søndag 29. april 2012

Sentrumsløpet 2012

Sentrumsløpet passet ikke helt inn i oppkjøringen til maraton, vi vet jo alle at jeg har trent håpløst lite fart, bl.a. bl.a., så jeg hadde bestemt meg for å bare være med, nyte stemningen og bare ta det som en god treningsøkt. Men når startnummeret er hentet får man jo lyst til å gi jernet likevel, når man først er i gang liksom. Dessuten ble jeg motivert av alle kommentarene på forrige innlegg (mange fornuftige tips som flere enn meg kan ha nytte av å lese!) og tenkte at skal jeg bli tøffere, kan jeg like gjerne starte nå. Så da fant jeg ut at jeg skulle prøve å henge meg på Tone som gjerne ville under 50 min. Jeg visste det var i overkant optimistisk, løypa er jo mye hardere enn Hytteplanmila, men det var jo bare å prøve.

Masse mennesker, nydelig vær. Jeg møtte mange andre Treningscampere før start, herlig. Janicke og Mona fra Skiløperne traff vi også. Tone og jeg fikk varmet litt opp (ikke lett i de massene der!) før vi klarte å klemme oss inn i pulje 3 - litt langt framme i puljen, men vi hadde ikke noe valg.


Bilde tyvlånt fra treningscamp.blogspot.com / Marianne Følling

Allerede ved slottet hadde jeg lyst til å svinge ut av av løpet (det var jeg sikkert ikke alene om). For en grusom start, kunne vi ikke heller løpt traseen motsatt vei? Jeg sto på hele veien opp mot Frognerparken, men da vi kom til Kirkeveien skjønte jeg at jeg bare måtte la Tones rygg fare. Jeg var så forferdelig varm, så forferdelig tørst, og kjente at dette ikke kom til å gå i det hele tatt. Det mest fristende alternativet var da å gi opp, ta det som en hyggelig joggetur og nyte solen. Heldigvis klarte jeg å ikke gå i den fella, men prøvde å la være fokusere på tiden og heller fortsette kampen for å holde meg utenfor komfortsonen. Jo lenger jeg klarte å presse meg, jo bedre. Og det ble en kamp hele veien. Det var så varmt, munnen knusktørr. Heldigvis fikk jeg litt heiing underveis - øverst i Bygdøy allé sto en og ropte på meg, jeg vet ikke hvem, men det fikk opp farten min langt forbi drikkestasjonen. I Vika sto entusiastiske Gøril og Hanne, og deretter løp jeg forbi Anna (jeg rakk å tenke "hvem er den utrolig stilige damen som tydeligvis vet hvem jeg er? før jeg kjente igjen stemmen!).

Jeg prøvde å analysere følelsen min underveis. Beina var tunge, men ikke stokk stive. Pulsen var høy, men ikke håpløs (når det ikke gikk oppover). Likevel var det umulig å sette opp farten, det er noe med frekvensen, rytmen, som setter meg helt ut. Jeg ser i ettertid at snittpulsen min var på 188 (nesten 92 %), så beina var nok ganske fulle av melkesyre likevel, og det var neppe så mye mer å gå på.

Jeg løp inn til 54.09. Skuffende tid, men kanskje ikke så uventet. For to år siden løp jeg på 55 minutter, og siden det har jo stort sett bare løpt rolig, når jeg har kunnet løpe. Leggen er bra, den tålte all klaskingen mot asfalt. Dette var den første tempoøkten av mange framover!

19 kommentarer:

  1. Godt kjempa sier jeg bare!! ;-) Jeg tenkte flere ganger underveis "kan jeg ikke bare bryte??" men etter å ha tatt sjekken så fant jeg ingen grunn til å stå av. Så løp jeg litt til og tenkte "kan jeg ikke bare bryte??" men atter en gang tilsa sjekken at det var ingen grunn til å bryte; ikke var det vondt (bortsett fra magen de siste 3km), ikke var det uoverkommelig varmt (bare VARMT), ikke var kroppen helt død, bare litt tung og sliten, ikke hadde jeg åpna for hardt og gått på en smell, heller det motsatte, ikke var bena sura av melkesyre eller pulsen skyhøy.... nei, det var ikke noe som tilsa at dette var verre enn tidligere konkurranser; så det var bare å fortsette ;-) I ettertid må jeg le litt av hele greia; noen ganger er det vel mest bare vondt i viljen ;-)

    Du gjorde uansett en formidabel jobb og jeg tror du nå har fått en kick-start på tankeprosessen om å få litt mer fart i kroppen. Mengde har du, farten kommer!! Knallbra jobba Astid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk hva vi gjør mot oss selv ;)

      - Jeg hadde blogginnlegget ditt i hodet hele veien, og selv om det ikke fikk meg under 50 min fikk det meg i hvert fall igjennom med høy puls! Barneskirenn og pain is my middle name funka brukbart, det ;)

      Slett
  2. Var det ikke drikkestasjoner underveis?
    Alt under 1 time er supert, synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, det var en, heldigvis! Ellers hadde jeg brutt... Var helt desperat.

      Jeg er egentlig enig :)

      Slett
  3. Jeg kunne nesten bare kopiere innlegge ditt til min blogg. Følelsen var omtrent den samme jeg trener jo også bare mot maraton, hvordan trener man fart har jeg ikke peiling. I dag er jeg bare fornøydt det var tross alt en fin dag i sentrum . Gratulerer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Maraton er så mye bedre ;) Gratulerer til deg også!

      Slett
  4. Før eller siden skal vi på riktig side av 50-tallet, Astrid. Vi har det inne. Men det er vanskelig å både være seig OG rask. Flere økter utenfor komfortsona er det eneste som hjelper, så får vi se denne mila som en skikkelig prøvelse i nettopp langt unna "komfort-løping". Jeg lå ogå på drøyt 92% hele vegen...ikke akkurat behagelig:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, fysj... Men vi skal venne oss til det, som du sier! :)

      Slett
  5. Syns du var flink jeg!!:D Tøft å delta og gjennomføre :)
    Jeg løp sentrumsløpet for første gang i går (mitt første løp generelt) og løp på 39 min med runnerskne. Hadde også lyst til å gi litt opp allerede ved slottet. Var en tøff start med alle de seige stigningen opp mot Frognerparken. Men som du sier: man bitet tennene sammen og peiser på videre :) Syns du skal være fornøyd jeg :) Og lykke til videre med treningen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å goshameg, det var kjapt! Du er jo i en annen liga :) Håper det går bra med kneet ditt! Og takk for hyggelig melding :)

      Slett
  6. Gratulerer! Synes nå du taklet dette helt supert jeg, den store forkjemperen for subbing. Under timen på mila er ikke subbing etter min mening. Veldig hyggelig å treffe deg (og Tone) igjen, nesten rart at man ser kjente ansikter i det hele tatt i det folkehavet.

    SvarSlett
  7. Hehe, takke meg til subbing, ja ;)Det var det definitivt *ikke* i går! :)

    SvarSlett
  8. Gratulerer med både viljestyrke og supertid.
    Melder meg herved ut av subbeklubben og inn blant tempo-queens. Gratulerer!
    Skjønner ikke at dere kan løpe så fort!

    SvarSlett
  9. Neineinei, Ingalill, nå har du misforstått! Tempoqueens møtes to ganger i uka og subbeklubben har treff en til to ganger per uke. Her skal vi ha i pose og sekk :)

    SvarSlett
  10. Syns du skal være fornøyd, jeg. Man har så utrolig strenge krav til seg selv i denne bransjen!

    SvarSlett
  11. Du har helt rett, Anne-Brit! :)

    SvarSlett
  12. Super tid, synes jeg. Nå er det vel ikke fart som har stått på timeplanen din i det siste?
    Jeg var veldig glad for å kunne heie for en gangs skyld (og godt jeg er litt mer shtilig i "sivilt" )
    God langtur imorgen...det skal visst bli ganske varmt og sol ;-)

    SvarSlett
  13. Nei, det er det med å ikke se seg blind på andres prestasjoner og kjenne sine egne forutsetninger og begrensninger.... Ikke alltid så lett, men!

    Ja, hehe, jeg har funnet fram drikkeflaske med flere liter vann, og caps!

    SvarSlett
  14. Kjempebra løpt, Astrid! Jeg syns alt under en time er kjempefort, så jeg syns du er rask. :o)
    Det var varmt og det var tungt. Var du en av de heldige som fikk drikke på drikkestasjonen?

    SvarSlett

 
Blogglisten