Planen var å gjennomføre en Subbetur. Subbesjefen selv var jo med, og demonstrerte sin påstått økonomiske og skånsomme, men noe særegne, løpestil før start:
En stilstudie: Legg merke til den fine kniksen i kneet,
og klaringen på én mm mellom sko og underlag
Deretter gikk det praktisk talt over stokk og stein, forbi Bjørndalsdammene og opp skogen langs Borredalsdammen. Vi holdt selvfølgelig subbetempo, men i terrenget ble pulsen ganske høy likevel. Det er helt greit, så lite intensiv trening jeg har hatt de siste ukene. Det var lett å la seg rive med og galoppere ut av subbetralten, men heldigvis var Torfinn streng læremester og korrigerte meg ved hvert spretne steg. Vi var begge enige om at jeg fikk teken til slutt! Og aller best, jeg løp 11,5 km uten å få vondt. Jeg begynner sakte, men sikkert å få troen tilbake på at dette kan løse seg. Nå gjelder det bare å ha is i magen og ikke øke mengde og tempo for fort. Jeg står nok over Ryeløpet (sukk! Jeg vurderte lenge å gå for "lanterne rouge"-plasseringen, men er dessverre for selvhøytidelig) og lar Régis forsvare familiens ære i steden, men til gjengjeld skal jeg forsøke meg på den lille runden på Treningscamp onsdag. Neste søndag løper jeg 7 km terreng på Skaubygdaløpet!
I kveld sitter jeg og nyter effektene av årets lengste tur - bare gode ubehag; sliten i ryggen, litt støl overalt, en liten strekk i låret, og en vidunderlig god følelse i hele meg. Jeg sniktitter på resultater fra Göteborgsvarvet og gleder meg til rapportene kommer.
.JPG)
Innlegg
Hils de andre og nyt godfølelsen! Klem!
SvarSlettInspirerende. Tenk at subbings skulle bli redningen -). Fortsatt god helg!
SvarSlettBRA!! Deilig når man føler at ting funker! Det er bare å fortsette å være tålmodig så skal du se at dette går riktig vei ;-)
SvarSlettNydelig! Tenkte først at det nesten måtte være umulig å subbe i terreng (ref at jeg nesten snublet i midtstripa i Göteborg), men jeg ble overbevist. BRA!!! Så glad for deg. Ta det rolig og nyt gleden. Gleder meg til å teste ut Fredrikstadmarka i høst.
SvarSlettSå flott at du ikke har smerter i leggene !
SvarSlettIkke skjønner jeg hvordan man kan subbe uten å snuble over røtter og stein:-)
Frk. Virrum: Klem til deg og dine også! Håper dere har det bra :)
SvarSlettIngalill: Ja, at jeg ikke tenkte på det før... Så mye sutring dere hadde sluppet. Tsk tsk.
Silja: Jeg kan vel ikke skryte på meg å være tålmodig, men jeg prøver å skjerpe meg i hvert fall :)
Janicke: Vel, subbingen blir jo ikke perfekt i det verste terrenget, men der er det til gjengjeld lettere å lande på forfot, og underlaget er snilt.
(Men jeg holdt på å tryne så det sang flere ganger ;) )
Jeg gledet meg veldig til Fredrikstadmarka rundt mens jeg løp! Det er en vakker løype, og ikke for bratt.
(Ps. Jeg har faktisk begynt å titte på noen maraton-program! Hvis jeg snart kan komme meg opp i 3 smertefrie økter per uke, da...!)
Siri: Vi får se hvordan det går, men likevel, jeg hvisker hurra! 27 km denne uka, og ikke vondt!
Ha ha, nei, det er en kunst! Og snart må du vel mase på meg for at jeg ikke bruker armene nok :P
Så herlig å kunne løpe i skogen uten å få vondt etterpå! Skynd deg langsomt nå så går nok dette bra
SvarSlettHehe, måtte le av det fine demobildet! Og ble så glad av å se at du finner noe som fungerer! Hørtes ut som en herlig langtur, fortsett med slike :)
SvarSlettJa, ha ha, vi lo godt da vi tok det også :D
SvarSlettAnna og jeg kommer også til SKaubygdaløpet! Løp du i fjor? Litt nervøs for høydeprofilen, men ellers ser det ut som et veldig idyllisk og leggvennlig lø. Vi sees!
SvarSlettSå bra! Kjempehyggelig! Nei, jeg har aldri løpt det før, det er bare Torfinn som er så glad i det løpet. Det er nok tøft - tror han brukte 20 min mer enn han pleier på halvmaraton i fjor. Men fantastisk natur, så ta det som en opplevelse! Vi sees, ja! :)
SvarSlett