Møllekos og sesongens siste parksprint

I morges hadde jeg ikke trent på ti dager. Det må vel være halvannet år siden sist jeg hadde en så lang pause - men kombinasjonen av årets mest intense uke på jobb + den fullstendige kollapsen etter forrige ukes tremil på ski ga meg lyst til å ta fullstendig fri. Jeg har trent dobbelt så mye som jeg pleier i januar og februar, og det kjente jeg godt etter hvert. En periode trente jeg ti ganger på elleve dager.... Og siden jeg ikke er så god til å trene rolig, ble jeg rett og slett ganske sliten. Men i dag føltes det utrolig godt å trene igjen. 25 min jogging på mølle sto på planen. Nå begynner det å ligne på noe! Jeg har aldri kost meg sånn på mølle før. Yndlingsmusikk i øret, ski på tv, såpass høyt tempo at jeg endelig ble litt svett igjen -. Jeg har en bitteliten følelse av at komfortsonen min er blitt utvidet etter all spinningen. Jeg har ikke løpt med pulsbelte og kan ikke dokumentere det, men kroppen føltes så uvant lett i dag, selv på mølle. Det ble 4,3 km, jeg turde ikke løpe raskere. Jeg skal prøve meg på 30 min neste gang, og deretter er det muligens på tide å prøve med to korte økter per uke. Legens regel var enkel: gjør det vondt, rykk tilbake en uke. Jeg kjenner fortsatt ingen ting, så det lover i hvert fall godt.

I dag var det årets siste parksprint. Selv om været var grått og vått kom det mange. Det har vært hyggelig å få være med å arrangere disse løpene i vinter; jeg har følt meg litt "med" selv om jeg ikke har hatt joggesko på beina.