Men idyllen ble selvfølgelig kortvarig. Det gikk ca. 3 minutter før jeg begynte å sutre. Bakkene var for bratte, skiene for glatte. Det var Régis sin skyld at sola var så varm, det var Régis sin skyld at vi ikke hadde med sekk jeg kunne legge lua i, det var Régis sin skyld at jeg er så svak i armene. Vi brukte sikkert en halvtime på de to kilometerne opp til Finnerud, og jeg var allerede lei. Det ble litt bedre da vi tok på rød swix, men da var det selvfølgelig Régis sin skyld at jeg fikk dårligere glid nedover.
Og sånn fortsatte det til Kikut. I mangel på sutrende unger måtte jeg visst ta den rollen selv. På Kikut var det selvfølgelig så lang kø at jeg ikke fikk de etterlengtede vaflene likevel... Men etter litt sipping klarte jeg heldigvis å skjerpe meg. Det er sant at jeg mangler både teknikk, styrke og trening, men når jeg først er ute i løypa en vakker søndag er det jo bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi valgte en annen løype tilbake til Sørkedalen skole, og denne var mye bedre. Endelig følte jeg at det gikk litt framover, og da et lite skylag dekket sola dukket smilet opp. Régis smilte enda bredere; nå er det jo åpenbart hvem som er familiens raskeste skigåer. Resten av dagen har jeg måttet minne ham på hvem som løper fortest!
.JPG)
Innlegg
All sutring kan jeg stort sett forstå, bortsett fra én: Det går ikke an å glede seg over at skyer dekker solen! Spesielt ikke i mars!! Kineserne kaller visstnok nordmenn for "sunflowers" fordi vi setter oss i sola så fort vi har anledning (noe som virker helt merkelig for dem). Slik er altså ikke du... Grattis med ny skitur i alle fall (c:
SvarSlettNei, det er åpenbart at jeg har en biologisk defekt; jeg blir krakilsk når sola begynner å varme. Jeg er veldig glad på vegne av alle dere andre, altså. Men kanskje jeg burde dra til Kina, hvis sol-sutringen min er mer akseptert der? ;)
SvarSlettStakkers mannfolk, de får jammen gjennomgå både her og der. Men dere kom dere jo både frem og tilbake, og det er vel det viktigste?
SvarSlettSer at dette tydligvis har vært helga for romantikk i treningsklær.
SvarSlett- du kan trøste deg med at du ikke er den eneste med sunflower defekt, selv om jeg nekter å emigrere til kina. Sola var faktisk alfor varm idag og lyset for sterkt, måtte ha både caps og solbriller bare for å helle ut vaskevannet.
(ja, sånn gjør vi på landet).
Forresten:
Den eneste måten vi overlever fellestreningene her i huset er å overhode ikke snakke sammen mens de pågår. Dundrende musikk og blikket i bakken, eller veggen, eller capskjermen.
Etterpå drikker vi vin og later som ingenting :-)
Haha. Gjett om jeg kjenner meg igjen. Hihi. Hadde en sånn tur for en stud siden. Jeg sutret hele veien. Slitsomt.
SvarSlettAnna: Det er det, og det var fantastisk godt å være tilbake og ta en varm dusj etter en litt strevsom tur!
SvarSlettIngalill: Vil du være med i Sur av Sterk Sol-klubben? Her er det lov å baksnakke sola av hjertens lyst, Soltilbedere Ingen Adgang!
Camilla: Godt å høre, jeg regnet egentlig med at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Det er noe med bakglatte ski, oppoverbakker og superpositive, raske medskiløpere som får fram drittungen i meg i hvert fall :)
jeg ler; ditt sutretryne :-))))))) men var dere begge enig om at det hadde vært en bra tur i etterkant?? det er jo det viktigste!!
SvarSlettOg i går hadde Tim og jeg en aldri så liten romantisk ikke-sportslig date (har vær få av dem!). Vi promenerte i sentrum og jeg sutret over at det var et skrekkelig kaldt gufs fra fjorden....men jeg klandret ikke Tim for det, kanskje jeg skulle gjort det?? ;-) Lol
Ja selvfølgelig skulle du gjort det, det er jo det vi har menn for ;)
SvarSlettVi var enige om at siste halvdel av turen var kjempefin, og at vi definitivt skal gjøre det igjen! Så så veldig galt gikk det vel ikke tross alt :)
Jeg melder meg inn i Sur av Sterk Sol.
SvarSlettMåtte vi mange medlemmer få :-)