søndag 13. oktober 2013

Fredrikstadmarka rundt 2013

Kan det virkelig være min fjerde Fredrikstadmarka rundt-rapport på fire år? Arrangørenes lister sier så. Jeg husker at det var sol og varmt det første året; deretter regnet det og jeg tryna og krampegråt fordi ingen spurte  hvordan det gikk; i fjor var det kaldt og jeg løp over all forventning. I år var det meldt strålende vær og selv om formen min umulig kunne være på topp gledet jeg meg til å være med.

Adelheid kom med toget fra Oslo, i tillegg kjente jeg Hanne Gro, Stian, Ingvild og selvsagt Torfinn og Régis. Pål-Helge var skadet, men kom for å heie. Det krydde av folk på FiF-huset - siden været var så eksepsjonelt godt ble det rekorddeltagelse. Detvar bare å skrelle av seg klær, jeg løp med skjørt og t-skjorte. Og det ble varmt. Helt utrolig, i midten av oktober.


Foto: fredrikstadif.no


Jeg startet veldig optimistisk. Fløy avgårde i begynnelsen av 1.50-puljen. Det føltes veldig greit - et par kilometer. Så kjente jeg at pulsen var høy og at jeg absolutt, absolutt ikke måtte brenne opp kruttet for tidlig. Jeg hadde finlest tidligere rapporter og visste at det verste kom mellom 9 og 14 km. Så jeg lot Torfinn, Régis og Hanne Gro løpe forbi mens jeg holdt meg kontrollert rundt 5.50 i snittid. En stund. Så kom terrenget, oppoverbakkene. Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte at det kom til å bli en tung dag. Men bare kom deg til Skihytta, 14 km, det klarer du, deretter er det bare å cruise nedoverbakke til mål...


Régis og Hanne Gro (foto: fredrikstadif.no)

Torfinn (foto: fredrikstadif.no)


Og på en eller annen måte kom jeg meg til Skihytta. Jeg gikk i alle oppoverbakkene, pulsen var helt ute å kjøre og jeg slet, men med en gang det kom et flatere parti gikk det bedre. Jeg løp forbi fotballgutter og menn med større armmuskler enn løpeferdigheter. Det føles alltid like godt. Dessuten kommer kilometermarkeringene for tidlig på Fredrikstadmarka rundt, i motsetning til de fleste andre løp. Hjelper også litt på moralen...

Skihytta. 6 km igjen, 1 t 28 min. Æsj... jeg har bare ikke krefter til å komme meg under 2 timer, det er umulig. Har jeg i det hele tatt krefter til å komme meg i mål? Cruise nedoverbakke, hva tenkte jeg på? Selv om underlaget er lett og det vitterlig går nedover, er beina tunge, tunge. Noen syklister kjører raskt forbi, og jeg tar meg i å ønske at de hadde kjørt på meg, så kunne jeg lagt meg ned og ventet på båre og myk sykehusseng... Jeg ikke bare går i oppoverbakkene, jeg sjangler. Det er så vanvittig tungt.

Men som alltid kommer man seg i mål. Og som alltid er det utrolig deilig etterpå, og det gjør absolutt ingen ting at jeg brukte nesten ti minutter mer enn i fjor. 2.02 er da helt fint. Det er tungt, og langt!

Arrangementet gikk prikkfritt for seg. 200 kr og man får alt man trenger - garderobe, toalett så godt som uten kø, smilende funksjonærer, startpuljer, presis start, merkede løyper, tre drikkestasjoner, drikkestasjon rett ved mål, rent vann, fin nål, og ikke minst korrekt tid umiddelbart etter målgang. Sånn skal det gjøres - takk!


Foto: Adelheid

18 kommentarer:

  1. He, he, legge seg ned og bli påkjørt...takk for tips.
    Men i sånne løp er det vel ikke noe annet alternativ enn å komme seg i mål for egen maskin. Og jeg synes du skal være fornøyd med vel gjennomført, og ikke sammenlikne med tida fra ifjor. Den nyervervede tittelen tynger liksom? ;-)

    SvarSlett
  2. Hehe, du har et hat/kjærlighet-forhold til Fredrikstadløpet tror jeg. Det er vel to år siden jeg var med, og ddu fikk noen veldig tøffe perioder da også. Det var vel da du egentlig KUNNE ha lagt deg ned og ventet på båre etter tryn...eller noe sånt.(?) Uansett, gratulerer med vel gjennomført. Håper å komme tilbake neste år - det var et veldig artig løp! (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er tungt hvert år, jeg bare fortrenger det ;) Den gangen du var med var nok den verste for alle, for da var jo været så skrekkelig. I går var det største problemet skarp motsol! Du får bli med neste år ja :)

      Slett
  3. Hihihi, ler fortsatt av "vær så snill og kjør på meg syklist"-tankene dine. Det betyr at du ga alt, og det skal du være stolt av.
    Takk for en superfin dag. Håper du kommer til hektene igjen fort. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva, tenker ikke alle sånn? ;) Ga åpenbart alt, for jeg føler meg fortsatt som en zombie!

      Slett
    2. Jo, vi har alle vært innom varianter av de tankene fra tid til annen. Det er på grunn av gjenkjennelsen man kan le av det. :-)
      Legg deg tidlig i kveld, det er en ordre!

      Slett
    3. Det er en ordre jeg følger med glede ;)

      Slett
  4. Bra jobba Astrid - det høres ut som et flott løp, tross alt;-) Litt som mitt Vassfjellet Rundt - jeg har sverget at jeg aldri skal være med igjen. Men, hva er vel slike løgner verdt?

    Grattis! 2:02 er fin fine tall:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant ;) Takk! En gang må du være med!

      Slett
  5. Skal tipse bygdehooligansen som letttjente penger i marka, bare å stille seg bak et tre og brase fram for å kjøre på de som ser mest slitne ut. Bonus hvis det kommer ambulanse eller ridende politi. Hey, kanskje jeg gjør det selv...

    Synes du løper svært fort til å ha doktorert i hele år.
    Så gratulerer. (kommer alltid til å forbindeFredrikstad med deg.)

    SvarSlett
  6. :-)

    Og når kommer du og deltar på løp i Fredrikstad da?? Har jeg ikke overbevist deg snart om at det er verdt turen?

    SvarSlett
  7. Hyggelig å hilse på deg! Må bare si at de løpeskjørtene er fine! Neste sesong kommer jeg helt klart i noe sånt. Vi snakket om at jentene i Fredrikstad Triklubb skulle gå til anskaffelse av disse! Stiiilig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det bør dere! Veldig morsomt å løpe med :)

      Slett
  8. Høres så fint ut det løpet, håper jeg får til å bli med neste år. Litt sånn Skaubygda? Flink er du! Gøy å konkurrere igjen? Har du tenkt ut noen langsiktige planer?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, litt à la Skaubygda! Bare mindre kupert :) Moro å være med på løp igjen ja. Langsiktige planer er foreløpig bare å perse så det synger på Fredrikstadløpet i april 2014!

      Slett
  9. Gratulerer det hørtes tungt ut, men du fikk meg til å ha lyst å prøve meg på det løpet neste år. Og jeg jeg har også lyst å bare legge meg, bli skadet og ha unskyldning til å bli båret til mål mange ganger i en del løp. (merkelig nok mest i 10km)

    SvarSlett
    Svar
    1. 10 km er jo det verste av alt, når man gir det man har :-) Bli med neste år, da vel!

      Slett

 
Blogglisten