søndag 29. januar 2012

Søndagslangtur


I naturlig positur foran vårt nye gjerde

Jeg tar ikke sjansen på å utsette dette blogginnlegget lenger, for å ikke risikere å få en stekespade i knollen. I morges fikk jeg den gode ideen å spørre om Treningscamp-Siri ville være med på en søndagstur, og det ville hun. Vi bor jo litt lenger fra hverandre nå, men ikke verre enn at vi kan møtes etter et par kilometer - i dag ved krysset Vækerøveien/Ring 3. Fantastisk deilig å starte i nedoverbakke! Jeg klarte ganske godt å skyve unna tankene på oppoverbakkene som ventet i slutten av økta... Vi suste avgårde langs E18 mot Fornebu; i hvert fall følte jeg at vi suste, for det er ikke ofte jeg løper raskere enn 6:30-tempo for tiden. Det var ganske godt å konstatere at jeg er i helt vanlig, dårlig form - situasjonen er altså ikke dramatisk, selv om jeg kvapp litt til da jeg leste på Martins blogg at Fredrikstadløpet nærmer seg... Hvor mye kan gjøres på 10 uker? Jeg hadde egentlig bestemt meg for å, en gang for alle, bryte den dumme totimersgrensen under det løpet. Anser det nå som ganske sannsynlig at jeg kommer til å gå på nok en smell. Æsj! Men uansett, i dag fløt det bra. Helt til vi tok av fra E18 og startet på oppoverbakken i Vækerøveien. Beina ble tunge som bly og det føltes tungt, tungt. Jeg klarte sånn noenlunde å holde maska til vi skilte lag - og så tenkte jeg, nå stopper jeg og går. Det ville vært et forferdelig nederlag, jeg har omtrent ikke gått siden første joggetur i 2009, men dette var bare altfor tungt. Det eneste som holdt meg "joggende" - i virkeligheten beveget jeg meg knapt - var tanken på det hersens Skogsmaratonet jeg har meldt meg på i juni. Det består jo utelukkende av sånne stigninger, omtrent. Enden på visa er at jeg ikke gikk, men da jeg nådde toppen var jeg så lettet at jeg nesten gråt (ikke at det skal så mye til for at jeg gjør det). Vel hjemme viste klokka "treningseffekt 5" (oops - "jobber for hardt") etter nærmere 13 km med 178 i snittpuls, og jeg segnet om på sofaen. Endorfinrus, hurra! Støle bein og rygg, hurra!






Min nye løpevenn her på Røa, Tone (dvs., når hun blir ferdig med den dumme skigåingen), tipset om denne artikkelen her om dagen. Hovedpunktet her er at en amerikansk lege har funnet ut at "mye løping for menn og kvinner over 40 år fort kan medføre et rynkete og benete ansikt – et såkalt 'runner's face'". Ok, det høres litt avskrekkende ut ved første lesning, men i virkeligheten er det en fantastisk nyhet. Som Tone la til, vi er jo bare pent nødt til å kompensere for kaloriene ved å spise ekstra potetgull, sjokolade og brie. Jeg startet i går, med uanstendige mengder racletteost. Dere som har løpt i helgen: hold runner's face på avstand i kveld!

18 kommentarer:

  1. Du er fabelaktig god på å pushe deg selv! Det føles jo mye bedre etterpå, selv om det er tøft når det står på. Runners face... Tror ikke jeg skal bekymre meg for det, hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet ikke det - men en kombinasjon av bakker og uvilje til å gå, det kan bli tøft ;)

      Slett
  2. Søndagstur med Siri - det høres jo i grunnen ganske lett ut det!

    Det er tungt å løpe oppoverbakker når det er såpass løs snø. Eller - forreseten - oppoverbakker er da temmelig tungt i seg selv.
    Vi var jo steingode i dag Astrid! Stakkars de som prøver ser på oss denne sesongen:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var jo det også, da - helt til de siste km ;)
      - Ja, hvis vi gjentar den turen regelmessig, så skal det nok bli andre boller!

      Slett
  3. Hem.... jeg var så sikker på at det var dere to jeg så i speilet da jeg kjørte stasjonsveien i dag... men ut fra rutebeskrivelsen så kan det da umulig ha vært dere to da? snodig!! men det var dere to jeg så, helt sikkert altså!! :-) godt jobba!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det foreklarer i så fall hvorfor jeg ble så sliten - hvis vi løp helt bort dit også ;)

      Slett
  4. Hei,

    Imponerende at du aldri går. Jeg stopper og går rett som det er, jeg. Kanskje ikke på rolige 8 - 10 km-turer, men på langturer går jeg nesten alltid noen skritt i løpet av en tur.

    Angående Fredrikstadløpet begynner det å nærme seg. Motiverende å ha et mål for treningen som ikke er så langt fram i tid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel ikke så veldig imponerende - når jeg blir altfor sliten jogger jeg så sakte at jeg nesten like gjerne kunne gått. Men det er et prinsipp - og så synes jeg jeg kommer helt ut av rytmen hvis jeg går!

      Ja, du har helt rett, løpskonkurranser motiverer. Jeg får bare sette igang :)

      Slett
  5. Bra tur! Oppoverbakkene kjennes ekstra ille ut på vinteren, spesielt når det er litt løst på fortau og sykkelstier. Det er forøvrig 8 uker til Fredrikstadløpet. Bruk Fredrikstadløpet som motivasjon for å trene godt fremover. Synes det er ganske effektiv selv å bruke løp som motivasjon for å trene. Det er noen vinterdager jeg nok ikke hadde kommet meg ut hvis det ikke hadde vært noen halvmaratoner som venter i mars.

    Tipper du klarer 2 timers grensen i Fredrikstad. Løypen er jo helt paddeflat (nesten ihvertfall) så du slipper plagsomme oppoverbakker der. Det går jo også tidlig på året slik at varmen ikke blir noe problem. Har en plan om å stille i Fredrikstad jeg og, om jeg ikke er helt utkjørt etter Haag to uker i forveien da.

    SvarSlett
    Svar
    1. 8 uker, verre enn jeg trodde! :-/ Det er sant at løypa er fin, og temperaturen blir sikkert bra. Håper vi sees der!

      Slett
  6. Runners face! Den var ny.
    Nok til å holde oss borte fra løpinga er det i hvert fall ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det skal mer til enn noen skarve rynker for å få oss fra løpinga! ;)

      Slett
  7. Jeg lo så godt til runner's face at jeg nesten ikke fikk med meg at du løp 13km i oppoverbakker, uten å gå - det avgjør saken jeg kaster meg på sparklekuren asap, her skal det det klines tapet til farten igjen kommer under 7km/t.

    (psstt, jeg går alltid, i de aller fleste tilfellene kommer jeg fortere opp bakken på den måten -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ja ikke sant, her tror man at man gjør alt rett, og så får man den i fleisen liksom.
      - Fortere, ja, men tiden er jo irrelevant. Her er det selvpining som gjelder!

      Slett
  8. Så herlig! Lange, rolige vinterløpeturer er jo nydelig, det må du bare innrømme! Jeg konkluderte med det samme som dere da jeg leste den artikkelen - det er bare å gafle innpå. Fint rekkehusgjerde, da gitt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det innrømmer jeg gjerne :D - Men de er best i dagslys!
      Det føles faktisk ganske stort å ha eget gjerde - selv om hagen er sånn 10 m2 eller noe ;)

      Slett
  9. Jeg kommer - veldig snart :-)

    SvarSlett

 
Blogglisten