Skøyteskikurs

Ingen skal få si at jeg ikke engasjerer meg ordentlig når jeg begynner på noe nytt. I årenes løp har jeg vært innom klassisk ballett, jazz-ballett, selskapsdans, fotball, kung fu, etc. etc. - og selv om ingenting har endt med suksess, har jeg alltid (bortsett fra selskapsdansen som ga meg komplekser langt opp i voksen alder) gått løs på oppgavene med grenseløs iver. I hvert fall noen uker, til jeg har innsett at heller ikke dette var ment for meg... Denne uken var det tid for å prøve seg på et skøyteskikurs. Strengt tatt burde jeg vel blitt med på seksåringens skiskole i steden, men pytt, nå er jeg i hvert fall innmeldt i universitetets skigruppe. Og fikk øvd meg på balanse og tyngdeoverføring i halvannen time på onsdag. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg begynte å banne og sverte, men heldigvis hadde jeg ikke noen kjæreste med meg denne gangen - og så sutrete er jeg ikke at jeg begynner å sippe foran fremmede. Etter en stund merket jeg attpåtil litt bedring - om ikke stilen var elegant så fikk jeg i hvert fall overført litt tyngde fra den ene skien til den andre. Mandag er det kurs igjen - og så er det vel nesten tid for å ta fram rulleskiene! Det føltes i hvert fall ganske absurd å skulle gå på ski på onsdag, sola stekte og snøen var ikke akkurat hvit:

Legg forresten merke til den supre ski-bære-stroppen fra Blodbanken! Jeg anbefaler alle å stikke innom der for å gi blod. Ikke bare gjør du en god gjerning og får ubegrensede mengder eplemost og mariekjeks, du kan også gå hjem med denne superpraktiske stroppen (styr bare unna perioden rett før et viktig løp)!

Ellers ble det en dårlig start på treningsuka. Jeg var i elendig form mandag og tirsdag, slapp og sliten. I går var jeg på CorePulse, og det tok fullstendig knekken på meg. Håper jeg orker en rolig joggetur på bare fortau til helgen...