mandag 16. april 2012

Langtur i skogen!

Utrolig nok fikk jeg ikke vondt noe sted etter Treningscamp forrige uke. Likevel bestemte jeg meg for å holde meg til tre økter, noe som betydde hvile helt fram til søndag. Da hadde jeg avtalt å løpe langtur i skogen sammen med Tone og noen andre. Tone hadde tegnet kartet på forhånd: fra Fossum opp til Hvitsteinvann, og deretter ned rundt Bogstadvannet. 22 km totalt. Jeg gledet meg veldig, kjøpte inn solbærsaft og fant fram en energibar jeg fikk i Berlin (har ikke løpt skikkelig langtur siden da!). (Aller mest gledet jeg meg vel til å ta en lang dusj hos Torfinn etterpå - det er virkelig en prøvelse å pusse opp bad.) Jeg ble ganske grinete over at solen foretrakk lørdag framfor søndag, men pytt.


Marianne, Tone, Thomas og en veldig sprek
hund som jeg har glemt navnet på.

Jeg visste at det kom til å bli bratt og tungt oppover, men jeg ble likevel fort veeeldig sliten. Det skal ikke bratte hellingen til før pulsen slår i taket. Det verste støkket fikk jeg likevel da det viste seg at skogsveiene absolutt ikke var fri for snø; det lå et tykt lag gammel og våt snø ganske mange kilometer opp mot Hvitsteinvann. Det var rett og slett utrolig tungt! Og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg angret bittert at jeg har meldt meg på Skogsmaraton. Det er nøyaktig to måneder igjen. Det er så kort tid, det. Når skal den siste, lengste turen tas? Tre uker før? Det er bare fem uker til, og jeg er så utrolig langt unna den formen jeg trenger for å greie det. Men søndagens økt var i hvert fall en god forberedelse. Åtte kilometer oppover før vi endelig kunne snu og løpe nedoverbakke. Merkelig nok holdt pulsen seg like høy... Vi løp tilbake samme vei ned til Fossum i stedenfor å ta turen rundt Bogstadvannet pga. noen gryende vondter her og der (utrolig nok ikke hos meg!). Vel nede hadde jeg god lyst til å sette meg inn i Tones varme bil, men jeg var bare nødt til å få en skikkelig langtur, så jeg bestemte meg for å løpe Sørkedalsveien ned mot sentrum og sette meg på en t-banevogn når jeg var oppe i 22 km.

Det begynte å regne, det var surt og kaldt. Det er kjedelig å løpe alene uten musikk, og jeg ble kald og stiv i beina. Det var ganske hardt å måtte løpe forbi Smestad, enda verre å fortsette videre mot Majorstua ved Borgen (21,9 km... noen ganger er det fryktelig slitsomt å være så pedantisk). Men der kunne jeg heldigvis klokke inn 23 km, ta på meg fleecejakka og sette meg inn i en varm t-banevogn. Så var det tid for en god og varm dusj, men det aller beste var bollene Hanne disket opp med etterpå:





Takk, du er verdens beste! Dessverre forhindret ikke bollene at jeg ble utrolig sliten etterpå, omtrent like sliten som etter maraton i Berlin. Fullstendig kaputt fram til jeg sovnet i går kveld. Jeg ser at snittpulsen var høy - 87% i nesten to og en halv time er kanskje litt i overkant. Men jeg blir sur på "training effect"-funksjonen på garminklokka mi. Etter nesten hver økt sier den: "Du jobber for hardt". Hva slags festbrems er det, liksom? Hallo, jeg trener tre ganger i uka, hvordan kan jeg trene for hardt? Tsk tsk.

Jeg har fortsatt ikke vondt noe sted, så da blir det maratontrening videre - til jeg eventuelt blir skadet igjen, eller rett og slett får kalde føtter (dum som jeg er skal det nok litt til).

28 kommentarer:

  1. Her i Sør-og Østmarka er det bart altså, det er fordi vi har så mye sol på denne siden av byen ;-D
    Skjønner tenkningen ang. skogsmaraton, men det er jo ikke er perseløp, mer et opp(over)levelsesløp. Neste langtur er du oppe på 25 km, neste opp mot 30, og så får det gå som det går.
    Jeg blir også grepet av en utrolig trøtthet/ matthet etter lange/harde turer, men det blir bedre når det blir litt oftere enn 1 gang i mnd. Passer særdeles dårlig når mor først har vært borte i 2-3 timer og ungene klaterer oppetter veggene...
    Og du har all min medfølelse vedr. bad; been there, done that. man ai, ai så digg det blir med nytt og fresht bad!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner jeg har flyttet til feil sted ;)
      Jada, jeg har jo bare tenkt å gjennomføre, og kommer nok til å løpe endel saktere enn på søndag, men det hadde jo vært fint å ikke bli fullstendig blåsebelg etter 100 meter... Men det kan heldigvis skje ting på noen uker, da, vet av erfaring at formen fort stiger etter noen gode langturer!

      Ja, det kommer til å bli fantastisk digg med nytt bad :)

      Slett
  2. Veldig bra tur - 23 kilometer er en betydelig distanse, og enda mer når deler går på snø-skogsveier. Lurt å ha tatt den siste lange langturen tre uker før løpet, men det rekker du - som Anna skriver. Man blir sliten etter de lange turene, og man blir mest sliten av dem når man ikke tar dem så ofte. Det er i alle fall min erfaring. Bare fortsett treningen mot Skogsmaraton, og så vurderer du da om du er klar eller ikke. En påmelding er jo ikke "bindende" som sådan. (c;

    Måtte le av at du løp videre på 21,9 - kjenner meg godt igjen der ja, hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt tåpelig, men det så fikk jeg en ekstra km, da ;)

      Ser i Gretes program at lengste langtur (30 km) er lagt opp to uker før maraton. Synes kanskje det er litt sent?

      Slett
  3. vondtene skal jeg ta på min (hæl)kappe...men er glad du fikk deg de ekstra kilometerne så jeg slapp å bekymre meg for at det ikke ble langt nok for deg:) Er imponert over viljen din, den tar deg gjennom Skogsmaraton, det er jeg sikker på! Og sliten er jo helt normalt, det...skulle bare mangle:) skulle forresten tatt bilde av den snøen...den var skikkelig seig...

    SvarSlett
    Svar
    1. Å uff, den snøen var bare helt forferdelig... Men så fikk vi oss en skikkelig god treningsøkt, da! :)

      Slett
  4. Sterkt!
    Både distansen og snøen, men mest av alt det med å løpe forbi sofaen sin, og det å fortsette når andre hopper av. Lys i tunnellen her også, selv om jeg fremdeles er missunnelig på alle som er iform og løper langt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Pøtt, hva vet du om jeg er i form! Du kommer til å gruse meg på Sentrumsløpet, det er i hvert fall sikkert (du skal vel dit???)

      Slett
    2. Hahaha, det er fremdeles et åpent spørsmål om jeg kommer meg under timen, trenger ambulanse hver gang jeg prøver å presse farten ned mot 6. DU går jo under 50.

      Slett
    3. Heh, jeg er moralsk forpliktet til å være med på et selskap fredag kveld, og kanskje til og med på nachspiel, så det blir et dagen-derpå-løp for meg. Definitivt ikke noe sub-50, nei. Kanskje vi bare kan stille oss bakerst og fjolle og fnise gjennom løypa sammen?

      Slett
  5. Kjempe bra med langtur og godt å høre at også du er sliten! Vi får bare gjøre så godt vi kan fram mot dette løpet og la det stå til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har helt rett! Det kommer til å bli en opplevelse, uansett :) Når skal du ha din siste skikkelige langtur?

      Slett
  6. Helt normalt å være sliten etter min første tur på 20km plus var jeg nesten på gråten, den andre uken etter ble betydelig bedre den tredje fantastisk. Da følte jeg at jeg er stark. Fra erfaring da har du akkuratt tid nok til å få en behagelig lang tur. Ikke gi opp med din viljestyrke klarer du skogsmaraton kjempe fint

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for peptalk, det trengs! :) Da satser vi på at det går bedre og bedre framover :) (hjelper sikkert at snøen smelter også ;) )

      Slett
  7. Vi er mange som blir overrasket, om enn ikke overmannet, av snøen for tiden. Lunefulle april.
    De bollene så fantastisk gode ut!
    Jeg blir også fryktelig sliten etter løpeturene mine for tiden. Sikkert fordi jeg har trent mindre. Og mine turer er knapt halvparten av din tur i lengde, hvis det er noen trøst.
    Flott at du ikke har hatt vondt!

    SvarSlett
    Svar
    1. De var helt utrolig gode :D
      Vi får bare klare å trosse denne slitenheten, og håpe på bedre tider! :) Det positive er jo at endorfineffekten blir større ;)

      Slett
  8. Ble helt satt ut av de bollene, jeg! ååh, fins ikke noe bedre etter de lengste, hardeste løpeturene.

    For en flott langtur, og jeg la merke til høydeprofilen - den stigningen kunne gjort hvem som helst til en blåsebelg. Man kan bli litt lei av de oppoverbakkene som aldri tar slutt her i marka. Du er seig som få, så skogsmaraton kommer du til å gjennomføre med glans!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt du er optimist på mine vegne ;)

      Slett
  9. Ikke tenk så mye antall kilometer og antall uker mellom siste langtur og maraton. Bygg deg gradvis opp med lengre og lengre turer i tid - er gjerne med på en asfaltlangtur på lørdag om du kan:-)

    Og, dusjen er til disp i morgen etter TC om du vil selvsagt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, det var en interessant vinkling, jeg trodde det var megaultraviktig med nok restitusjon bla bla - men så skal jeg jo ikke vinne heller, da, så du har kanskje et poeng ;)

      I kveld kan jeg dessverre ikke komme på TC, men neste uke sier jeg ja takk! :) Og asfaltlangtur på lørdag er en avtale!

      Slett
  10. Hei Astrid! Godt å høre at fot-vondten for et par uker siden forsvant nesten like fort som den kom. Og denne turen her må jo være spesialtilpasset Skogsmaraton, løypeprofilen er jo nesten lik. Og like skremmende, i alle fall for meg som foretrekker flate løyper (hei, Berlin!). Men dette ser bra ut for deg, et par lange økter til, så er form og selvtillit før Nordmarka på plass! Lykke til videre :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en stor lettelse! Jeg synes også løypeprofilen på Skogsmaraton er skremmende, men trøsten er at det blir mindre trengsel enn i Berlin (jeg syntes det var veldig slitsomt å løpe så sikksakk der).
      - Hvordan er hælen?

      Slett
  11. Bra jobbet, 23 km er meget bra med slike forhold. Kjenner meg godt igjen med de 21,9 km ja. Har mang en gang løpt noen hundre meter forbi huset for å komme opp i riktig distanse. På helgens maraton så jeg at GPS'en ville stoppe på omtrent 42,1 km. Vurderte faktisk å løpe 100 meter til etter målpassering slik at den skulle stoppe på 42,2 km men der gikk grensen. Jeg stoppet umiddelbart etter målpassering.

    SvarSlett
  12. Hahaha, det hadde vært utrolig festlig om du hadde løpt videre :D
    (Deilig at differansen gikk den veien, da! Jeg synes alltid at løp er lenger enn det klokka mi viser...)

    SvarSlett
  13. Hei! Jotakk, hælen er stabil. Kjenner litt, men ennå (bank i bordet) ingen forverring. Og i går våget jeg meg helt opp til 10km! Tosifret for første gang siden november :-) Her snakker vi babysteps tilbake til maraton-form...
    Skogsmaraton stod på listen i år, men må nok vente ett år, pga skaden. Marka må jo erobres en gang! Og jeg kan vanskelig gjøre en dårligere figur der ute med joggesko enn jeg gjorde med ski under bena i vinter. Kombinasjonen dårlig form, null teknikk og smørebom (hver gang, hmmm det har kanskje noe med teknikk å gjøre det også...) gjorde at jeg virkelig lengtet til løpesesongen. Er litt enklere, gitt!

    SvarSlett
  14. Godt å høre! Og så håper jeg vi sees på Skogsmaraton neste år ;)
    (hehe, jeg har fullstendig gitt opp skigåing av de grunnene du nevner...)

    SvarSlett
  15. Skal bli artig med Skogsmaraton! Begynner å grue meg, tiden går jo så altfor fort! Jeg har gitt deg en bloggpris, se: http://www.treningsiver.blogspot.com/
    Les og send videre!

    SvarSlett
  16. Ja, det blir gøy! Ikke gru deg, gled deg (prøver jeg å si til meg selv!)

    Tusen takk for bloggpris :)

    SvarSlett

 
Blogglisten