Etter pausen var det tungt å starte opp igjen, så neste intervall gikk litt saktere, men totalt løp jeg de 6 km i 4.50-tempo, og det er jeg uansett kjempefornøyd med.

Onsdag løp jeg kveldstur med nabo Ingrid. Hun er mye raskere enn meg, men hvis jeg løper litt fortere enn vanlig og hun litt saktere, blir vi fornøyde begge to. Vi løp en fin runde til Østernvann, 12 km, i 5.40-tempo. Det var så lett og greit, jeg skjønner ikke at det gikk i halvmaraton-tempo, for jeg følte at jeg fint kunne løpt dobbelt så langt i samme fart. Nå skal jeg ikke bli altfor optimistisk, men jeg føler meg i hvert fall bedre forberedt for halvmaraton enn noen gang.

Torsdag var det tid for melkesyre - sammen med Tone og Ingrid løp jeg 10 x 171 trappetrinn på Montebello (opp langs terrasseleilighetene bak Radiumhospitalet). Her ble det helt tydelig at jeg mangler lårmuskler! Mot slutten av hver stigning måtte jeg la de to andre dra fra, jeg kom meg knapt oppover. Ingen stor overraskelse at jeg var fryktelig støl i lår og legger dagen etter - men det ble heldigvis bedre av langturen på lørdag. Da var det Tone, Thomas og jeg som skulle løpe i underkant av to timer på så lav puls som mulig. Klok av skade løp jeg uten pulsbelte, så slapp jeg å bli fortvilet over at det er vanskelig å holde seg i sone 2, for ikke å snakke om sone 1... Deilige 16 km, en fantastisk start på lørdagen.

Det aller beste med treningen for tiden er i grunnen alle de superhyggelige menneskene jeg trener sammen med! Ingen sak å gi litt ekstra når man gjør det i godt selskap.

I dag ble dette resultatet av en restitusjonsgåtur i Hurdal: