søndag 29. juli 2012

Ro

Min tre uker lange periode uten barn er snart over. Godt er det, men jeg har i hvert fall utnyttet den til fulle. Ikke bare har jeg nytt å kunne være i fred i mitt eget hode uten stadige avbrytelser, men jeg har også trent mer enn vanlig. I hvert fall den første og siste uken; midt i mellom var jeg syk og måtte ta noen dagers pause.

Den siste uka har jeg ikke bare hatt barnefri, men jeg har plassert meg selv i fullstendig isolasjon hos mamma og pappa i Fredrikstad. Jeg har jobbet, løpt, spist, lest, sovet. Kapittel sendt til veileder, to krimbøker lest og ikke minst 49 kilometer unnagjort med joggesko. Nye, joggesko, til og med. Gaarder sport tømmer butikken og jeg fikk meg noen Saucony Phoenix 5 til en billig penge. Jeg vet ikke noe annet om dem enn at de er stabile, men de må være ganske lette, for så god løpsfølelse har jeg ikke kjent på evigheter.



Jeg sliter fortsatt litt med låret. Forrige uke tok jeg grep og bestilte time hos fysioterapeut på Nimi - for problemet løser seg åpenbart ikke av seg selv, hvile ser ikke ut til å hjelpe, og nå tikker klokken veldig raskt mot maraton i september. Når jeg ikke klarer å løpe mer enn 12-15 km, virker tretimersturene i oppkjøringsfasen, for ikke å snakke om selve maratonet, temmelig urealistiske. Det er ingen krise om jeg må omregistrere meg til halvmaratondistansen, men uansett er jeg nødt til å få gjort noe med dette problemet. Det hjelper å tøye, og kanskje fysioterapeuten har gode forslag til både tøynings- og styrkeøvelser som kan hjelpe. Uansett, da jeg hadde lagt på røret etter å ha bestilt timen ble jeg litt redd for at jeg ikke skulle ha vondt når jeg møtte opp. Er ikke det typisk, du har vondt i ukesvis, men når du først betaler svimlende summer til en som skal klemme litt på deg, så er alle smerter forsvunnet? Så for å få litt mer valuta for pengene, tenkte jeg å trene ekstra mye denne uka. Korte turer, men ofte. Det ble løping mandag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag. Tirsdag løp jeg raskt i tre pluss én kilometer, i går løp jeg intervaller (bokstavelig talt 4x4; fire runder rundt 2. dam som måler ca. 900 meter) og i dag løp jeg superrolig langtur (15 km). Tirsdag og torsdag var rolige "ekstra-kilometer". Jeg har ikke hatt noe særlig vondt, bortsett fra i dag da låret ble stivere og stivere etter 10 km og rett og slett ganske ubehagelig mot slutten.

Men jeg lar meg ikke vippe av pinnen. Jeg har nemlig lært én ting denne sommeren, og det er at man ikke trenger å løpe langtur for å få godfølelsen etterpå. Banalt, sikkert, men altfor lenge har jeg nektet å sette opp farten på kortere turer. Deltakelsen på Hovedøya rundt og Langøyene rundt viste meg at man også kan oppnå den ultimate lykkefølelse av å løpe 3 km, så lenge pulsen er høy nok. Det inspirerte meg til å løpe intervaller i går, og jammen gikk det ikke ganske greit. 4 runder er færre enn jeg løper på Treningscamp, men til gjengjeld holdt jeg tempoet oppe (ca 4.45-fart) på alle rundene, og jeg tok ingen snarveier. Heretter blir det tempo- og intervalløkt hver uke - og så får vi bare høre med Frk. Fysioterapeut hvor lange langturene kan bli.

14 kommentarer:

  1. Hey, så kult at du har oppdaget lykken ved å løpe kort og hektisk ;-) "Aldri så galt at det ikke er godt for noe" .... men du må selvsagt få sjekket ut det låret ditt ASAP! For det er selvsagt dumt at du ikke får løpt så mye som du ønsker! Og så liker jeg selvsagt at du har blitt Bosu core frelst du også hehehe vi er så grasiøse atte ;-) Skoene så forøvrig digg ut!! Lykke til, tvi tvi!

    SvarSlett
  2. At jeg ikke har oppdaget det før!!

    Ja, jeg har stor tro på Bosu core, bare vent om noen måneder, så twister jeg på ett bein oppå der ;)

    SvarSlett
  3. Jeg har også begynt å trene kortere ( så veldig lange turer har jeg aldri tatt) enn før, på grunn av vondt. Det er faktisk veldig bra, det også, ja!

    Håper det ordner seg med låret, slik at du får løpt maraton!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Lille søster!

      Vi får se hvordan det fungerer med kort kontra langt, begge to :)

      Slett
  4. Kanskje vi sees på NIMI? Jeg har heller ikke vondt nå bortsett når jeg løper, men når man vil løpe maraton må man passe på beina og hofte. Lykke til hos fysio. Du fikk i hvertfall trent i ferien

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, som løper bør man lære seg å sette pris på det man faktisk får løpt! :) Har tro på fysioterapeut, godt å legge problemet i noen andres hender i hvert fall! Lykke til du også!

      Slett
  5. 5 løpeturer på en uke er mye, og det høres bra ut at lårene ser ut til å tåle såpass (bortsett fra siste langtur). Jeg snylter gjerne på fysio-tips, siden vi kanskje har noen problemlikhetstrekk! Har for lengst begynt å tvile seriøst på min Berlin...

    SvarSlett
  6. :( Hva med en tur til fysioterapeut selv? Kommer akkurat derfra nå, betalte under 500 kr for diagnostisering, akupunktur og opplæring i noen enkle øvelser. Problemet mitt er visstnok svak hofteleddsbøyer på venstre side som fører til overbelastning av musklene rundt. Hun mente det burde kunne ordne seg i tide til maraton, så ikke gi opp du heller!
    Akkurat hvor er det du har vondt?

    SvarSlett
  7. Det er mange måter å oppnå godfølelsen på når det gjelder løping. Har god erfaring med det når det gjelder motbakkeløping. Der er heller ikke distansen særlig lang, men ingenting slår følelsen av å stå på toppen og skimte utover byen etter å ha løpt opp. Kjempegod trening er det også med motbakkeløping, en får virkelig opp pulsen uten at belastningen på beina blir så stor. Jeg er heldig og har en flott motbakkeløype rett utenfor husdøren. Den er 3,3 km lang med 350 meter stigning. Med andre ord ingen lang distanse, fort går det heller ikke, men som sagt ingenting slår følelsen av å stå på toppen etter å ha løpt opp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjempegod trening! Når jeg får orden på de vonde musklene skal jeg prøve meg på litt ordentlig motbakke jeg også, har bl.a. Wyllerløypa (der Oslos Bratteste går) i nærheten... :)

      Slett
  8. Her var det mye skummelt gett.
    Høy puls, oppoverbakker og innbitt intensitet.
    Hva skjedde med subbingen?
    Fortvilet rop fra den dype dalen.

    (veldig fint at du har fått tips til å ordne låret. Da kan du løpe maraton som planlagt mens jeg sitter på Akerbrygge og pimper, etter en forrykende 10km -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Men åh, subbing er SÅ 2011! Nå skal det gå fort og rødmusset ansikt etter trening er det eneste godkjente.
      - Men maraton er fortsatt in, så du slipper ikke unna!

      Slett
    2. (hehe)
      , det er bra at rødmusset og intenst er subjektivt, så kan man late som
      (uansett hvor mye man subber)
      Maratonet er ute for meg, spørsmålet nå er om det blir halv eller 10 - føler at jeg nesten ikke har trent siden mars.
      Blir mest kappgang.
      (også lurer jeg på om jeg ALDRI skal lære hunden å gå pent i bånd, oppoverbakker blir en lek når man blir trukket opp -)

      Slett
  9. Æsjda. Men halv i hvert fall, da!

    SvarSlett

 
Blogglisten