Varmt gjensyn med kaldt regnvær

I går kom vi tilbake til Oslo igjen, etter 3 1/2 uke i Frankrike. Om jeg ikke fikk koseløpt så mye som jeg håpet på, var det likevel på alle måter en deilig ferie:

(1) På restaurant i Moustiers (2) Carolines seksårsdag (3) Ingrid trives på ferie!

Nå er jeg imidlertid veldig glad for å være hjemme igjen. Jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle som har vært i Norge i ferien og som gremmer seg over dårlig vær - men jeg må innrømme at for meg kom gråværet i dag som bestilt. Ingenting er som å kunne pusle inne når det er mørkt og kjølig ute...

Men trene hadde jeg merkelig nok ikke så veldig lyst til. Jeg var ganske bekymret for at feriens unnfallenhet hadde fått store konsekvenser for formen, noe jeg ikke hadde lyst til å få bekreftet... Satt og gruet meg hele dagen til å dra på Sats og hoppe opp på hamsterhjulet (er hjemme med jentene som har sommerferie). Da jeg omsider fikk mannet meg opp, viste det seg at MiniSats er stengt på torsdager og fredager i sommer! Slukøret måtte vi vende hjem, like skuffet alle tre. Den lille gnisten jeg hadde klart å tenne sluknet umiddelbart, og jeg hadde virkelig ikke lyst til å jogge i regnvær etterpå. Men det var jo ingen vei tilbake. Heldigvis - for det ble en kjempetur! Fikk godfølelselen med én gang, alt stemte - løpemusikken (som jeg tok ferie fra i hele juli), Aegisene (det var Saucony'ene som ble med til Frankrike pga. litt smerter i bena den siste uka før avreise), for ikke å snakke om temperaturen. Det føltes som om jeg har hatt et stort traktorhjul etter meg den siste måneden; endelig løsnet kjettingen! Og attpåtil hadde jeg brunere ben enn alle andre jeg møtte (første gang noensinne at jeg har brunere ben enn noen andre overhodet). Bedre start på en løpetur kan man neppe få. Og jeg fortsatte å kose meg i silregnet - sneglene holdt seg unna, de andre joggerne smilte og hilste, jeg løp i greit tempo uten å bli altfor anpusten, og da det var Bowies tur med "Life on Mars" i den slake nedoverbakken mot Frognerkilen ble jeg helt euforisk. I tillegg løp jeg ganske raskt til å være meg - de 6,5 km gikk i 5,30-tempo (klokken ble forvirret over forflytningen og fant ikke fram før ved Bygdøy sjøbad, så tallene er litt feil) - uten å bli særlig sliten. Jeg konkluderer med at ferien med all dovenskapen og de ekstra kiloene ikke har gjort så mye skade likevel - de få joggeturene må ha vært effektive (kjempehøy puls i varmen og mye jogging på sandstrand og i bakker/traper), og restitusjonen etterpå var vel særdeles god. I tillegg ble protein- og karbolagrene fylt til gangs. Så jeg er strålende fornøyd og innleder herved Høstsesongen. Det første store målet er Oslo (halv)maraton, som jeg håper å fullføre på under 2 timer; hovedmålet er Fredrikstadmarka rundt, et terrengløp på 20 km. Her er det ikke tid som gjelder, men å fullføre med stil.

Jeg tror jeg trenger å variere treningen litt, i tillegg til å øke mengden betraktelig. I dag har jeg tittet litt på forskjellige treningsprogram for halvmaraton, spesielt Anders Szalkai og Grete Waitz sine. Regner med at Janicke anbefaler Szalkai... Jeg er litt usikker, må se litt nøyere på programmene deres. Men dagens økt passet i hvert fall til Waitz' treningsprogram: 6 km kupert løype.

Nå er det tid for å tenne stearinlys og sitte under ullteppe og se på regnet som trommer mot stuevinduet (rødvinen er byttet ut med kakao). Stort bedre blir det ikke!