En vei ut av uføret?

Forrige uke: au au au og buhuuu. Skikkelig sint, lei og klar for å kvitte meg med alt som heter joggesko. Helt til Ingalill får meg til å innse det åpenbare: Det er bare intervallene. Timeout, litt trøstespising, og klar for en ny start igjen. Kan det funke å bare løpe sakte? Og skal jeg prøve ut Torfinns løpestil (dvs. kjappe museskritt, subbing, "du løper som en jente" - kall det hva du vil, men uansett en løpestil som innebærer mye mindre voldsomme støt)? Jeg inntar tredemøllen på Sats mandag kveld og tenker at det får bli den ultimate testen. Får jeg vondt nå, ja da får det bli løpepause igjen, kanskje med håndspåleggelse, akupunktur, diett... Jeg setter tempo på 6:40 og skal prøve meg på ti km. Leggen er litt stiv etter de "raske" stafettetappene, men jeg blir mer plaget av vondt i høyre kne, vondt i venstre kne, vondt i høyre lår. Fantastisk godt med andre smerter å fokusere på (så skrudd kan man altså bli...)! Jeg har tatt en pause fra Aha og nyter nå Pink Floyd. Det skal godt gjøres å holde 6:40-fart til Comfortably Numb... Men jeg subber med museskritt, det er såvidt jeg ikke snubler i båndet og farer inn i veggen bak meg. 10 km, 1 t 7 min. Så rolig har jeg aldri løpt før (flatt) - og det er veldig tankevekkende. Snittpulsen var på 158, noe som tilsvarer 77 % av makspuls. Jeg løp 1000 km i fjor, men aldri under 80 %? Det sier meg at noe kan og bør endres... Og det var også en god følelse å ha løpt 10 km uten å være fullstendig segneferdig etterpå. Det aller beste var selvfølgelig at jeg ikke kjente noen ting, over hodet ingen ting! 

I går var det tid for Treningscamp i høljregn. Siden jeg nå bare skal løpe saaakte i en periode framover utgikk intervallene, men jeg jogget rolig og så de andre sprekingene kjempe seg gjennom runde etter runde. Torfinn kvalitetssikret subbingen. Jeg stoppet etter 6 km, 6:25-tempo, overhodet ikke noe vondt... Er det håp likevel? Jeg tar ingenting for gitt, men setter pris på hver kilometer! (Om det går sakte er totalt uinteressant, intervaller kan jeg ta på ellipsemaskin eller på spinningtime.)

Vi var utrolig mange, været tatt i betraktning, og selv Siri dukket opp, med Treningscamps yngste medlem! Hælledussen :-)

Jeg har forresten bestemt meg for å kvitte meg med Adidas Adizero Tempo-lettvekterne mine. De ble altfor små ettersom føttene mine svulmet opp av løpingen i høst. Jeg har bare brukt dem noen få ganger, de har gått maks 35 km, så de er ikke slitt og ser helt fine ut. Jeg selger dem for en veldig billig penge - er du interessert, ta kontakt på lopeguri@gmail.com. Str. 38 (US 6 1/2, UK 5). Adizero Tempo er forøvrig Siris store kjærlighet!