søndag 26. august 2012

Moro!

Det har aldri vært så moro å trene før. Akkurat nå stemmer det meste.

For det første kan jeg løpe så mye jeg vil. Innen visse grenser, selvfølgelig, jeg tror ikke en 100-kilometersuke ville vært spesielt gunstig for kroppen min, men det hadde neppe vært særlig kompatibelt med livet jeg lever uansett. Jeg tåler helt fint å løpe 40-50 km i uka nå, fordelt på 4-5 økter, og det er jeg kjempefornøyd med. Hittil i år har jeg faktisk løpt like langt som jeg løp i hele 2010 og 2011 - rett i underkant av 1000 km. Nesten dobbelt så mye mengde som før er jo nødt til å telle litt positivt for formen, tenker jeg. I tillegg ser det nå ut til at jeg kan løpe lange turer igjen også, jeg har ikke kjent på lårproblemene på over en måned, og i går løp jeg 16 km uten smerter overhodet. Herlig!

Og så, i tillegg, kjenner jeg resultatene komme. Første lyspunkt denne uka var da jeg løp to langintervaller rundt Smestaddammen med Siri og Pia fra Treningscamp. 2 x 3 km. De første 3 km gikk unna i ca 4.45-fart, noe som ble en skikkelig pers. Var faktisk hakk i hæl på Siri hele veien! Mer skal ikke til for å gjøre meg euforisk... Etter pausen var det tungt å starte opp igjen, så neste intervall gikk litt saktere, men totalt løp jeg de 6 km i 4.50-tempo, og det er jeg uansett kjempefornøyd med.

Onsdag løp jeg kveldstur med nabo Ingrid. Hun er mye raskere enn meg, men hvis jeg løper litt fortere enn vanlig og hun litt saktere, blir vi fornøyde begge to. Vi løp en fin runde til Østernvann, 12 km, i 5.40-tempo. Det var så lett og greit, jeg skjønner ikke at det gikk i halvmaraton-tempo, for jeg følte at jeg fint kunne løpt dobbelt så langt i samme fart. Nå skal jeg ikke bli altfor optimistisk, men jeg føler meg i hvert fall bedre forberedt for halvmaraton enn noen gang.

Torsdag var det tid for melkesyre - sammen med Tone og Ingrid løp jeg 10 x 171 trappetrinn på Montebello (opp langs terrasseleilighetene bak Radiumhospitalet). Her ble det helt tydelig at jeg mangler lårmuskler! Mot slutten av hver stigning måtte jeg la de to andre dra fra, jeg kom meg knapt oppover. Ingen stor overraskelse at jeg var fryktelig støl i lår og legger dagen etter - men det ble heldigvis bedre av langturen på lørdag. Da var det Tone, Thomas og jeg som skulle løpe i underkant av to timer på så lav puls som mulig. Klok av skade løp jeg uten pulsbelte, så slapp jeg å bli fortvilet over at det er vanskelig å holde seg i sone 2, for ikke å snakke om sone 1... Deilige 16 km, en fantastisk start på lørdagen.

Det aller beste med treningen for tiden er i grunnen alle de superhyggelige menneskene jeg trener sammen med! Ingen sak å gi litt ekstra når man gjør det i godt selskap.

I dag ble dette resultatet av en restitusjonsgåtur i Hurdal:

16 kommentarer:

  1. Jeg fant også sopp i helga - en hel en.
    Ellers så var det jo en fantastisk rapport - nesten så jeg får lyst å pådra meg lårproblemer selv - hvis det er i sånn superform man kommer ut med på andre siden.

    Det får et fantastisk OM!

    SvarSlett
  2. Bor ikke du i nærheten av Hurdal, da? Gult på gult!

    Lårproblemer anbefales :) Og så får du kjempedeilig akupunktur på kjøpet!

    SvarSlett
    Svar
    1. ((hæ?)) Hurdal er da på landet....

      Dattera mi var forresten med som blindpassasjer engang jeg var til naprapat med leggproblemer. Hun hadde gått hjem fra skolen pga kraftig migrene. Naprapaten, som forøvrig var elendig på legger, satte nåler i henne - hun spøy full hele søppelbøtta hans, og har ikke hatt migrene siden.

      - så hvis akupunktur følger med på lårbehandlingskjøpet skal jeg umiddelbart kast meg ut i overdreven maratontrening - i bakker? (husker ikke i farta hvorfor låret streiket)

      Slett
    2. (Hehe, unnskyld)

      Det er nok der det ligger, det er så forskrekkelig vondt at kroppen gjør alt for å unngå å legge seg på akupunkturbenken igjen... For å pådra seg lårproblemer vil jeg anbefale å løpe Skogsmaraton.

      Slett
  3. Ahh... dette var godt å lese. Når kroppen spiller på lag er det virkelig gøy å løpe! Dette lover godt foran halvmaratonen.

    Og jeg skjønner entusiasmen over det bugnende fatet med skogsgull, jeg fant det samme etter min nest siste langtur på lørdag. Bortsett fra at fatet var glass og soppen var øl... "Fordi jeg fortjener det"...:-)

    God trening videre!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja! Og så så deilig å ikke ha vondt noe sted, helt rart. Jeg våkner om morgenen og skjønner ikke hvorfor det ikke verker i leggen eller låret :)

      Hvordan går det med treningen din, da? Bra, antar jeg, siden du koser deg med øl etter langtur :D

      Slett
    2. Jo, takk, det går langsomt fremover. Plantar fasciit'en er nesten borte, så normale joggeturer går greit. Ble satt 4 måneder tilbake av hælen i vinter/vår, så høstens mål (Chicago i oktober) blir å forsøke og få en god opplevelse. All fartstrening har blitt satt på vent i år, fokus har vært på å få tilstrekkelig kilometer i bena til å klare en maraton. Ny pers på maraton får vente til neste år, Berlin-mara'ens 40-årsjubileum.

      Bortsett fra de lengste turene (hvor jeg må dopes med musikk for å holde motivasjonen) har jeg til tider en lignende følelse som i innlegget ditt: treningsturene nå er (skremmende) lystebetonte. En god følelse sånn på vei inn i høsten... :-)

      Slett
    3. Så godt å høre! Nyt det!

      Slett
  4. Høres ut som du har fått bra sving på treningen i det siste. Det burde love godt for halvmaraton i Oslo om noen uker. Ser til høyre på bloggen din at Skiløpet er ført opp. Skal du løpe det? Har lyst til å prøve meg på den jeg og. Skal prøve å få tatt meg en liten testløpetur i løpet av uken. Går det greit å løpe tror jeg at jeg blir å melde meg på. (Eventuelt kan jeg jo stille opp i kappgangklassen) Hvordan løpeformen er etter 3 uker med bare trasking og ingen løping kan jo bli spennende å se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg skal løpe Skiløpet på lørdag. De har barnepass, så det passer bra da jeg er alene med ungene til helgen. Bli med, da vel! Som du sier kan du jo bare gå, det har du jo fantastisk trening i nå :) Sikker på at du ikke har tapt for mye form med all den "traskingen"!

      Slett
  5. Så moro Astrid!Det er jo ikke utenkelig at all mengden, samt sakte-men-sikkert-metoden er det som skal til.
    Skjønner at det blir kniving om plasseringene i SkiLøpet ;-)

    SvarSlett
  6. Moro er rette ordet ;-) Glad på dine vegne for at du har kommet i sving igjen og virkelig har fått opp dampen og trøkket!! MORO!! ;-)

    SvarSlett

 
Blogglisten