lørdag 8. mai 2010

Holmenkollstafett!

Så fikk jeg anledning til å løpe Holmenkollstafetten også! Siri trengte en som kunne steppe inn på etappe 2 på Pensjonskassens annetlag (håper jeg ikke blir svartelistet der nå!). Jeg hadde kjempelyst til å være med, selv om korte distanser (1100 m) ikke akkurat er min sterkeste side.

Jeg møtte opp på Pensjonskassen i god tid og fikk utdelt trøye og startnr. Der fikk jeg også hilst på førstemann, og fikk et fint bilde av hun jeg skulle gi stafettpinnen til :) Så syklet jeg videre til Bislett.

Det var mye mennesker under vekslingene, og det gikk rimelig hett for seg blant de raskeste lagene. Det hadde heldigvis roet seg ned da jeg fikk pinnen. Jeg hadde bestemt meg for å løpe kontrollert ned til Bislett, og så klemme til i oppoverbakken. Den gang ei... Etter bare noen meter kjente jeg at jeg var fryktelig tørst og tørr i munnen, svelget og ganen klistret seg sammen og jeg fikk knapp puste. Da jeg kom til rundkjøringen i Teresesgate følte jeg meg helt tom, og bakken opp forbi Fagerborg kirke var så steil, så steil som jeg aldri har sett en bakke være før. "Nå må jeg gå", tenkte jeg, "nå må jeg gå". Det ble heldigvis litt slakere etter hvert, men raskt gikk det ikke, og jeg har sjelden vært så glad som da jeg så at jeg nærmet meg vekslingspunktet. Jeg holdt på å kaste opp - håper det holder til godkjent! Fortsatt, halvannen time etterpå, har jeg konstant tørrhoste. Mulig det var mye pollen i lufta.

Litt vanskelig å beregne farten siden jeg skrudde på klokken en stund før jeg fikk stafettpinnen - men på grafene ser det ut til at jeg brukte ca. 5 min og 6 sek på de 1100 m. Det får jeg være fornøyd med, den grusomme bakken (og blodgivning og to netter med lite søvn - her skal alle mulige forklaringer med i regnskapet!) tatt i betraktning. Men det er nok en grunn til at jeg aldri så 9-tallet da jeg løp 60-meter på barneskolen, for å si det sånn... :)

Snittpuls: 180 - maksimal puls: 201 (!)

Gøy var det uansett! Håper jeg klarer å presse meg inn på et lag neste år også! Nå gleder jeg meg til å lese om hvordan dere andre opplevde stafetten.

5 kommentarer:

  1. Får blodsmak i munnen bare jeg prøver å visualisere så korte distanser,
    normalt er jeg så tungrodd at det tar 3km å varme krokete ben og da er jeg allerede utslitt :-)

    Bra innsats, og som Jannicke kommenterte i blodposten tar det litt tid å komme seg etter tappingen.

    SvarSlett
  2. 5:06 på 1100 m er bra Astrid, berg og dal sågar!

    Bra gjennomørt:-)

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelige kommentarer :) Ja, jeg er ekstremt imponert over de som klarer å spurte slike distanser... Hva skal til? Ekstremt god kondis? Masse, masse muskler? Tviler på om det blir min greie noen gang ;)

    SvarSlett
  4. Usj. Hørtes tøft ut. Blodgivningen spiller helt klart en rolle, jeg føler at den sitter i fortsatt (halvannen uke siden). Knallbra at du kjempet på likevel, det mentale er vel så viktig som det fysiske. (c:

    SvarSlett
  5. Ja, du har visst rett, Janicke, jeg føler meg også uvant tung i kroppen. Neste gang får vi passe på å unngå oppkjørings-/konkurransesesongen... Godt vi ikke kjemper for EM-uttakning ;)

    SvarSlett

 
Blogglisten