Øh... Er det VÅR, Ingalill?

Moshonista ga meg en mild irettesettelse da jeg kom med en rapport fra skikurset forrige uke - nå er det vår, bort med ski og staver, ut på fortauene! Jeg er såklart lydig og gjorde nettopp det. Da jeg pakket sekken i går skinte sola, og jeg lot derfor ullundertøy, vanter, vindtett jakke osv. bli hjemme. Det stemmer, det er jo vår!

Hmpf. Ikke i dag. Det positive er at jeg slapp å bli sur i sterk sol. Litt vind kan jeg også leve med, selv om jeg faktisk mener at været minnet mer om en kald dag i skisporet på hytta enn en vårdag i Fredrikstad. Torfinn, Hanne, Régis og jeg startet sammen, og jeg gledet meg som en unge til å holde følge med dem i 20 minutter før jeg måtte snu. Første tur ute, første tur på asfalt, siden før jul!

Det er kaaaaaldt, Ingalill! (Her går det i gjenbruk; Régis løper 14 km
 i min gamle regnjakke fra 1992. Er det rart han gliser?)

Det gikk helt fint. Vi løp 3 km langs Veum-veien i medvind i 6:30-tempo, deretter snudde jeg og løp 3 km i motvind i 5:30-tempo. 6 km/36 min. Det er to positive ting å notere, hvis vi skal være i Polyanna-hjørnet: 1) Kondisen er ikke blitt dårligere og 2) beina er definitivt blitt mye sterkere. I den siste bakken fløy beina opp av seg selv, mens lungene hang fem meter bak og holdt igjen kroppen med nylontråd. Hva er det egentlig med den kondisen min? Straff for tidligere synder? Nåja, jeg skulle jo prøve å være litt Polyanna, og da velger jeg å fokusere på de supermuskuløse spinning-lårene jeg har fått i vinter... Dessuten glemmer jeg jo helt at jeg faktisk ikke hadde minste antydning til vondt! Det er jo verdt et helt euforisk blogginnlegg i seg selv.

Torfinn og Hanne: fullstendig utslått etter løpetur i motvind

Jeg har nevnt mapmyrun.com tidligere; et helt gratis alternativ til dyre gps-klokker. Man har ikke like stålkontroll underveis, men det fungerer helt greit ved behov.