Marathon de Paris - fra sidelinjen

Jeg har sagt mye pent til fordel for mindre løp de siste årene - Skaubygdaløpet, Fredrikstadmarka rundt, Fredrikstad maraton, Nordmarka skogsmaraton, for å nevne noen - men jeg må nok konkludere med et ja takk, begge deler. Etter å ha vært tilskuer til Paris maraton i helgen har jeg fått blod på tann og ønsker meg et skikkelig gateløp med musikk og stor stemning!

Paris-attitude

Hvorfor ikke gjøre et maraton enda tyngre ved å bære rundt et ti kilos Eiffeltårn

Været var upåklagelig og omgivelsene uslåelige - jentene og jeg stilte oss ved Seinen, rett nedenfor Louvre, ved siden av et storband som skapte liv og røre i timesvis. Vi sto faktisk og så på i to hele timer uten å kjede oss i det hele tatt. Og det selv om vi bare kjente to påmeldte - Treningscamp-Line og Régis. Utrolig nok fikk vi heiet på begge to, selv om det til tider var ganske fullt i løypa.

Régis fikk det tungt på slutten, men var strålende fornøyd

Det aller beste med å stå på sidelinjen er at man kan tilbringe de siste 16 kilometerne slik:

Men nok om ferie og rosévin. Det eneste jeg hadde lyst til etter å ha sett Paris maraton var å løpe, løpe, løpe! I går kveld sto en trappeøkt med Tone & Co. på planen. Trappeøkt høres ut som styrketrening i mine ører, dvs. kjedelig! Alt som ikke kan måles i kilometer er jo bortkastet (nettopp, nå er jeg der igjen). Så Ingrid og jeg skulle ta en liten tur før trappeintervallene. Det ble en lang og slitsom tur fordi vi fikk dårlig tid og jeg klarte å rote oss bort, så da vi kom til trappene var jeg fullstendig knekt og klarte bare fire halvhjertede turer opp og ned. Men totalt sett ble jo økta grei.

Ny løpejakke har det også blitt, og nye joggesko... Og jeg er påmeldt Sentrumsløpet og Oslo halv. Jeg er faktisk litt glad for at det er vår!