Kvalitet OG kvantitet!

Endelig en normal treningsuke, hurra! Jeg har løpt hele 4 ganger de siste 9 dagene, noe som ikke har skjedd på veldig lenge... Kanskje ikke helt tilfeldig at det falt sammen med den plutselige temperaturøkningen. Det jeg er aller mest fornøyd med, er at jeg klarte å komme meg på Treningscamp forrige uke. Intervalltrening er noe jeg knapt har bedrevet siden jeg fikk leggproblemene for over et år siden - er det rart jeg er i dårlig form? I alle fall, forrige onsdag tok jeg meg sammen og dro ned til Frognerparken. Det føles litt tyngre å dra dit nå som det ikke lenger er 10 korte minutter hjemmefra... Avstanden har økt til 5 km, noe som egentlig er helt greit, spesielt fordi det bare er nedoverbakke - men forrige uke hadde jeg nok med å bare komme meg ut halv åtte om kvelden, på is og sørpe, så det ble t-bane begge veier.

Den vanlige intervallrunden var full av snø, så det ble bakkeintervaller isteden. En laaaang, slak bakke med en litt brattere avslutning skulle forseres TI ganger. Noe så forferdelig, jeg hatet langt inn i granskauen forferdelig masse allerede etter én intervall. Bare rygger foran, alle springer avgårde som gaseller mens jeg dunker bakerst som en hjertesyk elefant. Men hva annet kan man gjøre enn å holde ut? Når jeg først har valgt bort sofakos er det jo meningsløst å ikke fullføre. Så det ble faktisk ti intervaller, ti intervaller med høyere puls enn vanlig: jeg kom opp rundt 92-93% av makspuls hver gang, uansett hvor sakte jeg løp. Veldig mye mer effektivt enn de vanlige rundene, der jeg ofte blir litt lat og ikke gir alt - her har man liksom ikke noe valg.

Ja, jeg har begynt å logge treningen min på endomondo.com!

Søndag ble det en nydelig tur på nesten bare fortau i solskinnet, og i går ble det en runde opp og ned, opp og ned mellom Ullerntoppen og Bogstad. Jeg føler at løpelysten har kommet tilbake, så ivrig er jeg at jeg nesten vurderer å løpe halvmaratondistansen under Fredrikstadløpet. Tenkte i såfall å løpe 12, 14 og 16 km de kommende helgene. Er det galskap, med så lite mengde i beina? Gjør alt for å unngå den forhatte 5-kilometeren...

Frekkaser

Det er vel ingen overraskelse at det har blitt lite trening den siste uka heller, men i kveld kjente jeg rastløsheten herje i kroppen, så på tross av at jeg akkurat hadde spist store mengder pasta med boeuf bourgignon, og drukket et aldri så lite glass rødvin, klarte jeg å tvinge meg selv ut (har hørt folk klage over pannekaker som dårlig oppladning før løping, men jeg tror dette er hakket verre). Pust og pes opp til Ankerveien og forbi Voksen skole, der gikk klokkebatteriet, som vanlig, men greit, da trenger jeg ikke å prøve å jogge raskere enn supersakte engang. Etter hvert føles det greit, og jeg kjenner meg glad der jeg står og venter på grønt lys i Røakrysset. Nedoverbakke hjem til dusjen! Idet jeg krysser veien kommer en mann i motsatt retning, og når vi møtes sier han: "Åh, du ser utrolig sliten ut!" Så begynner han å skoggerle, og legger til: "Unnskyld at jeg sier det, altså".

Velbekomme. Her er det bare å more seg på min bekostning! Som om det ikke var nok at jeg snart havner grinende på Sinnasnekker'n, har bursdag i morgen og nærmer meg åtti med stormskritt, og ikke aner hva jeg skriver avhandling om - heretter er det fritt fram for å peke og le når jeg klarer å tvinge meg ut på en liten joggetur i kuldegrader. I mørket. Idiot, altså. Burde stått langs løypa under Fredrikstadmarka rundt, det trengs sikkert noen der som kan komme med hyggelige kommentarer av typen "du så utrolig teit ut når du tryna" og "er du sikker på at du orker å løpe 15 km til i oppoverbakke?" Grrr.

Men noe oppløftende er det da i hvert fall å skrive hjem om. På løpeturene i vinter har jeg testet ut et sett superundertøy som jeg fikk etter jul, PureLime, og det er faktisk det mest behagelige superundertøyet jeg noen gang har hatt. Det har gått ofte i vasken, for jeg har nemlig også brukt det til hverdags - som vanlig genser (fint, ikke altfor sporty snitt) og strømpebukse. Jeg har tenkt å kjøpe meg ett sett til - av mine egne penger, bare så det er sagt. Miserabel, sliten, utrent - fint undertøy hjelper alltid bittelitt på humøret!

Forrige ukes tur med min nye tirsdagsløpegruppe:

Og dett var faktisk dett. Det var meningen å løpe langtur i helgen, men jeg ble så groggy etter å ha gitt blod på fredag at jeg sto over. Og så ble det en ny uke. Klarer jeg å komme meg på Treningscamp denne gangen?

Opptegnelser fra kjellerdypet

Langt, langt nede i mørket hørte jeg Ingalill rope på lørdag. Nei, jeg er ikke avvent fra treningsnarkomanien! Det er bare det at fiskebensmønstret glassfiberstrie ikke helsparkler seg selv... Den er faktisk så gjenstridig at den breier seg etter tre lag sparkel og to malingstrøk. Men det får holde, prioriteringene bør være klare; grei stue og litt treningstid er bedre enn perfekt stue og ingen treningstid. Vi får heller satse på dempet belsyning.

Forrige uke startet ganske heftig. Etter langturen på søndag var jeg med på langrennstrening ved Fossum tirsdag kveld. Jeg blir alltid overrasket over hvor fort folk går (springer!) på ski, og brukte masse krefter på å henge med både oppover og nedover (faktisk mest nedover!) Her går man rundt og tror at man er en ekte nordmann, tidligere medlem i Fredrikstad skiklubb og greier, og så ender det med total ydmykelse hver eneste gang jeg prøver (dvs. den ene gangen i fjor, og den ene gangen i år). Men med to runder rundt lysløypa og så litt rolig gange med fokus på teknikk (den sitter nemlig ikke!) ble det en veldig bra treningsøkt. At jeg var ekstremt støl i låra resten av uka er en annen sak.



Alt blir litt tåkete når man kjemper for livet i lysløypa på Fossum





Neste morgen, ca. ti timer etter skiøkta, var det så tid for å løpe til jobben. Jeg kjente med en gang at det kom til å bli utrolig tungt, beina var fullstendig kjørt etter å ha slitt seg opp og ned og rundt med dumme ski. Men det var veldig deilig å starte dagen med litt fysisk slit; hadde jeg sluppet å bruke halvannen time på å finne en dusj (filosofene er tydeligvis ikke de mest sportslige på Blindern) ville alt vært perfekt.

Så kom det et laaangt avbrekk - støl, sliten, hektisk helg, strekk i lysken, forkjølelsestendenser - før jeg fikk mannet meg opp til en tur på torsdag. En bitteliten tur sammen med en som om mulig er enda dårligere trent enn meg - godfølelsen det gir skal man ikke kimse av! I går rakk jeg 8,5 km i dagslys, og jeg føler egentlig at formen ikke er fullt så elendig som det lave kilometerantallet burde tilsi (turde ikke ha på pulsbeltet, siden det sikkert bare er noe jeg innbiller meg). Men at det begynner å haste med tanke på Fredrikstadløpet, det er det vel ingen tvil om. Akkurat nå prøver jeg bare å få trent så mye som glassfiberstria tillater - og så får det gå som det går 25. mars.