Tirsdagen etter gikk jeg rundt med Nike Free. Plutselig lød et knepp og jeg fikk fryktelig vondt under venstre fotsåle. Jeg tok bussen hjem, satte meg i sofaen med avisen og tenkte ikke mer på det. Så var det ut på treningstur med Tone og Lystløperne, og selv om en liten fugl bak øret pep at jeg kanskje heller burde bli på sofaen, hoppet jeg i joggeskoene og stakk avgårde (ikke minst motivert av at jeg skulle få låne dusjen til Tone etterpå, og når man pusser opp badet er det fullstendig uaktuelt å avlyse et dusjbesøk!). Jeg trodde ikke økta kom til å bli på mer enn 8-10 km, og siden jeg akkurat har begynt å følge et treningsprogram ganske slavisk (Gretes, for under 4 timer), tyvstartet vi like gjerne litt for å komme opp mot 12 kilometer. IKKE LURT.
Vi satte avgårde oppover mot Røa og Bostadvannet. Jeg kjente det i venstre fot og høyre legg, men som den strutsen jeg er overhørte jeg alle signaler og fortsatte videre. Mange var tent på en skikkelig langtur, viste det seg, og jeg er selvsagt ingen festbrems. Men da vi var langt oppe i skogen ved Bogstad, i fullstendig mørke, begynte jeg å få fryktelige smerter i foten. Supert, 6 km hjemmefra, klokken er snart halv ti,ingen kan hente meg, jeg MÅ låne den dusjen, jeg ORKER ikke å gå. Jeg finner den minst smertefulle teknikken, lander på tærne med venstrefoten og klyper meg selv i øreflippen for å fokusere på noe annet. Tilslutt kommer vi fram, og har da løpt 16 km. Er det mulig? IDIOT.
Jeg haltet meg hjem fra dusjen, jeg haltet på onsdag, og torsdag var jeg nødt til å ta ibux for å i det hele tatt klare å halte. Fredag begynte det å bli bedre, lørdag var jeg nesten fin, og søndag var det så strålende vær i Fredrikstad at jeg knøt på meg løpeskoene igjen. Et par km lunting, det er vel greit. Og det føltes greit. Jeg gråt innvendig for at jeg ikke kunne løpe 22 km som jeg egentlig skulle, men nøt de 9 som jeg unnet meg. 9 FOR MANGE.
I dag gjør foten vondt igjen. Under og på siden, og noen ganger stråler det opp i ankelen når jeg går. Får jeg meg en kort tur denne uka skal jeg være fornøyd. Men jeg blir så utrolig lei meg, det er fantastisk løpevær, skogsveiene begynner å tørke opp, kveldene er lysere, jeg har tid til å trene... Hvorfor skal det alltid komme en kjepp i hjulet, hvorfor må jeg straffes for hvert minste feiltrinn? Tiden begynner å tikke faretruende fort med tanke på Skogsmaratonet, langturene virker uoppnåelige. Møkk og dr%$tt og nå kan jeg ikke engang kose meg med sjokolade og rødvin i påsken uten dårlig samvittighet. GOD PÅSKE.
.JPG)
Innlegg
ASTRID! Brødhode. Tror du skal bli med på mitt program isteden - garantert skadefritt! Og jeg har også dusj :)
SvarSlettHeh... Ser for meg at dere to sitter og rister på hodet og fnyser og fniser over mine evige dumheter! Jeg kommer med glede for en rolig tokilometer og litt rennende varmtvann :-)
SlettDet var da som pokker! Er det hovent eller bare vondt? Ikke at det spiller noen rolle. Nå må du vel bare hvile noen ekstra dager, men jeg skjønner så inderlig godt at det IKKE er det du har lyst til. Men spis deg opp med god samvittighet, så har noe mer å gå på når langturene igjen kan gjennomføres ;-) God påske!
SvarSlettIkke synlig hovent... Regner med at det dreier seg om en forstrekning av en sene eller noe sånt, det går nok over forholdsvis raskt hvis jeg klarer å holde meg i skinnet. Det er bare den følelsen at det ALLTID er et eller annet...! Men litt ro og fred, en god bok og tv-krim er jo heller ikke til å kimse av. God påske, Anna! :)
SlettNja... altså: dette liker vi IKKE! Men, som du sier så kan det være en lett overbelastning av en sene som igjen kan gå fort over.... men man ypper ikke til bråk med sener/sene-fester som er irriterte for det kan være å be om juling! ;-)
SvarSlettDisiplin, tålmodighet, viljestyrke og pågangsmot har du i bøtter og spann; det har nemlig alle som trener og som er med på konkurranser og det har du vist at du har. Merkelig nok synes ikke alle å være like flinke til å bruke disse egenskapene på riktig måte når de er skadet.... men jeg synes du er flink i så måte altså!! Synes derfor ikke du skal klandre deg selv for at du prøvde å løpe for så å finne ut at det ikke gikk.
Å løpe sammen er veldig bra men alt som er positivt med å løpe i flokk kan virke mot sin hensikt når man er skadet så et kjipt tips er å trene alene; da er det ingen som påvirker deg og du kan lettere ta de riktige valgene underveis!
Bosu core i morgen på domus kl.10:15-11 om du er interessert ;-) Krever nok foråndspåmelding! Bra for støttemuskulatur i anklene...
Kloke ord som vanlig, Silja, jeg skal forsøke å å beherske alle dydene du nevner... Har jo litt trening i akkurat det! ;) Hadde jeg ikke vært hjemme med to småfrøkner på påskeferie skulle jeg latt meg friste av bosu-time - angrer forresten bittert på at jeg meldte meg ut av Sats da jeg flyttet! Er bare nødt til å bli litt gladere i alternativ trening...
SlettNei nei nei Astrid
SvarSlettDet er dusj her, helt uten kilometerforpliktelser:-)
Er åpenbart ikke skapt for jogging!
Slett- Hehe, nå som jeg ikke trener kan det være det samme med den dusjen ;) (men takk, når foten er bra igjen kommer jeg med håndkle under armen :-))
Trist Astrid. Men ikke gi opp. Skogsmaraton skal nok fortsatt kunne gå greit. Du løper så lett og fint - det så jeg i Fredrikstad, så bare vær tålmodig. Mitt tips i forhold til skader - hele tiden variere i skovalg :)
SvarSlettGod bedring altså :)
Takk! Jeg skal forsøke å være tålmodig nå, for hvis det går raskt over håper jeg Skogsmaraton fortsatt er innen rekkevidde, ja.
SlettSkal også forsøke å variere mer i sko. Har det med å få et favorittpar.. :)
Skit! Og ikke er jeg klok nok til å komme med gode råd heller, utover alle de du allerede har fått og som jeg har notert på egen blokk
SvarSlett, men som oppmuntrende perspektiv kan jeg fortelle at jeg har ankommet påskeferiehuset i midtnorsk vinter, farewell østlandsk sommersol, og hei til mølla. I tillegg tilbrakte jeg flere timer av gårsdagen med å farge håret og greide å sette igjen alt det grå, (og det er ikke få hår det er snakk om, jeg har sølvgrånet jevnlig siden jeg var 19.). Det var alt jeg hadde.
Det Greteprogrammet skal jeg ta en ekstra titt på, kan bli aktuelt til neste år.
Bli bra Bli bra Bli bra.
Haha Ingalill, uansett hvor deppa jeg er klarer du alltid å få meg til å le - takk! :D
Slett-Av alle de programmene jeg har gått gjennom siden jul, endte jeg altså igjen på Grete. Programmene hennes er så greie og gjennomførbare, trenger ikke ha med kalkulator og penn og blyant og huskelapper, liksom.
Kos deg på mølle! Da blir det vel barbeint?
ai-ai-ai...husker at jeg så spørrende på deg på Bogstad og at du nikket bekreftende på at du var med videre. Jeg skulle sendt deg hjem hadde jeg visst det ble så ille:(
SvarSlettJeg mener nå allikevel du kan nyte både rødvin og sjokolade med god samvittighet, viktig å bygge opp energilagrene, vet du. Og dusjen kan du låne helt uten løpebetingelser:) Nyt påsken så godt du kan:)
Ja, det hadde liksom vært et passende sted å takke for seg ;) Men jeg tror nok skaden var skjedd uansett.
SlettDet gikk forbausende lett å spise sjokolade foran tv-krimen i går kveld! (Og dessuten er vi jo enige om at sjokolade er kalorinøytralt :D)
Det var som ….! Det er utgjort at når man har fått treningen inn i former som virkelig gir resultater at slikt skal dukke opp. Jeg føler med deg, og håper det er snakk om noe kortvarig. Men Silja ga gode råd: ta signalene på alvor, ingen ypping! Jeg snakker dessverre av fersk erfaring. Etter fjorårets Berlin maraton ble jeg litt revet med av et godt resultat, og økte dermed treningsintensiteten i oktober. Men så, etter en kongeøkt, jeg hadde perset lett på halvmara den kvelden, fikk jeg plutselig skikkelig vondt i hælen (og litt fremover). Som mann av den virkelig gamle skolen gjorde jeg selvfølgelig det gamle menn synes er naturlig: trosset kroppens signaler, og fortsatte 3-4 uker til med vond trening. Jeg hører fremdeles flosklene som jeg fant, både i eget hode og i diverse løpefora: ”Run through the pain” og ”No pain no gain”. Bullsh..! Så ga jeg opp. Gikk til lege og fysio, som ga samme svar: Plantar fasciitt. Så fulgte 3,5 mnd uten løpetrening (du og du som jeg hater ergometer- og spinningsykler nå...). Endelig, i begynnelsen av mars tillot jeg meg å forsøke en løpetur på mølle. På 2 km! Har økt svært forsiktig så nå er jeg oppe i hele 6km... Kjenner fremdeles noe ”smågrums” i hælen, men har medisinsk aksept for å fortsette så lenge det ikke blir forverring. Unødvendig å si, men løpeformen er crap. Jeg sitter nå i et (forhåndsbetalt, non-refundable, grrrrr) hotellrom i Berlin, en dag etter å IKKE ha løpt halvmaraton, som skulle ha vært starten på tidenes løpeår. Nei, nå skal jeg forsøke å følge rådene fra de som vet bedre: ta det svært pent i gjenoppbyggingen. Årets hovedmål er Chicago 7. oktober, og jeg reiser ikke dit for å være turist.
SvarSlettHmmm… sånn er vel livet for oss toppidrettsutøvere: når vi yter opp mot maks så er også buen spent til det maksimale, og skaderisikoen er høyest. Greit nok: vi lærer noe av alt vi erfarer. Men kunne vi ikke fått akkurat denne typen læring i en liten, fargerik, overbevisende pamflett isteden??
Ta det pent fremover (løpestans hvis smerten fortsetter) og gå gjerne til fysio/lege for spesifikke råd. Om ikke annet kan det gi litt ro/aksept i sjelen. Og når det gjelder vin og sjokolade? Ha all verdens gode samvittighet for det, både i og utenfor påske. Dette er bare a bump in the road, Astrid. (Ok, en skikkelig, skikkelig irriterende bump, but still: a bump)
God bedring!
Ånei, Leif, så utrolig kjedelig å høre! :( 3,5 måneds avholdenhet, det er jo et MARERITT. Godt det går bedre, og lykke til videre med forberedelsene til Chicago! Takk for at du skrev dette, nå ble jeg enda sikrere på at jeg bør vente med løpingen til det har gått helt over.
SlettAt løping skal være så komplisert...!
Jeg har også plantar fascitt, og er på mitt 2 (!) år uten løping... (men det kommer snart nå! Helt sikker! ....eh...)...
SlettDet beste tipset jeg kan gi (etter altfor lang tid med "går sikkert bra") er:
- Løping er IKKE bra. (Du har jo tydeligvis fått ok, heldiggris :)
- Innleggssåle er et must. Få legen eller fysio til å henvise deg, slik at du kan få dem spesialstøpt.
- Strekkskinne. Jeg har kjøpt herfra http://heelspurs.com/index.html, og den ser så harry ut at du aner ikke, men den virker! Etter hver treningsøkt/hver gang jeg har belastet foten så er den på.
For meg har innleggssålene, sakte opptrening uten løping og strekkskinne gitt meg håp om å bli kvitt det, så får vi se...
Argh, så ergelig!
SvarSlettDet er så irriterende, de hindringene kommer stadig i veien. Beina mine er fortsatt vrak etter Fredrikstad. Det virket fint i dag, men så syklet jeg hele 3 km og leggen ble vond. Nå verker det og banker selv om foten ligger rett ut på sofaen.
Jeg har pålagt meg selv opptil flere hviledager, men jammen er ikke løpelysten EKSTREM når man ikke KAN.
Du får ta det med ro til over påske i det minste, så håper jeg det går over. Du av alle fortjener virkelig ikke mer skade nå.
Det er helt forferdelig! Det eneste positive jeg ser med det, er egentlig at sultefôringen gir økt løpelyst, og at man virkelig setter pris på det når man kommer tilbake og ikke er skadet lenger (hvis nå det skjer engang, da...) Kjipt med leggen din (hva med kneet?), vi får trøste oss med at vi er flere i samme båt!
SlettDet virker som vi er mange i samme båt for tiden. Ser ut som skader sprer seg like mye nå som da vi alle gikk på snørra og slo knærne våre i fjor høst. :oP
SlettKneet er greit om jeg taper det og prøver å unngå å vri det. Men det fører til et litt rart løpesett og jeg stivner opp til hofta. Jeg løp mye på tå og mye på venstre ben i Fredrikstad, så det bidro nok til at den flekken med beinhinnevondt som har sittet igjen siden 2010, gikk over til en annen type vondt. Nå kjennes det rett og slett ut som et verkende sår på en måte. Det er ikke likt som beinhinnevondt. Vanskelig å forklare egentlig.
Løp bakkeintervall på lørdag, og måtte ta det i rolig fart, ikke intervallfart. Ble løpende mye på tå da også, så da bestemte jeg meg for løpefri. - Selv om jeg var 6 usle små kilometer unna målet på 80 km i mars.
Vi får krysse fingre for at en rolig påske gjør susen. :o)
Løp bakkeintervall å
Æsj! :( Det er mye som er diffust og vanskelig å forklare - det eneste som er sikkert er vel at det hjelper med løpefri. Dessverre! Men jeg er helt sikker på at en rolig påske gjør susen, ja! :D
SlettVi får krysse fingrene for det. God påske, Astrid!
SlettDette var kjedelige greier. Håper det gir seg snart og at du kan fortsette maratonforbredelsene som planlagt. Det så interessant ut det treningsprogrammet du følger. Var ikke klar over at Oslo maraton hadde lagt ut slike. Burde nok fulgt et slikt program jeg også, men jeg er redd det blir Peer's program fremover også. Det vil si løpe og trene det jeg har lyst til når det passer. Prøver imidlertid å få med meg en langtur i uken.
SvarSlettJeg fulgte Gretes program på oslomaraton.no i fjor også, da for 4-4.30. Ikke at jeg tenker å komme under fire timer, men programmet så greit ut. Jeg liker at programmene er såpass minimalistiske, da er det lettere å tilpasse det virkeligheten. Du kan jo bare følge grunnprinsippene.
SlettAjajaj - det var ikke dette jeg hadde lyst til å lese! Nå har du fått veldig mye mer enn din del på skadefronten. Er det betennelse? Klok av skade (bokstavelig talt) ville jeg nok sjekket det opp hos proffene asap. Om man blir gående med det kan det være at det tar lenger tid å bli bra... )c: God bedring!!
SvarSlettJeg vet sannelig ikke hva det er, men siden det kom så plutselig har jeg et håp om at det skal gi seg raskt også, hvis jeg lar det være i fred. Får ta meg en tur til legen over påske hvis det ikke har gitt seg da. :)
SlettNeeeeeeiiiiiiiii! Herlighet, jeg føler vi er skadet hele gjengen.
SvarSlettOg fra en struts til en annen; hvis det ikke blir bedre over påske, gå til lege, ortoped eller fysioterapeut. Sesongen er såvidt igang, så vi har tiden på vår side.
Si ifra hvis du vil ha selskap på en KORT tur i terreng etter Påske.
God bedring og husk at rødvin og sjokolade kurerer det meste :)
/ Fortare Anna
Ja, jeg skal gjøre det. Og den KORTE terrengturen er jeg med på! :)
SlettGod bedring selv, med rødvin og sjokolade! God påske!
åååh jeg føler sånn med deg! Deler samme "skjebne" med svake bein. Har lært at man bare må ta de ekstra fridagene til det er HELT smertefritt. Det er nemlig der feilen ligger, at du trenger mer restitusjon enn man kanskje ville tenkt var nødvendig, nettopp fordi beina ikke er bygd opp til å tåle belastningen. Uutholdelig kjipt med mange, lange fridager, men absolutt nødvendig for at pila skal snu oppover. God bedring med foten!
SvarSlettJa, du sier noe, svake bein og behov for restitusjon. Kanskje jeg skal slutte å kun fokusere på sko, pronasjon, løpesett og heller / like gjerne være ekstra påpasselig med nok hviledager etter langturene. Det er bare ikke like moro ;) Hvordan ligger det an med deg nå, noe nytt?
SvarSlett- Nå ga du meg et lite push til å begynne med de tåhevsøvelsene jeg alltid forsømmer! Føtter og legger er helt klart for svake...
Astrid! Det er vel typisk at når man har tid og motivasjon da gir beina opp. Det samme skjedde med meg når jeg bruket hånda. Hadde all verdens tid til å løpe og da fikk jeg noe bettenelse i hofte. Du må bare ta tida til hjelp. Jeg tror at det eneste som hjelper er hvile. For min del 2 uker absolutt uten løping.
SvarSlettSå fint at du følger Grete`s maraton program. synes selv at det er mye bedre å følge noe fastlagt opplegg.Da vet man at man gjør noe riktig
Er det ikke typisk... grrr... Men du har nok rett, det eneste som hjelper er nok hvile og å lytte til kroppen.
Slett- Jeg liker Gretes program kjempegodt!
Huff da, så kjedelig. Synes det er så urettferdig at de som virkelig vil holde kroppen i bevelse skal bli skadet!
SvarSlettUrettferdig er ordet! Meningsløst!
Slett