torsdag 19. august 2010

Friske føtter!

Siden mandag har jeg ikke gjort stort annet enn å pleie leggene mine. Jeg har massert dem, brukt støttestrømper, smurt dem inn med tigerbalsam, sovet med mormors gamle rosa nattsokker; jeg har til og med gått med joggesko på jobben. Hva skal man ikke utsette seg for på grunn av joggingen? (Et spørsmål som dukket opp i hodet mitt etterpå var hvorfor jeg ikke alltid går med joggesko på jobben, egentlig - det er jo så ekstremt mye mer behagelig! - men det spørsmålet skal jeg forsøke å fortrenge så fort som mulig.) Jeg vurderte også å gå på jobben med tigerbalsam innpakket i plastfolie - men der gikk liksom grensen.

Jeg har følt at smertene har gitt seg gradvis, så i dag tok jeg sjansen på en prøvetur. På programmet sto oppvarming, 3x100 m, 25 min tempo, nedjogg, totalt 8 km. Jeg styrte igjen unna Bygdøy pga. sneglefaren, og løp derfor Frognerstranda - Aker brygge - Akershus festning t/r. Deilig, kjølig løpevær!

Det viktigste først; venstre legg var bare litt vond, i høyre kjente jeg kun litt murring. Og etter 4 km kjente jeg ingen ting i leggene i det hele tatt! Fantastisk! Først da jeg sluttet å løpe fikk jeg litt vondt igjen. Nå kjennes de ikke verre enn før - så jeg har store forhåpninger om at det verste er over.

Verre var det med lårene! Strekken fra mandag satt fortsatt igjen, 100-meter-spurtene måtte utgå (hva er egentlig poenget med dem, annet enn å plage meg?) og da jeg skulle prøve å løpe 5 km i 5-tempo fikk jeg temmelig vondt. Men jeg fortsatte likevel, og håpet det skulle gi seg etter hvert. Det gjorde det også til en viss grad. Lårene er grusomt stive og vonde nå i etterkant - men forstrukne muskler går vel greit over, eller hva? Uansett klarte jeg å holde et fint tempo. Jeg jobbet litt med hodet mitt, som mener at alt under 5:30-tempo bare er smerte. Denne gangen klarte jeg å overbevise meg selv om at det kan være greit å løpe raskere også, at så lenge pulsen er levelig kan man fortsatt nyte musikken, smile av snåle turister, hilse på sure guttejoggere... Jeg fikk til og med tenkt mer på doktoravhandlingen min enn jeg har klart de siste to ukene til sammen - fornuftig skulking av kontortid, må jeg si!

Økta ble som følger: tilsammen 3 km opp- og nedjogg i 6:05-tempo, 5 km i 5:08-tempo. Ca. 8 km/44 min - det er jeg kjempefornøyd med! Konklusjonen får være at føtter, knær og kondis er i akseptabel form :-)

Jeg har meldt meg inn i SiO og skal i morgen få knadd bort restene av uhumskhetene i leggene for en billig penge. Forhåpentligvis kan jeg kjøre lørdagens økt på 16-17 km som vanlig (i forbindelse med felles Treningscamp-tur fra Sognsvann).

8 kommentarer:

  1. Du er ikke verdens mest tålmodige person ... Jeg tror det er for tidlig å friskmelde de, men håper selvsagt jeg tar feil:)

    SvarSlett
  2. Gledesdreper! :P Vi får nå se - men de er bedre i alle fall! (Veldig bra tips om kaldt og varmt vann i dusjen, forresten. Det var veldig deilig etterpå!)

    SvarSlett
  3. Høres ihvertfall ut som ei fin trening.
    5 tempo har jeg aldri prøvd ut - hverken på hode eller bein - så det spørs om det hadde holdt 1 km.

    - mektig imponert over at du greier smarte skoletanker i slikt tempo :-),

    (lår og legger nevner jeg ikke med et ord, shhh)

    , tenkte forresten på deg da katta kom inn idag tidlig med minisnegle i pelsen, når jeg skulle fjerne den var den forsvunnet, sannsynligvis i sofaen, der er den sikkert ennå?? dobbelshhhh)

    SvarSlett
  4. Takk skal du ha, nå kommer jeg ikke til å få sove i all uoverskuelig framtid - og det burde ikke du heller, som snart kommer til å ha en sneglearmada i stua - du vet at snegler reproduserer seg på egenhånd?

    Smarte tanker: Det sier vel heller noe om hvor lite jeg har fått gjort de siste ukene... Bittelitt er bedre enn ingenting, eller hva? :)

    SvarSlett
  5. "Det viktigste først; venstre legg var bare litt vond, i høyre kjente jeg kun litt murring. Og etter 4 km kjente jeg ingen ting i leggene i det hele tatt! Fantastisk! Først da jeg sluttet å løpe fikk jeg litt vondt igjen. Nå kjennes de ikke verre enn før - så jeg har store forhåpninger om at det verste er over."

    Det er gode nyheter ja. Sånn tenker jeg også ofte at så lenge det blir borte under økta og kommer tilbake etterpå så er det greit. Blir ting værre utover økta er det ikke så greit.

    Det som er fint med å løpe noen år er at man får veldig god feeling på hva man må hvile bort og hva man kan løpe litt med - og det er en avgjørelse hver enkelt må ta =)

    ps! Jeg går i joggeskoa hele døgnet jeg - utrolig digg. Når jeg har løpt 500km med et par sko kaster jeg de i vaskemaskina og lar de bli hverdagssko. Siden jeg bytter de ut så ofte ser de flotte ut etter en maskinvask.. Klarer nesten ikke å gå i noe annet enn polyester heller =)

    SvarSlett
  6. Takk, endelig en optismist! :)

    Jeg begynner å bli skikkelig misunnelig på folk som har en sporty stil og kan bruke joggesko "døgnet rundt" som du sier. Hm, må jeg legge om stilen mon tro?

    (Har du forresten et eget rom for å få plass til alle joggeskoene dine? =) )

    SvarSlett
  7. hehe! Joggesko kastes og gis bort her, så har ikke så mange sko man skulle tro egentlig. Er jeg ikke fornøyd med et par sko, gidder jeg ikke ha de liggende heller.. I dag er det helg.. Og jeg skal kose meg glugg ihjel - og siden beina mine trenger litt mer demping skal jeg løpe med noen helt nye skoa i dag jeg aldri har testet før. gleder meg veldig.. skoene heter....
    ADIDAS ADIZERO AEGIS og de er sorte og synes de er ganske kule! Gleder meg til de blir en hverdagssko =) Fått litt sansen for adidas adios så håper denne her er god også!

    Alltid stas med noe nytt - og jomfruturen på et par nye sko er en perfekt start på helga =)

    SvarSlett
  8. Så bra - kan man ha bedre planer for helgen enn å løpe rundt med nye Aegis :) De er ikke bare ganske kule, de er *veldig* kule. Litt mer stabile er de jo også, så da blir nok bena dine glad. Gleder meg til å se hva du skriver om dem!

    SvarSlett

 
Blogglisten