I går kom jeg på noe lurt! Hvorfor ikke slå to fluer i én smekk? Hvis man likevel skal jogge lange avstander, hvorfor ikke stikke innom sin beste venninne på veien?
I går hadde jeg ikke løpt på over en uke, pga. en intens bihulebetennelse/forkjølelse, og mye å gjøre. Jeg gledet meg derfor veldig til joggeturen i går. Lastet ned masse godmusikk på ipoden og skulle ta det med ro tur/retur Sagene hvor Inês skulle bli med en liten tur. Veldig enkelt og greit å løpe 20-buss-ruta. Men - det var så slitsomt! Jeg fikk så høy puls, hver gang jeg sjekket var den oppe i 183 og deromkring. Hallo? For litt jogging i 6.06-tempo? Riktignok går det litt i oppoverbakke hele tiden, men likevel... Det var utrolig demotiverende, jeg følte at jeg ikke hadde blitt det minste bedre siden Oslo Maraton i september. Anpusten og fæl hele veien, bare bena var som vanlig lette og fine. Men det holder jo ikke.. Nåja, spaserturen var i hvert fall hyggelig. Og hjemturen gikk mye bedre, da løp jeg i 5.30-tempo uten å bli mer sliten - i nedoverbakke, vel å merke ;) Ca 5 + 4,5 km løping, 5 km gåing. Gj.snittspuls 175+152+176, fart 06.06+12+05.32, 735 kcal!
2024 – sammanfattningen (april-juni)
for én dag siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar