Ukas "langtur"

Tredje løpetur etter pausen er fullført, og jeg har fortsatt ikke vondt. Hurra! Endelig kan jeg for alvor se framover, og satse på at det blir noe av planene om å løpe Skogsmaraton i juni. Det virker som om skaden er leget, så gjelder det bare å ikke slå den opp igjen... Jeg kommer bare til å bruke tradisjonelle mengdetreningssko med innleggssåler framover. Jeg elsker lettere sko, som Lunaracerne jeg løp maraton med, men problemet er at jeg hopper og spretter mye mer med lette sko. Og siden jeg ikke har lært meg å lande på forfoten, overpronerer jeg da mye mer enn jeg gjør når jeg subber avgårde i tyngre, mer stabile sko. Jeg har absolutt tenkt å prøve meg litt på forfotløping, men Hattoriene får smøre seg med tålmodighet til jeg føler at tiden er moden.

Hviler foreløpig på fløyelspute 

Onsdag løp jeg fem km på Sats. For å få litt variasjon, og for å få opp pulsen, løp jeg med stigning, og kom fort opp i 90 %. Skånsom men effektiv trening; tror jeg kommer til å kjøre den type intervaller framover - noe jeg sikkert kommer til å bli glad for under skogsmaratonet.

Men i dag var det tid for "langtur". Det vil si den vanlige Bygdøyrunden, på hele 6,5 km! Som jeg før syntes var så kort at den nesten ikke var noe vits å bli svett for... Nå gledet jeg meg som en unge til å kunne løpe hele runden. Og det ble en helt fantastisk tur. Jeg skal overhodet ikke sutre over mangel på høstvær og/eller snø første søndag i advent, i dag nøt jeg bare den varme sola, og å kunne løpe på bare stier uten jakke, vanter og lue...

Men formen har blitt så latterlig dårlig de siste månedene. Det er rart å ha 172 (83%) i snittpuls på en tur som går i 6.27-tempo, selv om det er litt kupert. I alle bakkene hadde jeg opp mot 90 % av makspuls, i luntetempo. Nåja, å trene høypuls i søndagslangtursubbetempo er det ikke alle som klarer. To fluer i en smekk, hurra for meg! Det er bare å nyte det - det er som kjent når man befinner seg nederst i bølgedalen at det er lettest å karre seg oppover. Enn så lenge får jeg tenke tilbake på bedre tider og være stolt over at jeg har løpt maraton, noe som føles helt vanvittig akkurat nå... Og enn så lenge, mens jeg sakte øker mengden og fortsatt har litt for mange løpefrie dager, får jeg kose meg med løpebøkene jeg har fått tilsendt fra Amazon. Jeg er på jakt etter det treningsprogrammet som passer meg best, og håper Jack Daniels' kan være noe...