Trening uke 31

Jeg kan gjøre dette blogginnlegget ganske enkelt. Jeg kan kopiere forrige innlegg, og så bare skrive alt motsatt. Det har vært en skikkelig mislykket treningsuke, på alle måter. For det første ble det bare to økter. TO? Det har ikke skjedd siden mars. Her presser jeg meg til å løpe i 35 grader i Sør-Frankrike, og så rakner alt hjemme med mulighet for å løpe i regn og alt.

Men det er egentlig en hyggelig grunn til at treningsuka ble så dårlig. Vi fikk oss nemlig en hund. Det gikk kort tid fra beslutningen ble tatt til hunden kom hjem i hus - og da er det mange tanker som skal tenkes, og det skjer helst på natten. I tillegg var det mye spenning rundt innstillingen til avhandlingen min (den ble godkjent! Yay!). Når hunden omsider kom i hus var jeg mentalt og fysisk utslitt, og lå søvnløs mens den fornøyd breiet seg på sengen vår og vi ga opp å få den ned i kurven etter sånn ca. 3 sekunder.

Den er helt skjønn, altså. En flott engelsk springer spaniel på et halvt år. Planen er selvfølgelig å gjøre den til en fin løpekamerat når den blir eldre. Enn så lenge får den bare lov til å hoppe etter sommerfugler og springe i sitt eget tempo.

Tilbake til treningen: Med bare noen få timer søvn per natt og en halvveis eksistensiell krise, er det tungt å komme seg ut for å løpe. Og når man først gjør det, går det trått. Torsdag sto intervaller på planen -  4-5 1600-metere i 5-tempo. Det var så utrolig tungt. For det første orket jeg bare 4, og jeg kom meg ikke helt ned på 5 blank heller. Middagen lå tungt i magen og jeg ville bare kaste opp.

Lørdagens rolige jogg ble det aldri noe av, og det fristet å kutte søndagens langtur også. Heldigvis tok Siri initiativ til en langtur fra Sognsvann. Å løpe der oppe sammen med henne og Ingrid er så langt fra programmet (lavpuls) som det går an å komme, men når uka likevel var så mislykket kunne det ikke bli så mye verre - like greit å gjøre noe sosialt ut av det. Og det var hyggelig - men vanvittig tungt. I alle bakkene ble jeg hengende langt bak de to lettbente sprekingene, mens leggene ble mer og mer fylt av melkesyre. Det gikk, men jeg var segneferdig etterpå. 16,5 km i 6.15-tempo. Ok, det var kupert, men likevel.

Jeg gleder meg ikke  til denne ukas intervalløkt - men litt søvn og ro i sjelen kan forhåpentligvis gjøre underverker. Fordelen med valp er i hvert fall at det blir mye kos og avslapning!