Juleløping

Endelig føler jeg at jeg er ordentlig tilbake i joggeverden igjen. Hurra! Jeg har løpt 5 ganger de siste tolv dagene; det er veldig, veldig lenge siden sist jeg trente så hyppig. Nå begynner ting å stabilisere seg og jeg skal gradvis komme meg opp i 3-4 økter per uke. Jeg blir alltid like forbauset over hvilken effekt regelmessig trening har på humøret mitt. 45 min løping, og dagen er reddet. Det fins vel ikke noen bedre lykkepille?

Forrige uke prøvde jeg de nye skoene mine, Saucony Mirage, for første gang. Jeg visste at det ville være lettere å komme seg på forfoten med dem, men jeg hadde ikke trodd at det skulle være så lett. Det satt faktisk som et skudd med én gang, og Ingalill ville trengt luktesalt hvis hun så hvor lenge jeg løp på forfot andre gang. Jeg kunne jo ikke gi meg før 5 km når jeg først hadde kommet til Sats (at de også har andre treningsapparater overså jeg glatt), og det var heller ikke et alternativ å gå over til hæl-løping etter hvert - det føltes fullstendig feil og rart (!). Så da ble det 5 km forfot, da. Den siste km var leggene ordentlig slitne, men det gikk helt fint, og jeg var ikke mer enn normalt støl dagene etterpå.

Så ble det jul, med en liten forkjølelse som utsatte neste løpetur til mandag. Torfinn og jeg tok en tur på 7 km i Fredrikstadmarka. Det gikk rolig (6:38) i snittfart, men siden terrenget var litt kupert kom pulsen godt opp likevel. Og i dag prøvde jeg forfotskoene igjen. Jeg ville ikke gå i den samme fella på nytt, og jogget 4 km med adidasene før jeg stakk hjemom og byttet sko. Denne gangen holdt det med 2,6 km forfot - venstre legg ble ganske raskt sliten, og jeg hadde ikke lyst til å gape over for mye (som jeg har gjort så mange ganger før).

Jeg fikk én løperelatert gave til jul - boken Best i løping. Den er informativ, lettlest og faktisk ganske morsom. Jeg har lest flere løpebøker tidligere, men følte likevel at denne var nyttig. I tillegg inneholder den et treningsprogram som jeg kommer til å følge hele våren fram til Skogsmaratonet. De siste dagene har jeg også sittet og lest Jack Daniels' Running formula, for å velge hvilket program jeg skulle velge. Daniels' bok er veldig mye mer utfyllende, og passer antagelig bedre for den som vil ha et veldig detaljert program og sette seg grundig inn i alle de underliggende prinsippene. Jeg falt derimot mer for Best i løpings veldig fleksible program - det er rett og slett bare en løs mal som du selv må tilpasse etter dine egne ønsker og behov. Det består av en grunntreningsperiode, en utviklingsperiode og en konkurranseperiode. Samtidig skjeler jeg bort til Daniels for tips om hvordan jeg bør bestemme ukestotaler og en fornuftig økning av disse. Jeg har laget et vakkert excel-ark og gleder meg til å plotte inn alle økter. Kontrollfreakens drøm!

Stæsj!

Det har drysset førjulsgaver over meg den siste uka - og når det gjelder sportsutstyr, blir jeg alltid oppspilt som et lite barn.

Jeg har fått tilsendt et par trenings-bh'er fra en nettbutikk som selger treningstøy - push-it.no. Jeg er litt restriktiv med å drive reklame på bloggen, men gjør et lite unntak nå. Jeg skriver snart blogginnlegg nr. 200 (!), og har fått noen gaver jeg kan sende ut i den forbindelse - det synes jeg er hyggelig. Den siste uka har jeg prøvd ut to forskjellige trenings-bh'er av merket Shock Absorber.  De er behagelige å ha på, og gir god støtte. Denne modellen passer nok bedre for mindre flate jenter enn meg (snøft), mens denne satt som støpt. Trenings-bh'er er ikke det mest spennende å kjøpe, men er helt nødvendig...

Onsdag var jeg som kjent på Løplabbet for å delta på en kort film som skal ligge på nettsiden deres. Jeg skulle spille en kunde som fikk undersøkt føtter og løpesett. Jeg følte meg bra dum noen ganger, etter å ha gjentatt den samme replikken x antall ganger, men det var også ganske morsomt. Spesielt var det luksus å få snakke med selger Odd i tre timer - jeg fikk ekstra inngående analyse av fot og steg, og vi diskuterte trening og løpekonkurranser. Det aller beste var betalingen. Jeg fikk skoene jeg løp med på filmen, anbefalt av selgeren: Saucony Mirage. De er lette, har lav tå-hæl-høydeforskjell og skal få deg mer frampå. Jeg var litt skeptisk, men de som så meg løpe med dem påsto at jeg ikke landet på hælen i det hele tatt. Godt nytt! De påsto også at med min vekt og løpesett skulle disse skoene kunne brukes som mengdetreningssko, selv om det er lettvektere. Jeg har gått i den fella før, så jeg kommer bare til å bruke dem på kortere turer, men til det tror jeg de blir fantastiske. Så utrolig lette, myke og deilige! Hurra! I tillegg er de så vakre at jeg kunne brukt dem på julaften...

Og som ikke det var nok, fikk jeg velge meg noe tøy. Da tok jeg noe jeg faktisk ikke har; en vintertights. Jeg har i flere år vært misunnelig på Gore-tightsen til Régis, så valget var enkelt. Den ble testet ut i går og var akkurat like varm og god som jeg håpet.

Jeg har ikke vært i form de siste dagene, men lørdag morgen klarte jeg ikke stå i mot løpelysten lenger. Jeg kledde godt på meg og satte avgårde forbi Smestad og Hovseter, til Røa, og ned langs Vækerøveien hvor vi skal flytte inn om et par uker. Det var tungt å løpe oppover, kjempetungt, og jeg begynte å tvile på om jeg virkelig skal melde meg på Skogsmaratonet (noe jeg *selvfølgelig* gjør når påmeldingen åpner 1. januar!). Vel oppe på Røa ble det glatt, og jeg skled ned resten av veien. Livsfarlig, men mindre slitsomt... For én gangs skyld ble det en slags langtur, med en utrolig god følelse etterpå. Heldigvis har jeg ikke blitt sykere - enn så lenge i hvert fall. I dag blir det mølleøkt med Mirage & Hattori!

Hvis noen synes jeg har fått vel mye stæsj nå, kan jeg love dere at jeg ikke kommer til å få så mye som en løpesokk til jul. Jeg ønsker meg en arbeidslampe, og en pussemaskin, og en japansparkel...

Løpetips

Torfinn tipset meg om denne artikkelen i Runner's World. Tipsene i artikkelen er gode, men hvis jeg skal fremheve et grunnprinsipp som har vært viktig for meg, så er det å løpe for seg selv. Med det mener jeg at man ikke trenger å prestere noe som helst for andres skyld. Det er ikke alltid like enkelt å følge, og jeg tar meg selv i å sammenligne prestasjonene mine med andres, men jeg prøver likevel å tenke at jeg ikke trenger å bevise noe som helst. Jeg løper fordi jeg liker det, og det blir enda morsommere når jeg godtar nivået mitt. Nå mener jeg ikke at man ikke kan trene for å bli bedre - men gjør man bør det være fordi man liker å trene hardt og/eller mye, ikke fordi det er nødvendig på noen som helst måte. Det er ingen skam å løpe den lille runden på Treningscamp, det er ingen skam å stoppe etter noen få km, det er ingen skam å veksle mellom jogging og gange. Det viktigste er at vi beveger oss og føler oss bra etterpå! En selvfølgelighet, men jeg tror mange av oss rundtomkring er unødvendig strenge med oss selv. Det prøver jeg å tenke på når dørstokkmila blir tung.

Hva er ditt beste løpetips?

Siden jeg visstnok skal prøve ut barfotsko på "fotoshoot'en" hos Løplabbet i morgen, fant jeg ut at det kunne være på tide å innvie de nye Hattoriene på tredemølle i går (holka satte dessverre en effektiv stopper for uteløping). Jeg varmet først opp i 20 min (3 km) med vanlige joggesko, skiftet sko, gikk 5 min, vekslet deretter mellom 1 min løp/1 min gange x5. Avsluttet med litt jogg i vanlige sko slik at det ble 6 km totalt. Hattoriene er lette og behagelige, men det føltes litt rart og kunstig å løpe på forfoten - vanskelig å si om jeg gjør det "riktig". Det kjentes ikke light&easy, akkurat. Men det kommer kanskje etter hvert, eller hva sier du, Ingalill? Jeg ble ikke noe støl, så da overdrev jeg i hvert fall ikke. Får gjøre noe lignende neste uke - kanskje med 2-minuttsintervaller?

"Hattori" er tydeligvis også en ninjakriger -
noe som passer ganske godt med hvor tøff jeg følte meg iført de svarte tøflene! 

Når det bare ikke går

Ingalill ropte SOS, SOS, og da skjønte jeg at ting virkelig hadde sklidd ut. I går hadde det gått en hel uke siden forrige løpetur. Siden jeg startet å trene i 2009 har jeg alltid klart å klemme inn 3-4 ukentlige økter; verken jobb, barn, sosiale aktiviteter, husarbeid eller andre ting har vært en gyldig unnskyldning for å bli hjemme. Men nå! Med forberedelser til hussalg, dvs. valg av megler, besøk av takstmann, maling for å freshe opp leiligheten før salg, flytting og pynting til fotografering, og planlegging av oppussing av nytt hjem, i tillegg til at det snart er jul, kunne strikken plutselig ikke tøyes lenger. Stopp. Fullstendig. Jeg kunne selvfølgelig ha løpt en tur mellom ti og elleve, men dessverre har jeg blitt litt engstelig for å bevege meg alene ute i mørket på kveldstid, etter alle disse voldtektene. Tenker dere noe på det, jenter, eller er det bare å kjøre på som før?


Uansett, nå er den verste stormen over (foreløpig), så framover skal det løpes tre ganger i uka, og så fire. Jeg startet med en liten tur i Frognerparken i går morges, på snø og is. Det var bare tungt og fælt og deprimerende, og først på vei hjem, i nedoverbakke, begynte jeg å kjenne på den gode, varme følelsen i kroppen. Jeg synes det er utrolig kjedelig å ha mistet formen så til de grader, selv om jeg selvfølgelig er glad for at leggen er bra igjen og bla bla. Jeg tror rett og slett jeg skal løpe uten klokke en liten stund (roper du SOS igjen nå, Ingalill?), til jeg får godfølelsen tilbake.

Men det har skjedd noe morsomt også: Neste uke skal jeg få være med på en film som skal ligge på Løplabbets nettside. Filmen skal vise hvordan de går fram når de lar kunder løpe på tredemølle for å finne riktige sko, og søkte etter frivillige. Jeg meldte meg såklart - hvem kan vel motstå tanken på å løpe gratis på Løplabbets tredemølle? Mer om dette neste uke...

Ikke glem Parksprint i Frognerparken førstkommende søndag! Jeg deltar som vanlig i arrangementskomiteen. Håper å se mange av dere!

Her er jeg i aksjon for to år siden - bilde lånt fra parksprint.blogspot.com