søndag 3. juni 2012

Tvil

Siden sist har jeg vært på en liten miniferie i Lyon. Lyon er byen jeg flyttet til da jeg var sytten og skulle begynne på fransk videregående. Jeg ble der i fem år og er veldig glad i den på en gang lille og store gastronomiske hovedstaden. Noe jeg naturlig nok ikke har oppdaget før nå, er de fantastiske løpemulighetene byen byr på. Rett ved sentrum ligger en stor park, Parc de la tête d'Or, som bl.a. rommer en innsjø, en dyrehage og botanisk hage. Her er det en 3,8 km lang løperunde på grus som kan løpes flere ganger uten at det blir kjedelig. I tillegg er det flotte gang- og sykkelstier langs Rhônen både sørover og nordover, til store parker i hver ende. Overhodet ikke noe problem å trene til maraton her!

Stedet hvor Rhônen og Saônen møtes

Langs Rhônen




Dessverre er det for varmt i Lyon for min smak, så det ble bare korte turer (8 og 13 km) denne langhelgen. Noe som er betegnende for de siste tre ukene. Siden 12. mai har jeg bare løpt ca. 25 km i uka, halvparten av det som var planen. Omtrent hver eneste joggetur har vært et herk. Antagelig er jeg nervøs for maratonet om to uker, stresser fordi jeg ikke har fått trent nok den siste tiden, og får en elendig følelse fra første kilometer. 42 km når jeg hater etter 4? Jeg bør få til en siste langtur nå, men har absolutt ikke lyst, og det er et dårlig utgangspunkt. Akkurat nå har jeg lyst til å blåse i hele greia, slutte å ha så mange høytsvevende mål, og bare gå tilbake til godfølelsen etter en intervalløkt i parken.

I går kveld var jeg med på Leap Oslo, som ble arrangert for første gang. Jeg var sliten hele dagen og ikke mer lysten på å løpe enn jeg har vært i det siste. Men jeg er tilhenger av breddeløp for begge kjønn, så dette burde jeg absolutt delta på! At jeg ikke klarte å gi jernet og hatet oppoverbakkene er ikke arrangørens skyld - men at de reklamerer med levende musikk langs løypa, stemning og atmosfære når alt uteblir, det er for dårlig. Og så kan man jo lure på hva de har tenkt med når de legger et breddeløp i en løype som går fire km nedover og så fire km oppover. Hadde dette vært mitt første løp, hadde det garantert blitt mitt siste også... Men t-skjorta var fin, og jeg fikk i hvert fall forbrent nok til å kunne kose meg med litt rødvin og potetgull etterpå.

24 kommentarer:

  1. Det går bra dette Astrid, jeg er helt sikker på at du finner tilbake til løpsgleden de neste to ukene:-) Kors på halsen!

    Takk for herlig skravlete vinkveld:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja tusen takk, det var utrolig hyggelig og ga masse energi :)

      Jeg skal prøve, jeg må få det til - blir inspirert av å lese Stockholmsrapporter i hvert fall :)

      Slett
  2. Astid ta det med ro. Det er førmaratonnerver. Jeg følte det samme før min maraton. siste uke var helt elendig og etter mine resultater i det siste (og på trening)skulle mna tro at jeg kommer ikke å klare 42 km og det gjorde jeg. Lykke til!!! Hørte noe lignende om Leap Oslo

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - ja, du klarte det i hvert fall med glans, selv etter alle problemene på forhånd! Jeg skal tenke på deg når jeg blir nervøs :)

      Slett
    2. Bare tenkt "hvis Ania klarte det, så jeg klarer det også!"

      Slett
    3. Haha! Du kan så tro. :)

      Slett
  3. Dette går så bra så!! Digger innstillingen "fikk i alle fall forbrent nok til å kunne kose meg....osv"; helt i min ånd haha.

    tvi tvi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, kosen etterpå er jo det desidert viktigste, Silja ;)

      Ok, jeg som egentlig håpet på kommentarer av typen "dropp maraton, sett deg og spis reker og nyt sommeren isteden" skjønner at det bare er å brette opp ermene og gjøre en siste innsats før det er for sent ;)

      Slett
  4. Moro med nye løpeopplevelser/ oppdagelser!
    Tror det er som de andre skriver, nerver. Sikkert sunt, og etter alt å dømme, helt normalt!
    Skogsmaraton blir finfint, og tenk på alt det gode vi kan spise i flere uker i etterkant :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har unektelig et poeng ;) Hvordan er nervene dine, da? Du har vel stålkontroll?

      Slett
  5. Skogsmaraton = etergilde hele sommeren.
    Det er helt sikkert nerver som Ania&Anna sier, hør på de erfarne. Det går så bra så bra.

    Jammen glad jeg har vært (er) syk så jeg ikke falt for fristelsen til å melde meg på Leap, den der hønsebakken hadde garantert tatt ifra meg løpegleden for livet. Løperegoet må i disse dager behandles med silkehansker.

    (Lyon i fem år er jo imponerende og akkurat den informasjonen jeg trenger til å nekte 5k alle former for språkreiser og utveksling - som istede for å vare i måneder ender opp med å femårs landflyktighet. Moderhjertet skjelver ved tanken. )

    SvarSlett
  6. Hehe, det kunne jo blitt livslangt da, hadde ikke Régis syntes at fjord og fjell var så eksotisk hadde jeg sikkert endt opp som en solbrun rosin med høye hæler, puddel og fransk aksent.

    Silkehansker trengs her også, Leap føltes som første joggetur på et halvt år..Usj.

    SvarSlett
  7. Har ein først begynt med den derre løpingen så er det liksom ikkje ett alternativ å slutte.....Ein kan slutte ein dag eller to.....men så e ein igong igjen.....sånn er det berre. Du kjem te å kose deg på løpet.......ihvertfall etterpå....herlig. Lykke te

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du! Tusen takk, og du har helt rett i at er man først bitt av basillen, så forsvinner ikke løpelysten helt - heldigvis! :)

      Slett
  8. Løpelysten kommer nok tilbake og jeg tipper det kommer til å gå kjempefint med skogsmaratonet. Hadde litt lyst til å prøve meg på den jeg også, men etter et par uker på sidelinjen samt at det nok går enda en uke før jeg kan løpe igjen så er det helt uaktuelt. Har lagt ut en liten oppdatering på jogg.se. Kjenner jeg begynner å få abstinenser nå. Gleder meg til å komme igang med løpingen igjen om forhåpentligvis ikke så lenge.

    SvarSlett
    Svar
    1. God bedring, håper du snart er tilbake igjen! Godt det er mange løp til høsten du kan glede deg til da :)

      Slett
  9. Med den siste langturen i beina er du klar som et egg. Dette fikser du, og etterpå kan du sole deg i glansen og spise is og brie resten av sommeren. DET fortjener du:)Stå på! You can do it:)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for pepping! Du får komme med noen oppmuntrende ord når vi løper på søndag også, for det kommer veldig godt med :)

      Slett
  10. Hei,
    Nå har ikke jeg gjort dette så mange ganger, faktisk bare én, men du høres akkurat ut som meg for noen uker siden. Ingen ting stemte de siste ukene før jeg skulle løpe maraton for første gang. Jeg ble syk og følte meg helt på bærtur. Heldigvis er det sånn at det ikke er de siste ukene som er mest sentrale når man forbereder seg til maraton. Da skal man jo bare hvile og tvile. Senk skuldrene og ta det med ro. det ordner seg. Du har jo greid det før! Lykke til

    SvarSlett
  11. Hei Løpemammaen! Takk for koselig og oppmuntrende kommentar. Gratulerer med maratondebuten din, det var inspirerende å lese om! :)

    SvarSlett
  12. Skjønner at det er kjedelig å ha det slik like før en maraton!
    Jeg ønsker selvsagt at du skal gjennomføre med brask og bram og gode følelser!
    Men det er heller ingen skam å la være å løpe.
    Heia deg uansett!

    SvarSlett

 
Blogglisten