Langtur og nytt stæsj

Det mest spennende først: nytt stæsj. Da lopeskjort.no spurte om jeg ville bli Løpeskjørt-ambassadør og teste ut produkter hadde jeg ikke veldig store samvittighetskvaler med å takke ja. Som de fleste nok har fått med seg har jeg allerede kjøpt et utall skjørt og andre plagg i denne nettbutikken, og kan i utgangspunktet anbefale den på det varmeste. Men det betyr jo ikke at ikke produktene som importeres bør testes - og derfor fikk jeg dette beltet overlevert for noen uker siden:

Drikkebeltet iFitness Hydra har to flasker à 240 ml, er laget i neopren og har både lomme til telefon osv. pluss løkker til to gels. Fra før har jeg brukt et enkelt Perfekta-belte; dette føltes umiddelbart litt tyngre, så jeg var usikker på om det kom til å sitte så godt som det loves i nettbutikken. Og den første gangen jeg prøvde det, skled det litt oppover magen. Men i går, før den ultimate testen - 16 km i forfeeeerdelig varme - strammet jeg det ekstra godt inn for å få det til å holde seg nede på hoftene.

Det var Ingrid og jeg som skulle løpe langtur. Ingrid skulle prøve sitt splitter nye drikkebelte - det holdt i nøyaktig femten meter før hun måtte snu og bytte det ut med mitt gamle Perfekta-belte, fordi flaskene hang løst og klasket (hallo?!). Jeg var spent på om mitt kom til å sitte bedre - og det gjorde det faktisk. Jeg hadde iPhonen i baklomma, så det kjentes litt tungt i begynnelsen, men det rikket seg ikke fra hofta, og flaskene var rimelig greie å få ut og ned igjen underveis. Etter hvert merket jeg ikke beltet i det hele tatt. Hvis jeg tenkte å løpe Badwater Ultramarathon ville jeg antagelig valgt et belte med flere flasker, men for vanlige langturer i vanlige temperaturer holder dette fint. Spesielt synes jeg det er praktisk med lomma (som også har gummiert ekstralomme til bankkort osv.) og ekstra plass til gels. Selv om jeg alltid har vært fornøyd med det gamle beltet mitt kommer jeg nok til å velge dette framover - først og fremst fordi det sitter mer behagelig på, men også på grunn av muligheten til ekstra oppbevaring.

Selv med vannflasker var det tungt å løpe i varmen i går, og jeg slet med høy puls i oppoverbakkene. Men det gikk, og jeg er alltid like lykkelig når jeg står ved Østernvann og vet at det bare er nedover - bortsett fra at denne gangen løp vi oppover igjen når vi var nede ved Fossum, til muren på den andre siden av vannet. Vi endte på 16,2 km, som er lengderekord siden jeg ble fornuftig etter påske. Jeg har sakte men sikkert økt lengden hver uke. Jeg kjente riktignok noen småvondter her og der mens jeg løp, men de er borte i dag, så det kan ikke ha vært noe alvorlig. Snittempo ble på 5.57, som er saktere enn vanlig med Ingrid, men så var det jo varmt. Det er uansett ikke noe anbefalt langturtempo for meg, pulsen blir for høy til det - men hvor farlig kan det være, når man løper tre ganger i uka?

Nå grugleder jeg meg til tirsdagens Ryeløp. Jeg skal perse, jeg må perse. Det bør gå. Men au! Det er kupert! Håper en todagers løpepause gjør meg klar for et skikkelig gjensyn med Kongeskogen.