Søndagslangtur



I naturlig positur foran vårt nye gjerde


Jeg tar ikke sjansen på å utsette dette blogginnlegget lenger, for å ikke risikere å få en stekespade i knollen. I morges fikk jeg den gode ideen å spørre om Treningscamp-Siri ville være med på en søndagstur, og det ville hun. Vi bor jo litt lenger fra hverandre nå, men ikke verre enn at vi kan møtes etter et par kilometer - i dag ved krysset Vækerøveien/Ring 3. Fantastisk deilig å starte i nedoverbakke! Jeg klarte ganske godt å skyve unna tankene på oppoverbakkene som ventet i slutten av økta... Vi suste avgårde langs E18 mot Fornebu; i hvert fall følte jeg at vi suste, for det er ikke ofte jeg løper raskere enn 6:30-tempo for tiden. Det var ganske godt å konstatere at jeg er i helt vanlig, dårlig form - situasjonen er altså ikke dramatisk, selv om jeg kvapp litt til da jeg leste på Martins blogg at Fredrikstadløpet nærmer seg... Hvor mye kan gjøres på 10 uker? Jeg hadde egentlig bestemt meg for å, en gang for alle, bryte den dumme totimersgrensen under det løpet. Anser det nå som ganske sannsynlig at jeg kommer til å gå på nok en smell. Æsj! Men uansett, i dag fløt det bra. Helt til vi tok av fra E18 og startet på oppoverbakken i Vækerøveien. Beina ble tunge som bly og det føltes tungt, tungt. Jeg klarte sånn noenlunde å holde maska til vi skilte lag - og så tenkte jeg, nå stopper jeg og går. Det ville vært et forferdelig nederlag, jeg har omtrent ikke gått siden første joggetur i 2009, men dette var bare altfor tungt. Det eneste som holdt meg "joggende" - i virkeligheten beveget jeg meg knapt - var tanken på det hersens Skogsmaratonet jeg har meldt meg på i juni. Det består jo utelukkende av sånne stigninger, omtrent. Enden på visa er at jeg ikke gikk, men da jeg nådde toppen var jeg så lettet at jeg nesten gråt (ikke at det skal så mye til for at jeg gjør det). Vel hjemme viste klokka "treningseffekt 5" (oops - "jobber for hardt") etter nærmere 13 km med 178 i snittpuls, og jeg segnet om på sofaen. Endorfinrus, hurra! Støle bein og rygg, hurra!

Min nye løpevenn her på Røa, Tone (dvs., når hun blir ferdig med den dumme skigåingen), tipset om denne artikkelen her om dagen. Hovedpunktet her er at en amerikansk lege har funnet ut at "mye løping for menn og kvinner over 40 år fort kan medføre et rynkete og benete ansikt – et såkalt 'runner's face'". Ok, det høres litt avskrekkende ut ved første lesning, men i virkeligheten er det en fantastisk nyhet. Som Tone la til, vi er jo bare pent nødt til å kompensere for kaloriene ved å spise ekstra potetgull, sjokolade og brie. Jeg startet i går, med uanstendige mengder racletteost. Dere som har løpt i helgen: hold runner's face på avstand i kveld!

Reinspikka data

Jeg har løpt! Hele to ganger siden sist! Hurra, hurra og kryss i taket. Jeg sitter og nyter endorfinrusen foran peisen. Hvis det drøyer lenger enn søndag før neste løpsoppdatering, må en av dere komme og slå meg hardt i hodet med en stump gjenstand - alvorlig talt. Jeg skal slutte å klage og syte, nå er gamleleiligheten tømt, tapeten er borte og rom nymalt, så nå er det egentlig bare å finne tilbake til den gamle rytmen. Det er bare at det ikke er så enkelt... Jeg som pleide å elske å jogge, får plutselig frysninger på ryggen bare av tanken. Kle på seg og gå ut, nå? Kuldegrader og snø, hallo! Neitakk, men potetgull og portvin, jatakk. Så da var det bare å gå tilbake til det grunnleggende og tenke at det er flere grunner til å løpe enn at det er gøy. Kroppen min trenger det, og ikke minst humøret. Dessuten vil Ingalill veldig gjerne ha løpedata i stedenfor interiørbloggtull, så i dag var det bare å hoppe i det. Og det var faktisk bokstavelig talt det som skjedde, da jeg fikk Take On Me på øret ut av døra. Jeg kan gjerne løpe uten musikk, men fy søren, for en piff man får av den rette spillelisten! Jeg fløy ikke akkurat oppover mot Røa og Bogstadvannet, men det gikk greit, og farten var stigende. Utladet klokke ødela statistikken litt (ulempe med fancy klokke med trådløs dataoverføring og god batterikapasitet - man glemmer å lade!), men det ble ca. 6 km i litt over 6-tempo. Aah, så fantastisk. Lørdag: langtur!

Flyttemas

Jeg skal aldri flytte igjen, aldri! Jeg lover herved, kors på halsen og ti kniver i hjertet, at hvis jeg finner på å flytte en gang til skal jeg spise hatten min med dijonsennep og løpe to maraton i strekk etterpå. Dagene mine de siste ukene har gått til å flytte, bære, rydde, lete forgjeves etter ting som ligger nedpakket i pappesken underst i stabelen, sparkle, male, fryse, føle meg som en grønnskolling på Jernia, tenke at Jernia har landets snilleste og mest tålmodige ansatte, pusse vinduer (totalt mislykket) før visning - og, sist, men ikke minst, være utrolig glad og lykkelig over å ha flyttet inn i et, etter våre begreper, kjempestort rekkehus i et veldig hyggelig område. Salget av den gamle leiligheten gikk også bra, så nå har vi bestemt å få pusset opp skikkelig i det nye huset (slik at jeg ikke svir av alle pengene på joggesko).

Jeg har egentlig et fast prinsipp om å bare oppdatere bloggen når jeg har trent - det er jo tross alt en treningsdagbok - men sånn ståa er akkurat nå får jeg rett og slett ikke løpt, så da får jeg heller rapportere om den aktiviteten som ligger nærmest trening. Å fjerne gammel tapet er faktisk ganske fysisk slitsomt og utfordrer definitivt mine fiskebollearmer, i hvert fall. Jeg har flere timer skraping foran meg hver dag den nærmeste tiden, før jeg kan kaste meg over maling av tv-stuen (hvor det sto et tv under visningen, men som ikke har tv-uttak!). I tillegg er det en ypperlig slankemetode - man rekker jo faktisk ikke å spise når man må få presset inn noen timer skraping etter at ungene har lagt seg. Så om kondisen blir dårligere, får jeg i hvert fall mindre å drasse på ;)

Men det skal nok bli løping etter hvert. Jeg er blittt invitert med i en løpegruppe for foreldre på klassetrinnet der Caroline nettopp har begynt - utrolig nok ble jeg igjenkjent av en mor som har lest bloggen min! Det var veldig hyggelig, og jeg gleder meg til å få en liten omvisning på løpestiene i området, foreløpig kjenner jeg bare Vækerøveien...

Nyttårsløp og nytt år

Kjappisene foran - jeg gjemmer meg helt bakerst. Bilde lånt fra f-b.no (Fredriksstad blad)

Det arrangeres nyttårsløp i Fredrikstad hver nyttårsaften. 3,2 km, midt i sentrum. Gratis! Fullstendig ufarlig, barn og bestefedre i en salig blanding ispedd endel kjappiser. Jeg tenkte at det kunne bli en god treningsøkt, et alternativ til ukas planlagte intervalltrening. Det er bare det at jeg ikke har trent intervaller eller fart på et halvt år, og lørdag formiddag hadde jeg mest lyst til å droppe hele greia og heller ta en rolig tur i skogen. Heldigvis hadde jeg utbasunert deltakelsen på Facebook i forveien, så det var ingen annen mulighet enn å ta på seg løpeskoa og jogge ned mot Stortorget. Der var det stappfullt - og godt var det, for ellers ville det blitt kaldt å stå i flere kuldegrader og vente på startskuddet. Jeg startet helt bakerst, sammen med de tidligere nevnte barna og bestefedrene deres, og løp i litt av en mølje den første kilometeren. Heiagjengen min påsto at jeg hadde løpt ved siden av en kylling ved første passering, men det gikk jeg dessverre glipp av... Det var morsomt, god stemning, og jeg presset meg ikke verre enn at det føltes ok. Likevel er jeg fornøyd med å ha løpt 3,35 km med 5:07-tempo i 17,12 min. Snittpulsen var 186, 91% - så det bør vel telle som en god treningsøkt. Med opp- og nedjogg ble det 9,45 km totalt på nyttårsaften. En fin avslutning på et 2011 som har vært temmelig variabelt hva løpingen angår. Det startet elendig med stressreaksjon i leggen og 2 måneders avbrekk, tok seg opp og nådde nye høyder under Berlin maraton i september, før det gikk rett utfor igjen i oktober og november. Men nå går det oppoverbakke, jeg har lært mye på veien og har ett klart mål for 2012: Unngå flere skadeproblemer, så jeg kan trene jevnt 3-4 ganger (i snitt 40 km) per uke. Det første store løpsmålet er Nordmarka Skogsmaraton i juni, deretter Oslo maraton (maratondistansen der også). Ellers har jeg planer om å løpe halvmaraton i Fredrikstad i mars, jeg er påmeldt Sentrumsløpet i april, og en tur til Skaubygda bør jeg vel få til i år også (god oppkjøring til skogsmaratonet, helt sikkert!). Til høsten skal jeg såklart løpe Fredrikstadmarka rundt (må jo få revansj for fjorårets fadese), og kanskje våger jeg meg på et persforsøk under Hytteplanmila. Men først og fremst skal jeg fokusere på hverdagstreningen, de gode langturene, og jeg skal prøve å delta på Treningscamp på fast basis igjen. Hurra for nytt år og nye planer! Et godt 2012 ønskes dere alle!