Det sto en artikkel om løping i A-magasinet i går. Jeg skummet bare raskt igjennom den, men fikk med meg at de fokuserte på at løping får fram kreative tanker og gode ideer, og at det skaper overskudd. Joda, det gjør det jo. Men det jeg var mest enig i, var det Langeland sa om løping som et rusmiddel. Det aller, aller beste med løpingen er den fantastiske følelsen i kroppen etterpå. Selv etter syv rolige kilometer. Personlig kjenner jeg ikke så mye til overskuddet - jeg blir sliten av å trene. Men tanken på godfølelsen etterpå er det eneste som virkelig kan få meg til å ta på joggeskoene i en periode med lite motivasjon.
Treningsprogram? Sitat Ingalill: "Tror jeg liker bedre tanken på at du skal løpe rundt timen enn at du igjen skal slave lykkelig til treningsprogram og ende under 50." Vet du hva, jeg tenkte litt, og er egentlig enig med deg. Det må da gå an å ikke gjøre alt 130 %. Så jeg fortsetter som før, løper rolige turer hjemme og tar en harderer mølleøkt hver uke på jobben (når jeg rekker). Løpe for godfølelsens skyld, det må da være det ultimate mål.
Hjerteløpeskjørtet har endelig fått luftet seg! |